KØBENHAVN. Vi skulle lage en bok, Øystein Rottem og jeg, for de som ønsket å oppsøke steder i Danmark som norske og danske forfattere på et eller annet vis har hatt tilknytning til. Den ble det aldri noe av.
KØBENHAVN Vi startet et bokprosjekt sammen, litteraturprofessor Øystein Rottem og jeg, Dejlige Danmark – i forfatternes fotspor. Men Øystein rakk bare å skrive ferdig ett kapittel før han 5. desember 2004 måtte gi opp kampen mot kreften. Da døde også bokprosjektet vårt.
Øystein Rottem elsket sild og snaps. Dansk frokostkultur er verdensberømt. Det kunne Øystein Rottem virkelig skrive under på. Litteraturprofessoren og Dagbladets beryktede bokanmelder har spist og snapset seg gjennom 20 av de mest beryktede og velsmakende frokoststedene i København. Det ble det selvfølgelig bok ut av. Og selvfølgelig het den «Sild & Snaps» og ble en kjærlighetserklæring til danske matretter, underlige historier, brune krovegger – og skeive personligheter.
- Jeg flyttet til København i 1985, men kjente bare overfladisk til danske frokostvaner, fortalte han meg. - I alle år har jeg besøkt mine svigerforeldre i deres sommerhus, og jeg har ikke tall på alle de ganger vi har kommet til dekket bord, med alle de retter som hører til. Dansk frokost er god mat, det er selskap, det er hygge, det er øl og snaps, en kultur med rike tradisjoner som det er all grunn til å ta vare på.
- Det er viktig å slå fast at dansk frokost ikke har noe med norsk «frokost» å gjøre, fortsatte han. - Ikke sjelden møter jeg nordmenn på besøk i Danmark som tror at frokost er det første måltidet danskene inntar om dagen. Det er det ikke! Om morgenen spiser danskene «morgenmad». Frokost spiser de mellom 11.30 og 14.30 og svarer til det vi i Norge kaller for «lunsj». Men innholdet er ganske annerledes. Den består av et utall ulike typer smørbrød.
- De fleste påleggssortene krever rugbrød til, ja i Danmark tviler de på at barn kan vokse opp og bli store hvis de ikke spiser rugbrød. Reker serveres imidlertid på lyst brød, det gjelder også røkt laks, som også kan serveres på surbrød, det vil si bakt på kjernemelk eller andre syrnede produkter.
- Først spiser man sild, marinert og krydret. Deretter følger røkt ål og «Stjerneskudd» som består av en panert og en dampet fiskefilet. Deretter følger ribbe, frikadeller, fleskestek, marbrødbøf og leverpostei. Etter dette kommer kalde kjøttpålegg fra roastbeef til rullepølse og hønsesalat. Alt avsluttes med ost, enten en blåskimmelost eller «gammel ost». Dertil drikkes der rikelig med øl og snaps med en kopp kaffe til slutt.
Hvorfor Øystein Rottem skrev boken «Sild og Snaps»? Den er skrevet i takknemlighet til alle som gjør sitt for å holde den danske frokostkulturen i hevd.
Jeg husket vi virret rundt i København med omliggende herligheter, Øystein Rottem og jeg, vi ville skrive en bok om norske forfattere i København, vi raste rundt i disse norske forfatternes fotspor, Øystein Rottem skulle skrive om danskelivene deres, jeg om hvilke restauranter, cafeer, puber og museer vi måtte besøke på vår vei.
Vi skulle dekke hele Danmark, fra Camilla Collett i Christansfeld til Tarjei Vesaas på Amager og Herman Wildenvey i Amaliegade. Og ikke å forglemme Knut Hamsun i Sankt Hans gade. Vi skulle finne forfatternes ukjente stier, deres underligste historier og deres danske matvaner. Vi rakk å spise og drikke oss gjennom en lang rekke av de mørkeste frokoststedene før Øystein måtte melde pass.
Vi skulle også finne steder hvor de norske forfatterne ble født eller skrev sine bøker. Vi skulle finne steder hvor de oppholdt seg i kortere eller lengre tid. Vi skulle finne steder som hadde en særlig betydning for dem i deres litterære virke. De kunne vært gravlagt der, det kunne finnes en form for minnesmerkeretter dem, det kunne være hus, restauranter, slott, herrekroer, gravplasser, kirker, restauranter, museer osv som hadde tilknytning til dikterne.
Hvert kapittel skulle bli delt i to deler, den ene delen skulle litteraturforskeren Øystein Rottem ta seg av. Han skulle tegne et miniportrett av forfatterne med utgangspunkt i de stedene vi plukket ut.
Guiden gjennom livsnyternes Danmark skulle jeg ta meg av.
5. desember 2004 døde Øystein Rottem, bare 58 år gammel. Norge mistet en av sine dyktigste litteraturkjennerne. Lykken var at jeg selv hadde ham som lærer på Blindern. Han var en av universitetets dyktigste formidlere, og han var kunnskapsrik som få.. Nå ligger deler av vårt manus der og råtner. Men du verden så moro det var å jobbe med det. Savner deg og den danskstinkende pipa di, Øystein...
Slik presenterte vi bokprosjektet overfor forlaget:
Boka er tenkt som en guide for de som ønsker å oppsøke steder i Danmark som norske og norsk/danske forfattere på et eller annet måte hadde hatt tilknytning til. Vi vet at mange kulturelt interesserte mennesker er opptatt av slike ting, og boka er tenkt som en hjelp til lettere å finne frem, samtidig som den også vil informere om andre severdigheter eller interessante besøksmål på de samme steder.
Boka skulle bestå av 16 relativt korte kapitler, svarende til 16 forfattere. Forfatterne ble valgt blant de mest sentrale forfatterne i Danmark og Norges litteraturhistorie. Det viktigste for valg av forfattere, var deres tilknyttet til en bestemt del av Danmark,
Da Øystein Rottem døde samlet jeg et knippe kjente norske litteraturkjennere for å avslutte dette spennende prosjektet. Som en honnør til Øystein, skulle det bli.
Det prosjektet ble det heller aldri noe av. Forlaget Genesis ga opp og solgte seg til et forlag vi ikke ville ha noe med å gjøre.
Bokprosjektet Dejlige Danmark 3 - i de norske forfatternes fotspor i Danmark, ble arkivert. Det strandet, det forsvant, men originalmanuset har jeg fremdeles.
Her finner jeg også alle argumentene vi kom med. Vi var enige om at det var et genialt prosjekt,
Her er forfatterne som ble med på bokprosjektet etter Øystein Rottems død.
Dagne Groven Myhren – om HC Andersen
Lars Roar Langslet – om Ludvig Holberg
Liv Bliksrud – om Johan Herman Wessel
Øystein Rottem – om Knut Hamsun
Thor Arvid Dyrerud – om Søren Kierkegaard
Fredrik Wandrup- om Olaf Bull
Tor Lotherington – om Herman Wildenvey
Iben Sandemose – om Aksel Sandemose
Espen Haavardsholm – Johan Borgen
Tordis Ørjasæter – om Sigrid Undset
Erik Henning Karlsen – om Henrik Ibsen
Kristin Ørjasæter – om Camilla Collett
Tor Obrestad – om Aleksander Kielland
Martin Nag – om Sigbjørn Obstfelder
Janet Garton – om Amalie Skram
Takk for innsatsen, noen er døde, andre lever fremdeles, innleggene deres var utrolig spennende. Jeg beklager at det aldri ble noe av boken.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.