SØSTER ANNE-LISE STRØM: 60 glade år i Lunden kloster

ALSTRØM 3_edited
Anne-Lise Strøm. Foto: Øyvind Risvik.

OSLO. Anne-Lise Strøm er priorinne på Lunden kloster i Oslo. - Vi kan ikke gå ut og inn som vi vil. Likevel synes søstrene på Lunden kloster det er et deilig sted. Det er ikke lett der ute i den «store verden». Jeg er et lykkelig menneske, her på klosteret skal jeg være, jeg trives med kallet mitt - og med jobben min. Jeg trives med selve livet, selv om jeg ser at ikke alt jeg gjør er riktig.

ALSTRØM 4_edited.jpg
Anne-Lise Strøm. Foto: Øyvind Risvik.

MINNER OG MENNESKER. I klosteret tillates ingen å ha sitt eget privatliv. Heller ikke privat økonomi, og ikke installere seg med private arbeidsmidler som ikke er kontrollert av fellesskapet. Det holder kirken øye med. - Vi kan ikke sende søstrene ut på kino eller i selskap, sier søster Anne Lise Strøm, priorinne på Lunden Kloster i Oslo.

(Deler av denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).

Lunden kloster bok 2x.jpg

- Vi kan ikke gå ut og inn som vi vil. Likevel synes søstrene på Lunden kloster det er et deilig sted. Det er ikke lett der ute i den «store verden». Jeg er et lykkelig menneske, her på klosteret skal jeg være, jeg trives med kallet mitt - og med jobben min. Jeg trives med selve livet, selv om jeg ser at ikke alt jeg gjør er riktig.

ALSTRØM 2.jpg
Anne-Lise Strøm. Foto: Øyvind Risvik.

Kort om Anne-Lise Strøm (83)

Født: Oslo

Bosted: Hos de kontemplative dominikanerinnene i Maria Bebudelseskloster på Lunden i Oslo

Stilling: Priorinne, ble valgt til dette ledervervet første gang i 1980.

Karriere: Eksamen artium ved Katedralskolen, og forberedende. Ønsket å bli filolog og satset på skolevesenet, som lektor på videregående. Ønsket å undervise i språk og historie. Hun gikk i klosterutdannelse i Frankrike i årene 1961 - 1967 og avla sine timelige klosterløfter, det vil si for en avgrenset periode på tre år, 29. februar 1964, i Frankrike, og de såkalte evige løfter 18. april 1968 på Lunden. Hun var i årene 1992 - 1998 president i den franske føderasjonen for dominikanerinnenes klostre i Frankrike.

I 2008 ble hun tildelt Norske kirkeakademiers brobyggerpris. I begrunnelsen heter det at «hennes engasjement for medmennesker er like inderlig enten det gjelder medsøstre og medarbeidere på Lunden, mennesker som søker hjelp og veiledning - unge som gamle, troende som ikke- eller annerledes-troende, mennesker som faller innenfor eller utenfor samfunnet. Hun gjør ikke forskjell på folk - alle blir omsluttet med den samme interesse og omtanke...».

ALSTRØM 7.jpg
Med en himmel over er festskriftet i anledning sr. Anne-Lise Strøms 75-årsdag. Den er redigert av Elisabeth Solberg og sr. Hildegard Koch O.P. Boken er på 289 sider og er rikt illustrert. Den har 29 kapitler med svært variert innhold.

Jeg er et lykkelig menneske, her på Lunden Kloster skal jeg være, jeg trives med kallet mitt - og med jobben min, sa Anne-Lise Strøm da jeg besøkte henne på Lunden Kloster. - Jeg trives med selve livet, selv om jeg ser at ikke alt jeg gjør er riktig. Mitt problem er at jeg har for store krav til meg selv. Det har jeg etter min far…

Som barn reiste Anne-Lise Strøm verden rundt sammen med sine foreldre. - Jeg begynte som niåring å lese fransk på St Sunniva-skolen i Oslo, fortalte hun, - jeg lærte engelsk i Australia, og var lidenskapelig opptatt av det tyske språket, spesielt av den logiske oppbyggingen av grammatikken. Jeg er glad i alt som har med kommunikasjon å gjøre, og kirkehistorie interesserte meg fordi jeg tidlig ble konvertitt. Jeg ville finne ut av kirkesplittelsen. Jeg var så heldig at jeg til forberedende satt under kateteret til filosofen Arne Næss og teologen og biskopen, Kristian Schjelderup. De fascinerte meg, og jeg ville lære mer om deres tanker.

27 år gammel avla Anne-Lise Strøm sine evige løfter. – Jeg gikk i kloster tyve år gammel, og fikk en gradvis innføring i klosterlivet og dets struktur og konsekvenser over en periode på syv år. Den kunnskapen binder for all evighet. Jeg har valgt en livsvisdom som er basert på flere århundrer med erfaring.

