AMELIA ADAMO: Ukebladenes ukronede dronning

Amelia 10_edited
Amelia Adamo. Foto: Øyvind Risvik.

GØTEBORG. Hva er meningen med livet, Amelia Adamo? - Når jeg står og banker på døren til Sankt Peter, blir det fest, han vil neppe kjede seg når jeg ankommer Himmelen, han vil bare si: Velkommen Amelia, nå skal vi ha det morsomt! Jeg tror ikke jeg har vært en ondt menneske, selv om det er mye jeg skammer meg over. 24. februar 2023 fyller Amelia Adamo 76 år.

KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT

Annonse 16q.jpg

 -----

Amelia 3.jpg

MINNER OG MENNESKER. Amelia Adamos M-magasin er magasinet for de som har fylt b50 år, og som vil fortsette å leve et rikt og spennende liv. Fokuset er relasjoner,, helse og økonomi og moter og kultur og skjønnhet og reiser er håndplukket for 50+-kvinenene. M er magasinet for den som vil leve lenge, de henvender seg til såkalte mappies, ”modne, attraktive pionerer”. Om jeg ikke tar mye feil er ordet en Amelia Adamo-oppfinnelse, det også.

Hun har en mening om det meste både i og utenfor bladet sitt, om det utleverende og nådeløse glamourlyset, om den viktige kjærligheten, de intime detaljene, den nødvendige hudkontakt, den vanskelige aldringen og den uungåelige døden.

Amelia 14.jpg

Ikke rart kritikken av Amelia Adamo er der fremdeles. Kritikerne kan være nådeløse. De beskriver henne som grenseløs og tøff, hun skiller ikke mellom jobb og privatliv, hun gjør magasinene sine til sitt eget utstillingsvindu. Hun spør gjerne sine ansatte om sexlivet deres, hvor ofte de gjør det og om det noen gang har skjedd utendørs. Det var aldri et kjedelig øyeblikk der Amelia Adamo er sjefen.

Amelia Adama har en skryteliste som er så lang som et godt år. Det har vanket journalistpriser og mye heder på henne, etter å ha vært gjennom så ulike aviser og magasiner som Aftonbladet, Veckorevyen, Amelia, Tara og for tiden i det godt voksne kvinnemagasinet M. Norske ukebladredaktører står i kø for å få gode tips om å lykkes i denne tøffe bransjen. Hun trives som ukeblad-dronninge, i det skarpe, generøse og utleverende flomlyset.

Amelia 2.jpg

- I Sverige sier man: vi kan godt være personlige, men ikke private, sa hun da jeg møtte henne for noen år siden i Gøteborg. - For meg er det ingen større forskjell, det personlige er det privat og det private er det personlige. Samtidig behøver jeg jo ikke gå til torvs med alt som skjer meg. Noe er for privat.

Jeg har sansen for denne dama. Så langt tilbake som i forrige århundre lærte hun meg ukebladets magiske verden, om hennes begrep åfanismen, i betydningen ”å f... det visste jeg ikke” og det å være en storyteller. Selv i min pensjonisttilværelse forsøker jeg etter fattig evne å leve etter det hun en gang lærte meg.

Amelia Adamo vendte sin italienske familie ryggen da hun var liten. Hun var datter av vaskekonen Elda, og sammen med mamma kom hun til Sverige ni måneder gammel. - I tretten års alderen forsto jeg at det var lurest å være svensk, med det italienske som en slags krydder, som en slags rosmarinbuske jeg kunne stelle med og få til å dufte, men ikke mer.

Amelia 4.jpg

Etter et par ekteskap, valgte Amelia Adamo å stå på egne ben. - Jeg hadde absolutt ikke tenkt meg å bli sammen med en ny mann, fortalte hun. – Jeg fikk ofte høre: Du er kvinne på over seksti, kjære Amelia, i den alderen finner du ingen nye menn. Men hva hender? Jeg triller over denne italienske frisøren, og det er som å vende tilbake til min lille hvitløksfamilie, til en ny italiensk mamma som passer på at jeg spiser ordentlig, og som fyller opp kjøleskapet. Det er flaks å finne en del av sine røtter på denne måten. Nå vil jeg gjødsle og ta vare på denne vakre planten, som min nye kjærlighet er. Vi har begge bodd lenge i Sverige, men har våre hjerter i Italia. Italia er vårt blod.

Noe av det viktigste for alle mennesker er å ha tilhørighet, å være nærme noe og noen. - Jeg tror veldig på hudkontakt, sa Amelia Adamo. - Jeg blir følelsesmessig utsultet om ingen tar på meg. Det er da jeg føler meg bra, føler meg vel. Barn og barnebarn som klemmer meg, er en utrolig gave. Kroppsnærhet er viktig, men det som er enda viktigere, er denne tilhørigheten, denne italienske tilhørigheten.

