_edited.jpg)
OSLO. Jeg møtte forfatteren Anne Karin Elstad bare et år før hun døde. Vi snakket om kjærlighet, sorg, savn, sykdom og om styrken hun arvet av moren. Anne Karin Elstad ble født 19. januar 1938 og døde 4. april 2012, 74 år gammel.
MINNER OG MENNESKER. Jeg snakker ofte med mor, spesielt når jeg har det vanskelig, fortalte Anne Karin Elstad, som mistet sin mor da hun bare var 12 år gammel. Og hun fortsatte: Nå må du hjelpe meg, sa jeg til henne. Da følte jeg at hun var der.
De døde er ikke helt døde før de som elsket dem er borte, er et godt utsagn, sa Anne Karin Elstad. - En del av savnet, er det å ikke kunne dele opplevelser med henne, både de vonde og gode tingene i livet. Jeg elsket min mor svært høyt, og var alltid redd for å miste henne da hun var liten. Jeg gråt ofte av engstelse når hun kom sent hjem.
Anne Karin Elstad husket godt da moren ble syk. – Jeg ble veldig redd, fortalte hun. - Det var på våren, hun hadde aldri vært syk før. Vi fikk aldri helt vite hva som feilte henne. Kreft var det ikke. Vi tror det var betennelse i leveren. En slik sykdom var skummel på den tiden. Hun ble operert på sykehuset, og fikk fjernet galleblæren. Det som skjedde etterpå var skjellsettende. Det sitter som spikret.
Anne Karin Elstad var bare barnet da moren døde. Femti år etter var minnene fremdeles intense - og gode. - Mor var 38 da hun fikk meg, fortalte hun. - Jeg husker henne som en typisk bondekone, en kvinne som hadde et slitsom og tungt yrke. Hun jobbet bestandig. Men hun var en flott kvinne, hun var nydelig da hun var ung. Hun var utrolig vakker. Morfar sa at Jenny var den flotteste tausa i hele Romsdalen.
Hun var en type som holdt familien sammen, og var både morsom, snill og omsorgsfull. Fedre hadde ikke store plassen i det huslige i den tiden, så det var hun som tok seg av familien. Hun var intelligent, og hjalp meg ofte med leksene. Selv skrev hun dikt da hun var ung.
- Jeg ble formet av hennes interesse for litteratur. Hun var dessuten ambisiøs på barnas vegne, og snakket ofte om at jenter skulle skaffe seg utdannelse. Jeg ble lærer/adjunkt, det var et yrke som tilfredsstilte mor.
Anne Karin Elstads mor døde i 1950, bare femti år gammel. - Hun var svært syk, det var fryktelig vondt å se på, fortalte hun. - Den dagen hun ble hentet til sykehuset, var det silende regnvær og blåst, mintes Anne Karin Elstad videre. - Hun vinket til oss, og smilte, far satte seg inn i bilen ved siden av henne, og jeg husker jeg tenkte at nå vet mor at hun ikke kommer hjem igjen. Ukene som kom var angst og fortvilelse. Det jeg husker mest var tausheten og uhyggen som var der, alltid.
- Jeg hadde håndarbeid på skolen da beskjeden kom. 6. november hentet onkel Ingvar meg med ordene: Du skjønne det vel no. Mor di dødd i natt.
- Alt som hendte denne fryktelige dagen, og de angstfulle ukene før, det er en film som er der. Jeg husker alt som hendte, ordene som ble sagt og det usagte. Jeg husker været, uhyggestemningen da vi gikk rundt hverandre i en ukjent taushet. Og jeg husker at jeg serverte pannekaker med flesk og blåbærsuppe den dagen mor døde fra oss.
Anne Karin Elstad sluttet på framhaldsskolen da hun var 14 år, og hun overtok husholdningen. - Jeg skulle holde orden på søsteren min og fire mannfolk, fordi jeg var mest vant til å hjelpe til hjemme, sa hun. - I dag ser jeg at det var et voldsomt ansvar for en 14-åring.
Sorgen ble en del av Anne Karin Elstads unge liv. – Denne sorgen var vanskelig å takle, sa hun. - Vi levde i et bondesamfunn hvor man ikke skulle vise sorg utad. Barna skulle skånes. Sorg var noe man ikke snakket om. Da mor døde, var hun borte. Jeg sørget veldig, men snakket aldri om det. Jeg var helt alene med min sorg. Vi vet jo i dag at slikt ikke går an. Barn skjønner så alt for godt hva som skjer når de man er glade i dør.
Jeg mistet en svært ung mor. I minnet mitt er hun fremdeles ung. Jeg ser henne aldri som en aldrende kvinne. For meg blir mor aldri gammel. Selv når jeg drømmer om henne, ser hun ut som den gangen. Jeg drømmer ofte om mor. Jeg innser nå hvordan hennes død har påvirket mitt liv og det jeg har skrevet.
Anne Karin Elstad debuterte som forfatter 38 år gammel. - Da ville mor ha vært 76 år, sa hun. - Jeg tenker ofte på at dette skulle hun ha opplevd. Hun hadde en sterk personlighet. Forhåpentligvis har jeg arvet denne styrken. Jeg kan være sterk når det røyner på.
Anne Karin Elstad ble 72 år gammel Hun ble født 19. januar 1938 i Valsøyfjord på Nordmøre og døde 4. april 2012.
Jobbet mange år som lærer/adjunkt før hun ble forfatter på heltid. Debuterte i 1976 med romanen Folket på Innhaug, som er den første av fire romaner i serien om Innhaug-folket. Titlene på de tre andre bøkene i serien er Magret (1977), Nytt rotfeste (1979) og Veiene møtes (1980).
Anne Karin Elstad er også kjent for serien om «Julie». Den første boken, Julie, utkom i 1993, og ble etterfulgt av Som dine dager er (1995), Lenker (1998) og Fri (2000). For romanen Odel, som ble en av de mest solgte bøkene i 2003, og I 1986 og 1992 ble Elstad rammet av hjerneslag. Hun var innlagt på Sunnaas sykehus for rehabilitering. Hjem (2006), ble hennes siste utgivelse, og hun mottok Den norske leserprisen. Hjem ble solgt i over 100 000 eksemplarer.
TEKST: ØYVIND RISVIK. PRIVATE ALBUMBILDER og ASCHEHOUG FORLAG