Lunden kloster.jpg
Lunden kloster.

- Evangeliet er min viktigste leveregel, sa søster Anne-Lise. - Det er det glade budskapet om Guds kjærlighet og menneskers frelse, og løftet om et evig liv. Det som holder meg i gang, er målet om en gang å se Gud ansikt til ansikt. Samtidig lever han i oss, i sitt skaperverk, i kirken, i sjelens dype grunn. Lengselen som driver meg, er en absolutt forening med Gud. Jeg synes livet er meningsfullt, men lengter likevel etter Gud, og en dag skal jeg se ham ansikt til ansikt. Her på jorden skal jeg bli lik ham mer og mer, og jeg skal ta andre mennesker med i denne prosessen. Thomas Burene sier: ingen er uavhengig av andre, vi er avhengig av hverandre! Den som søker Gud trekker andre med seg. Livet i et kloster er interessant, givende og tilfredsstillende. Jeg kan ikke tenke meg et annet liv.

Det å ha gitt hele sitt liv til Gud, i absolutt lydighet, har gjort Anne-Lise Strøm åndelig kreativ. - Disse kreftene i meg blir en skapende energi, sa hun. - Jeg skriver ikke bøker og maler, men jeg lever likevel livet fullt ut, i kommunikasjon med andre mennesker, på en livgivende måte. Min oppgave er å få frem det beste i andre mennesker.

ALSTRØM 1.jpg
Anne-Lise Strøm: - Jeg har ikke søkt meg selv i noe av det jeg har gjort. Jeg har en indre drivkraft i å tjene andre mennesker og dermed tjene Gud. Jeg lengter meg ikke bort fra livet i det hele tatt. Foto: Øyvind Risvik.

- Mitt utgangspunkt har aldri vært å moralisere, belære, ikke påtvinge andre mennesker mine holdninger. Min erfaring har lært meg at hvert enkelt menneske, innenfor en viss ramme, skal få være seg selv. I klosterets felleskap får vi bringe frem det beste i den enkelte, og vi kan lære å kjenne oss selv, slik Gud har skapt oss. I klosteret skal vi ikke legge lokk på dette. Karriere er ikke noe for oss. Vi skal utfolde oss, innenfor evangeliets regler - og vanlige leveregler. Vi har en målsetning om å komme frem til den fullkomne kjærlighet.

Anne-Lise Strøm tror sterkt på klosterets plass i dagens samfunn, det å tjene kirken, gi sitt liv for den, og å være i forsoningens tjeneste. - Jeg ønsker å skape dialog mellom forskjellige mennesker og mellom forskjellige kirkesamfunn. Jeg elsker kirken, ikke først og fremst som institusjon, men som Kristi legeme. Jeg ønsker å fremme den.

Lunden kloster bokx.jpg
Lunden klosters jubileumsbok.

- Jeg har en begeistret natur, den er jeg født med. Jeg har en karakter og et temperament som gjør at jeg ser livet fra den gode siden. Jeg synes ikke livet er vanskelig å leve. Jeg har en åndelig veileder i et kloster i Irland. Han ler av meg og sier: det ser ut som du trives på kanten av de store utfordringer.

- Men jeg kan også være aggressiv, fortsatte Anne-Lise Strøm. - Det hender jeg blir sint. Har jeg ladet meg opp veldig lenge, sprekker jeg en dag. Det går ofte på urettferdighet, både overfor meg selv og overfor andre. Eller når jeg blir konfrontert med løgn og usannheter. Jeg går lenge og lurer på hvordan jeg skal gripe tak i det. Først spør jeg: er det noe med meg som gjør dette? Jeg tillater meg ikke å blåse ut før jeg vet om det er en frustrasjon som har med meg å gjøre.

- Jeg hadde en kravstor far som krevde mye, både på arbeidsplass og av oss i familien. Jeg har arvet noe av hans arbeidsmoral. Min far hadde ansvarsfull stilling i Selmer, som anleggsbestyrer i Australia. Folk jobbet veldig hardt for å holde kontrakten, for å få ting ferdig i tide. Han forlangte veldig mye av sine undersotter. En formann sa til ham: ”Nå orker jeg ikke mer”. Da svarte far: ”Stå på, i graven kan du hvile”. Det var ord jeg husker, jeg kan heller aldri hvile.

Hva gjør du når tingene på jobben blir for kompliserte?

