GURRE PÅ NORDSJÆLLAND. Det er ikke uten videre Nordsjælland i Danmark kalles Kongernes Nordsjælland. Vi besøkte alle slottene, fra Amalienborg Slot i København til Frederiksborg Slot, Kronborg Slot, Fredensborg slot til den aller eldste slottsruinen Danmark har, Gurre slottsruin. Guiden vår var Margrete-eksperten Ove Røsbak.
DRONNING MARGRETE 1 OG BARNDOMSSLOTTET GURRE. Vi tok sykkelen fatt, forbi pilegrimskirken i Tibirke, gjennom den romantiske lille byen Tisvildeleje og Tisvilde skov og helt til Asserbo Borgruin, som ble gravd ut i 1840. Etter en dukkert ved Tisvile Strand, fortsatte vi til restene av Valdemar Atterdags yndlingsslott Gurre før vi til slutt parkerte syklene ved de majestetiske veggene til domkirken i Roskilde og satte oss ned ved sarkofagen til Margrete den første.
Det var tid for å reise tilbake til dronning Margrete den førstes tid, hun som ble dronning av Norge.
Slottet Gurre lå som en spøkelsesruin vest for Helsingør. Og ifølge legenden skulle vi ved midnatt kunne høre hester vrinske og hover slå hardt i den lille borggården. Kong Valdemar døde her i år 1375.
Han elsket slottet så høyt at han inngikk en pakt med Gud om aldri å miste det: «Lad Herren beholde sit Himmerig, blot jeg må jage ved Gurre».
Blant Gurres ruiner «møtte» forfatteren Ove Røsbak kongens datter Margrete, kongsdatteren som ble dronning over både Norge, Sverige og Danmark. Resultatet ble boken «Margrete. Nordens dronning». - Jeg visste ikke noe om henne, langt mindre om tiden hun levde, fortalte han.
- Derfor tok jeg selv en liten tur til Danmark, til disse slottsruinene for å gå i fotsporene fra hennes barndom. Da jeg opplevde de vakre omgivelsen, hørte den vakre fuglesangen og så alle de staslige bøketrærne, bestemte jeg meg. Denne kvinnen vil jeg lære å kjenne.
- Borgen Gurre var et lite og kompakt slott, bygd på 1200-tallet, fortsatte Ove Røsbak. - Det hadde fire tårn som omkranset en kompakt mur og en vollgrav som gikk rundt slottet. Plutselig var jeg midt i dronning Margretes barndomsparadis. Her lekte hun glad i borggården. Her utviklet hun en trygg og tøff personlighet.
Hun var ikke store jenta, som voksen var hun ikke mer enn en meter og seksti høy. Og som jente var hun som jenter flest, hadde lyse lokker, var blåøyd og vilter og med en sterk vilje. Hun var sta som et esel.
- Hun giftet seg med den norske kongssønnen Håkon og kom til Oslo i 1363 og bosatte seg på Akershus slott. 34 år senere hersket hun over både Norge, Sverige og Danmark, og Kalmar-unionen ble inngått. Takket være sin helt spesielle personlighet overvant hun personlige tap, fiender og politiske motstandere – og ikke minst sin dårlige status som kvinne – for å nå sine mål.
Ove Røsbak fortalte videre om Margretes gode forhold til sin far, kongen. Og han lar fantasien løpe av stred. - Inn i borggården ventet lille Margrete på sin far: I neste nå knirker det i kjettingene, vindbrua daler, jerngitteret går opp og kong Valdemar kommer i dundrende galopp inn i borggården på den snøhvite hingsten sin.
Der triver han så hardt tak i tøylene at hesten steiler og danser på bakbena, men nå tripper Margrete ned trappen fra borgvernet, og hesten nærmet seg henne i skrittgang.
- Kongen bøyer seg ned og drar datteren opp til seg, og så bærer det ut over vindebrua igjen, ut over vegen mot Helsingør så støvføyka står, fortsatte Ove Røsbak. - Helt bort til vindmølla på bakketoppen rir de, og så stanser kong Valdemar hesten under vindmøllehjulet. Der står de en lang stund, er begge tause, hesten rikker seg ikke. Vindmøllehuset går. Så rir de sakte tilbake til borgen.
Sarkofagen til dronning Margrete ligger i Roskilde Domkirke og er et av høydepunktene i dansk middelalderkunst.
Vi fant gravfiguren av henne oppe på sarkofagen. Hennes drakt bar små bjeller, og var et typisk motetøy på den tiden. Stoffet i drakten var blitt vevd i Italia på begynnelsen av 1400-tallet.
Denne drakten ble stjålet av svenskene i 1659 og oppbevart sammen med annet dansk tyvegods i Uppsala. Under svenskekrigen ble den hentet tilbake.
Margrete ble gravlagt midt i koret ved en storslått begravelse som varte i tre dager. Til hver av domkirkens femti altre ble det skjenket en forgylt alterkalk og en kostbar alterduk som dronningen og hennes jomfruer selv hadde sydd.
Er det noe rart vi ble imponert?
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.