- Jeg kan selvfølgelig klappe på meg selv, men det er ikke det samme, lo hun godt.

- Da begrepet spa eksploderte i Sverige, skjønte jeg at mange kvinner ble alt for lite tatt på. De opplevde alt for lite hudkontakt. Det er et større behov for en annerledes hudkontakten enn bare å gjøre kroppen ren.

Amelia 11.jpg

Man må bare godta at kroppen bærer preg av alder, at det henger litt her og der og at rynkene er blitt mer tydelig, fortsatte Amelia Adamo. - Mange får kroppspanikk når de kler av seg første gangen for kjæresten. Men se på mennene, de tenker aldri på den måten. De bærer sine smakløse kropper uten problem, der vi kvinner må se så forferdelig flotte ut. Kvinnekroppen bedømmes og vurderes, den prates om og sammenlignes. Når det dreier seg om mannen, er det hans hjerne man helst prater om - eller lommeboken hans - og sjelden om hans kropp. Han kan tillatte seg å være tykk, at magen er stor eller at han har slappe muskler. Vi kvinner har slavet under tyngden av at vi har måttet se bra ut. Derfor lager jeg mine magasiner, jeg lager dem for disse kvinnene.

- Selv trener jeg ikke så mye, men likevel tenker jeg mye på hva jeg kler meg i, på hva jeg spiser. Jeg er disiplinert og tillater meg ikke meg selv å forfalle.

Kvinnoarvet-(Inbunden)_edited.jpg

Amelia Adamo grubler mye rundt det å bli gammel. Om hvordan verdenen vil bli for hennes barnebarn, hvordan hun selv vil takle den samme verdenen, og hvordan den siste tiden vil bli for moren. – Mamma på 91, er på aldershjem, sa hun, - hun er halvt dement og er ganske ulykkelig. Min moster på 90, er også gammel. Hun vil dø, men gjør det ikke. Jeg sier alvorlig humoristisk til henne: du får det til om du slutter å spise! 

- De lever ikke noe godt liv, min mamma og min moster. Jeg vil ikke selv leve et slikt halvt liv. Jeg foretrekker å se til de som bærer sine åtti år med stolthet, de som er ungdommelige og pigge, de som henger med. Et slikt levende menneske vil jeg også bli. 

- Hos mange finnes ingen gnist igjen i øynene. Personalet på de forskjellige aldershjemmene er fabelaktig, men de gir ofte opp når de merker at de gamle er ferdig med å leve. Selv ønsker jeg å dra til en klinikk hvor jeg kan si: Adjø verden, nå har jeg levd lenge nok, nok er nok.

 

Amelia Adamo er ikke redd for å innrømme at hun pynter litt på utseendet.

- Jeg har botox i pannen, sa hun, - det skammer jeg meg ikke over. Jeg satser på å komme i Guinness rekordbok. Jeg er over 70 år nå og har vært på hver eneste forsiden av magasinet M, i hele ni år.  

Nå holder hun bare til oppe i venstre hjørne. - Når jeg nå så bilder av meg selv, syntes jeg øynene henger litt for mye, og det bekymret meg. Jeg sprøytet inn botox over øyenbrynene, og har gjort det tre ganger, hver åttende måned. Det koster flere tusen hver gang, men det er verd hver eneste krone. Resten av ansiktet, med rynker og alt, får være.

- Når jeg ikke er coverkvinne lenger, da slutter jeg med botox

Amelia 16.jpg

Når min karriere går mot slutten, når alt «tystnar» og ingen menneske kommer og spør meg om råd lenger, når all glamour som er relatert til min stilling er over, vil bli en utfordring. Alt dette kommer helt sikkert til å forsvinne, men jeg kommer ikke til å ha det dårlig av den grunn.

- Jeg kan kjenne på det allerede nå, fortsatte Amelia Adamo. - Når jeg sitter hjemme, med føttene i fotbad, nyter jeg det på en annen måte enn tidligere. Jeg har begynt å venne meg til at det glitrende lyset vil slokne. Da tennes helt sikkert andre lys, lys som kanskje ikke glitrer så mye.

- Da ønsker jeg heller at kjærlighetens lys skal tennes. Jeg vil bli respektert for det mennesket jeg er, og ikke fordi jeg lager ukeblader.