- Da samler jeg enten rådet eller fellesskapet, og legger frem saken for de søstrene som har noe med dette å gjøre. Og så ber jeg om råd. Jeg spør dem om hvilke tanker de gjør seg, og hvilke utveier de ser. Trenger vi rådgivning, henter jeg inn opplysninger for å kunne belyse saken. Det er jeg som skal ta en avgjørelse, men gjør ingen ting uten en avstemning, konsultativ eller avgjørende. Dette er noe som skjer hele tiden. Nå holder vi på med renoveringsprosjekt, da kan jeg ikke ta et skritt uten en avgjørelse sammen med fellesskapet. Vi fungerer ut fra et demokratisk system. Søstrene har alltid medbestemmelsesrett og skal alltid konsulteres før en beslutning blir tatt.

- Er det konflikter på det personlige plan, sammenkaller jeg også dem det gjelder, de får legge frem sine synspunkter, forklare hva som har skjedd. Det skal alltid være en åpen dialog. Jeg skal være upartisk, og forsøke å finne frem til en felles beslutning som begge kan være fornøyd med. Går ikke det, må jeg, som det står i Bibelen, tilkalle flere, og i siste instans henvende meg til våre overordnede i ordenen. Dette skjer sjelden eller aldri. Som regel løses vanskeligheter fort og enkelt og for oss er det viktig å be om tilgivelse, og å tilgi!

- Annet hvert år har vi en kanonisk visitas, en kirkerettslig visitas som skal sjekke tilstanden både økonomisk og moralsk. Visitatoren snakker med hver enkelt i klosteret og danner seg et bilde om fellesskapet lever med en religiøs kvalitet. Søstrene skal ikke etablere egne krav, egne behov og egne eiendeler på bekostning av fellesskapet. Vi har alt felles og beslutninger må tas i fellesskap.

- Er det en av søstrene jeg ikke kan jobbe med, må jeg snakke med vedkommende. Min innstilling er at vi aldri gir opp med å finn en løsning. Vi er jo her på livstid. Det skal bli en ekstremt vanskelig sak om noen blir vist bort fra klosteret. Med en åpen dialog kan det meste løses.

I Lunden Kloster tillates ingen å ha sitt eget privatliv. Heller ikke privat økonomi, og ikke installere seg med private arbeidsmidler som ikke er kontrollert av fellesskapet. Det holder kirken øye med.

- Vi kan ikke sende søstrene ut på kino eller i selskap. Vi kan ikke gå ut og inn som vi vil.

Søstrene på Lunden kloster synes det er et deilig sted. - Det er ikke lett ute i den ”store verden”, sa Anne-Lise Strøm. - Sekulariseringsprosessen skremmer meg, den økonomiske korrupsjonen skremmer meg. Jeg sitter her og føler livet må være vanskelig for de som er utenfor. Å få ender til å møtes, det å takle familielivet. Det er alt for mange som lever på bekostning av hverandre, beslutninger som blir tatt, går ofte ut over de fattige.

Hva gjør du når livet blir for komplisert?

- Jeg ber, og jeg har en åndelig rådgiver som hjelper meg å fokuser på det vesentlige, og en psykologrådgiver som lærer meg å stille de rette spørsmål, og finne en forsvarlig måte å løse konflikter på. Vi er fem nasjonaliteter som skal leve sammen år etter år.

I 1967 skjedde det noe som påvirket søster Anne-Lises liv. Foreldrenes hus brant ned, og nevøen på åtte år ble kjørt til sykehus med annen grads forbrenning. Anne-Lises søster, Mia, hadde vært alene hjemme med gutten.

- Sjokket jeg fikk da det brant, utløste en depresjon, sier hun. - I bunnen ulmet en dårlig samvittighet for de problemer mor hadde fått da jeg gikk i kloster. Jeg følte at jeg hadde sviktet mine nærmeste.

Da hun var i førtiårene gikk Anne-Lise Strøm i terapi. - Den dårlige samvittigheten som jeg ikke fikk bearbeidet i dybden førte til jeg begynte i terapi flere år senere. Den rørte ved mange ting i barndommen, og ting jeg hadde opplevd før brannen.

- Skriftemålet er også terapeutisk, da kan vi åpne oss om hva vi bærer på av personlige byrder. Utfordringen er hvor mye vi skal belaste andre med våre byrder. Å leve ut sine frustrasjoner skal ikke gå ut over fellesskapet. Jeg går ikke mer i terapi, men jeg kan rådføre meg med en fornuftig psykolog når jeg må takle medarbeidere. Ikke for å ”takle” den andre personen, men innrette meg slik at det oppstår en god dialog.

- En eller annen gang i løpet av dagen går en vanlig toppleder hjem, fortsatte Anne-Lise Strøm. - Arbeidsdagen kan være lang, den kan vare ut i de små timer. Men uansett tidspunktet på døgnet, når jobben er gjort, går lederen hjem.

Lederen i et kloster, priorinnen, går aldri hjem. – Klosteret er mitt hjem, sa hun. - Søstrene i klosteret er alltid til stede. I likhet med andre ledere, har jeg som priorinne ansvaret for at økonomien går i hop, at arbeidsoppgavene blir løst i forhold til målsetting og tidsplan. At medarbeiderne får utviklingsmuligheter, oppmuntring og ros, og blir holdt løpende orientert om ledelsens planer for virksomheten.

