ODENSE. Vi dro til Odense på Fyn i Danmark for å gå i eventyrfortelleren HC Andersens fotspor. Sejle op ad åen, Sejle nedad igjen, det var vel nok en dejlig sang, den må vi ha` enda en gang, sang vi så det ljomet om bord på elvebåten H.C. Andersen. Det var som å seile gjennom en eventyrlig verden av barndomsminner og spennende eventyrstunder. Vi oppdaget en forvirret, men glad dikter.
EN REISE I HC ANDERSENS VERDEN. Eventyrdikteren over alle eventyrdiktere, H.C. Andersen ble født 2. april 1805. Han døde 4. august 1875, ble født i Odense og døde i København.
Vi innbilte oss et vi så den stygge andungen og nattergalen ved bredden av elven, vi så keiseren med sine nye klær. Det var som om vi satte oss på den magiske kofferten og fløy av sted, hjalp den lille piken med svovelstikkene, hun som tente sitt siste lys i den danske natten. Vi vred ubehagelig på oss da vi kjente erten i prinsessens seng, løftet hånden da vi hilste på den standhaftige tinnsoldaten, og vi så H. C. Andersen selv, forvirret, men glad, idet han løftet flosshatten da han rundet hjørnet og fortsatte inn i det gule barndomshjemmet i gaten Bangs Boder.
En merkelig mann denne H. C. Andersen. Høy, feminin og tynn som en fyrstikk, skranglete ble han kalt. Han var en komisk figur hvor han enn bodde og gikk. Slik oppfattet i hvert fall de unge kvinnene ham. Han var så «tåpelig at man bare ikke kunne unngå og le!», sa de. Han var så redd for sykdom at han på nattbordet hadde liggende en lapp hvor han for sikkerhets skyld hadde skrevet: Jeg er skinndød.
Vi slentret rundt i sentrum av Odense, i H. C. Andersens underlige fotspor. Over brosteinene der dikteren løp sine barnesko. Tidene var blitt mer moderne, men flere av bygningene og gatene var de samme som på eventyrdikterens tid.
Hans barndomshjem er et lite mursteinshus, som en gang lå midt i fattigstrøket, i Odenseslummen. Nå er det idyllisk her, men den gang bodde det tyve mennesker i dette huset, tett i tett, hele fem familier bodde her.
Huset hvor han ble født ligger i Munkemøllestræde. Her bodde han til han fylte fjorten år og flyttet til gaten Bangs Boder. I to små stuer i et fattigslig og lavt hus vokste han opp. Hit kom en gang spåkonen for å gi råd til den overtroiske moren da sønnen ville reise til København for å bli skuespiller og berømt. Spådommen slo til, han ble en berømt, men ulykkelig, mann.
H. C. Andersens fotspor førte oss videre. Hans statue står i Eventyrhaven, tett opp til St. Knuds Kirke. Her i Bispegården opptrådte han flere ganger for å samle inn penger til mat. Han ble døpt i denne kirken. Uten at han ble mer hellig av den grunn. Han var en sær mann gjennom hele livet, og ulykkelig forelsket i både kvinner og menn.
På Odense slott arbeidet moren som vaskekone. Moren vasket mens lille Hans Christian lekte med prins Fritz, som senere ble kong Frederik VII. På Gråbrødre hospital bodde hans sinnssyke farfar, og her døde moren, alkoholisert og dypt ulykkelig. Han fant roen i det som nå er blitt H. C. Andersen-skogen, som består av 163 eiketrær som er plantet slik at det ut som dikterens papirklipp «Solen som ansikt». Skogen inviterer til rolige aktiviteter den dag i dag.
H. C. Andersen elsket blomster. Helt fra barnsben av gledet han seg over morens urtehave, en altankasse som flommet over av alt fra vakre blomster til purreløk og persille.
På sine turer rundt til slott og herregårder på Fyn, lærte han om planter som den vanlige danske knapt hadde hørt om. I både romaner og eventyr dukket de underligste blomster opp. Rosen er en gjennomgangsblomst. Selvfølgelig har han fått en rød rose oppkalt etter seg. H. C. Andersen-rosen, som ble døpt av prinsesse Benedikte i 1986.
Den er blitt en av Danmarks mest populære roser.
TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: HC ANDERSENS HUS.