Da Amelia Adamo startet magasinet M, tok hun tak i en glemt gruppe kvinner. Arbeidsgivere eller reklameverdenen vil helst ikke ansette kvinner over femti. - De er uinteressante som kjøpere, de er uinteressante som konsumenter, sa hun.

Amelia 17_edited.jpg
Amelia Adamo. Foto: Øyvind Risvik.

- Jeg ble disse kvinnenes frontfigur. Jeg ville vise at vi duger, at vi har verdighet. Det er en stille revolusjon som pågår. Vi er den første generasjonen kvinner etter krigen som har egen inntekt, som kan bygge våre egne liv, som kan oppfylle våre egne drømmer. En person som meg kunne gå foran og si: Se hvilken flott kvinne jeg er. Det finnes et fantastisk liv når man nærmer seg seksti.

Hva med det kompliserte livet?

- Jeg hadde et barn som døde, jeg har hatt menn som er døde, jeg er skilt. Smerte blir som en skorpe på livet, og den vil jeg ikke pille av. Jeg er blitt mer medmenneskelig, jeg kan forstå andres liv og deres slit.

- Når jeg er på bunnen, spør jeg meg selv: hvordan kommer du deg videre nå, Amelia? Og så viser det seg at det klarer jeg. Jo nærmere sykdom og død jeg kommer, jo sterkere blir jeg.

- Fikk jeg kreft, ville jeg umiddelbart slutte å arbeide. Jeg ville invitere mennesker jeg liker til huset mitt ved havet. De skulle få være der til de ikke orket mer. Jeg skulle fortelle om hvilket fantastisk liv jeg har hatt. Jeg begynner nesten å gråte når jeg snakker om det, det blir så virkelig for meg. Jeg tror jeg ville skrive et takknemlighetsbrev til alle sammen.

- Og så ville jeg sagt til barnebarna: Livet er fullkomment, vakkert og innholdsrikt. Det er en klisje, men det gjør ingen ting. Bruk dette livet for alt det er verd, vil jeg si. Det går opp og ned, men bruk det.

Hva er meningen med livet?

- Når jeg står og banker på døren til Sankt Peter, vil han si: Velkommen Amelia, nå skal vi ha det morsomt! Jeg tror ikke jeg har vært en ondt menneske, selv om det er mye jeg skammer meg over.

- Mamma sier at jeg er litt for rasjonell, det er kanskje min dårligste side. Jaja, nå får vi bare gå videre, sier jeg når det oppstår problemer. Den kjøligheten er nok en viktig del av min fremgang. Det er mye som bare renner av meg, og så går jeg videre. Fra et menneskelig synspunkt vet jeg ikke, men karrieremessig, er det en bra egenskap. Å leve ærlig er enklere enn å leve uærlig.

Mange er redd deg?

- For noen år siden hørte jeg nok at flere var redd meg, sa Amelia Adamo. - Jeg skriver fremdeles korte utrivelige e-mail. Det står ikke hei på deg i de mailene, nei. Jeg er kort og konsis der. Mange har nok et bilde av meg som en halvbitchete sjef. Jeg mener man må være kontant for å få resultater. Jeg kan ikke tulle med personalet. De må behandles med ærlig respekt. Jeg skulle gjerne ha modifisert meg litt, men jeg er litt for glad i min personlighet.

- Yrkessjalusi er noe jeg har opplevd gjennom hele karrieren. Det er mye misunnelse til andres fremgang. Men så tenker jeg, det er naturlig å konkurrere. Jeg er et konkurransemenneske. Jeg har vært i denne businessen i førti år, og vet hva det vil si å konkurrere. Her konkurrerer vi hele tiden.

- Jeg får også ofte spørsmål om drivkraften. I begynnelsen dreide det seg om penger. Jeg kom fra et fattig miljø og penger betydde mye. Da jeg var etablert, hva drev meg da?  Det var å være den beste, å ta vare på min situasjon, og gjøre den enda bedre. Jeg vil fremdeles ikke miste min posisjon som ukebladdronning. Jeg vil gå ned med flagget til topps. Det er min drivkraft…

TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK. ANDRE FOTOS: M

 

DittNorden.no

  • Adresse: Visit Drammen, Grønland 57, 3045 Drammen
  • E-post: post@VisitDrammen.no
  • Tlf.: 32 23 40 70

I samarbeid med VisitNorway og Visit Drammen

Annonsering

VisitDrammen / DittNorden er et destinasjons-byrå i samarbeid med VisitNorway. Vi publiserer artikler og omtaler på en rekke kanaler og mobile apper. Demografisk fordeling blant våre lesere er 46% kvinner og 54% menn. For info om innholdsproduksjon og annonsering, kontakt oss på telefon 32 23 40 70 eller e-post