For priorinnen i et kloster er dette bare en del av oppgaven. Et klosterliv er ikke et menneskelig ”prosjekt”. - Minst like viktig er det at priorinnen har omsorg for søstrenes kontemplative liv og stadig fremmer enheten i kjærlighet. Jeg skal også sørge for at søstrene har det de trenger av materielle ting, slik at de ikke får lyst til å leve et slags privatliv for seg selv.

- Ledere bør være forsiktig med å dele sine problemer med andre. Du må ikke la medarbeiderne få svi for de forproblemer du ikke selv har løst. Man må se seg selv og vite hvor man selv svikter, og ikke skylde på andre.

- Ledere skal ikke fortelle om sine nederlag. Jeg reagerer på at så mange gjør det. En priorinne skal ikke utlevere seg selv med sine personlige ting, det går ut over autoriteten. Alle vet at man har ting gjemt i fortiden, men skal dele dem med andre. En alkoholiker behøver ikke fortelle til alle at han sliter med alkoholen. Klarer man å løse det selv, har ingen andre noe med det. Jo mindre man sier, jo bedre er det. Enkelte mennesker legger fra seg sine byrder fordi de ikke orker å ha ansvar for seg selv. De legger byrden over på andre, og det er urettferdig. Jeg sier, dette må du løse selv, og jeg kan også si: jeg skal be for deg!

- Man skal i hvert fall ikke utlevere andre mennesker. Det er blitt en trend til å grave til bunns i alt. Det kom en sjokkerende rapport fra Irland; mange prester skal straffes for seksuelle overgrep. Jeg sier ikke at det er usant det de beskyldes for, og de må også ta ansvar for det de har gjort, men jeg føler det er en slags ”kristenforfølgelse” i dette. Skal man legge alt ut i det offentlige og straffe et helt kirkesamfunn?

- Jeg kjenner ordenssøstre i Irland som i alle år har hatt ansvar for skoler og internater. Dette ansvaret var pålagt dem av staten. Det var ofte søstre uten utdannelse som måtte ta oppgaven med å oppdra barn som kom fra vanskelige miljøer og vanskelige livssituasjoner. Som i samfunnet for øvrig, hendte det at barna fikk pryl.

- Jeg gikk selv på skole i Australia, hvor vi ble prylt, uten at det har plaget meg, jeg har ikke hatt vondt av det. Men tiden har jo forandret seg meget siden denne gangen.

- Jeg har opplevd etterkrigstiden, hvor vi som barn ble overlatt til oss selv. Vi gikk på skoler hvor lærerne holdt kustus, hvor vi lærte hvor grensen gikk, og vi hadde respekt for de overordnede. Som ung kom jeg inn i et klosterregime som var gammeldags. Jeg tok ikke skade av det, men samtidig ville jeg ikke at det skulle bli slik når jeg selv ble priorinne.

- Jeg har sørget for at det strenge regimet fortsatt ikke skulle brukes i vår kommunitet. Vi har likevel regler å leve etter, og de er vi enige om. Den lydigheten befrir oss, og gjelder like mye meg som andre. Vi må være lydig overfor avgjørelser vi har tatt i fellesskap.

- Lydighetsløftet er noe som skaper enheten i klosteret, og gjør beslutningene effektive. Det som blir besluttet i fellesskapet, er lett å gjennomføre. Vi er forpliktet til å holde våre løfter.

Vennskap betyr mye for meg, jeg har masse bekjentskaper og mange kontakter. De som er mine beste venner er de som har stått sammen med meg i både gode og vonde dager. Et polsk uttrykk sier at: for å vite om du har en god venn, må du ha delt en tønne salt med vedkommende. Jeg må stole på og vite at mine venner elsker meg uansett. For å vite at man har en god venn, må du oppleve at vennen aldri svikter deg.

LUNDEN KLOSTER

Øvre Lunden 5

NO-0598 Oslo

Norge/Norway

Telefon: (0047) 23 19 44 20

E-post: kloster@lunden.katolsk.no

TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK

DittNorden.no

  • Adresse: Visit Drammen, Grønland 57, 3045 Drammen
  • E-post: post@VisitDrammen.no
  • Tlf.: 32 23 40 70

I samarbeid med VisitNorway og Visit Drammen

Annonsering

VisitDrammen / DittNorden er et destinasjons-byrå i samarbeid med VisitNorway. Vi publiserer artikler og omtaler på en rekke kanaler og mobile apper. Demografisk fordeling blant våre lesere er 46% kvinner og 54% menn. For info om innholdsproduksjon og annonsering, kontakt oss på telefon 32 23 40 70 eller e-post