KRISTIANSAND. Ada Sofie Austegard startet Stine Sofies Stiftelse i august 2000 etter at hennes datter Stine Sofie ble brutalt drept i Baneheia i Kristiansand. - Å ha Pippi Langstrømpe som et fundament og som en helt fra barndommen, har gjort meg til en kjempende mamma. Jeg tror det er mye Pippi i meg.
BOKORMEN. Jeg var alltid glad i å synge og å bli sunget for, sier Ada Sofie Austegard, som er stifter og leder av Stine Sofies Stiftelse. Hennes datter Stine Sofie ble brutalt drept i Baneheia i Kristiansand. Stiftelsen arbeider for å beskytte barn mot vold og overgrep. Hun fikk i 2008 Kongens fortjenstmedalje i gull.
(Dette er en redigert og oppdatert versjon av Bokormen som står i VI OVER 60s novemberutgave - Vi over 60).
. Det var Margrethe Munthes sangbok Kom skal vi synge som skapte den sanggleden, fortsetter hun. - Det er morsomt å tenke på at i dag, i et moderne samfunn, er det mange som ikke liker den oppdragelsen boken representerer. For pedagogisk er den verken viktig, riktig eller til etterfølgelse.
- Til langt ut i 60-årene likte voksne ikke unger som skrek og ba dem rett og slett dra til Bloksberg om de ble fristet til å være barn, sier Ada Sofie Austegard, smiler og siterer: Du vet da, når du er sint og lei, så kan ingen bli glad i deg!
Margrethe Munthe ba også barna, med en hevet pekefinger, om å ta av seg luen når de kom inn i stuen: Ikke kast den, ikke sleng den, pent og rett på knaggen heng den! Tørk av foten din og gå stille inn.
- Samtidig må jeg si at jeg likte boken og melodiene godt og synger fra den ennå. Den har ikke ødelagt sanggleden min, jeg synes fremdeles at Vi har ei tulle med øyne blå, med silkehår og med ører små, er vakker. Og midt i fjeset en liten nese - så stor som så. Jeg hadde en trygg og god barndom med flotte foreldre, pappa var gruvearbeider i en kvarts- og feltspatgruve og mamma jobbet i Televerket. Pappa gav meg god klem hver kveld og kalte meg for hans lille prinsesse.
Margrethe Munthe skrev og samlet flere sanger som ikke er så omdiskutert. I dag huskes hun kanskje best for bursdagssangen Hurra for deg som fyller ditt år, På låven sitter nissen med sin julegrøt, Å tenk at gråpus har fire små, Å jeg vet en seter, 17. mai er jeg så glad i og Da klokken klang
Sammen med Bente Bergseth, stiftet Ada Sofie Austegard Stine Sofies Stiftelse i august 2000 etter at hennes datter Stine Sofie ble brutalt drept i Baneheia i Kristiansand.
- Stiftelsen arbeider med å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn, og for å ivareta de voldsutsatte barna og styrke deres rettigheter. Senteret er verdens første kurs- og mestringssenteret for barn og unge, som er utsatt for vold og overgrep. Det er 500 barn og unge på senteret hvert år. Her kan barna treffe andre med lignende erfaringer og leke, lære og mestre i trygge omgivelser. Barna som kommer til oss har hatt en tøff start på livet. En uke fylt av lek, læring og mestring er bare helt fantastisk.
KLIKKANNONSE VI OVER 60.
- Den første boka jeg leste selv, var om Pippi Langstrømpe, og Pippi har jeg hatt med meg hele veien da vi bygde opp Stine Sofies Stiftelse. Pippi sa så fint: dette har jeg aldri gjort før, så dette vil jeg sikkert klare. Hun har vært med meg hele tiden og i dag har jeg en organisasjon med 65 ansatte.
- Jeg har vært mye redd og gjort mye jeg ikke kunne klart selv, men har fått god hjelp av mange gode hjelpere. Å ha Pippi som et fundament og som en helt fra barndommen, har vært veldig bra for meg. Jeg tror det er mye Pippi i meg
- Pippi var sterk og klarte seg alene. Hun var egentlig et barn som hadde en trist barndom med verken mamma eller pappa. Men så klarte hun å skape seg et godt liv likevel. Astrid Lindgrens Pippi var inspirerte meg til å bygge opp en organisasjon helt fra bunn av. Det er blitt mitt gode liv.
- Lars Mytting skriver ufattelig godt, fortsetter Ada Sofie Austegard. - Etter å ha lest bøkene Hestekrefter og Svøm med de som drukner, ble jeg fristet til å besøke Shetland, håper jeg får anledning til det en gang. Og når jeg leste Hestekrefter var det som å kjenne lukten av olje når jeg gikk inn i garasjen hjemme, jeg synes nemlig det er gøy med veteranbiler.
- Og så er det den berømte vedboken hans, da, Hel ved. Jeg er nemlig veldig interessert i ved. Det er kanskje ikke så vanlig for kvinner å være så opptatt av ved. I oppveksten måtte jeg alltid hjelpe til med å hugge eller stable ved og jeg ser alltid etter fine vedstabler når jeg kjører langs etter veien.
- Lars Mytting er en utrolig flink forfatter og hans Heknetrilogi er fantastisk. Jeg går inn i den verden han skaper og kommer nesten ikke ut av den igjen. Men jeg stopper aller helst opp ved hans bok nummer to, Vårofferet.
Der blir vi kjent med løytnant Strømer som kommer til Messingdalen som ei lita bygd, her blir han kjent med lille Johanna som en etter hvert skjønner er utsatt for omsorgssvikt.
- Vårofferet er en av de beste bøkene jeg har lest og for meg var det fint å lese om det vennskapet Strømer og Johanna utvikler. Selv om lille Johanna er en oppdiktet person, vet jeg at mange som henne finnes dere ute i landet vårt.
Siden jeg arbeider hver dag med barn som har opplevd omsorgssvikt, vold og overgrep gav den boka meg også inspirasjon til arbeidet i stiftelsen og et sterkt ønske om å hjelpe flere barn.
- Jeg synes det er rart at ikke Vårofferet er blitt mer populær, avslutter Ada Sofie Austegard. - Det tror jeg Lars Mytting også tenker. Jeg anbefale den på det varmeste.
TEKST: ØYVIND RISVIK