OSLO.. Anne Marie Ottersen fyller 80 år 29. april 2025. Jeg møtte den populære skuespilleren til en prat om et langt liv på scenen. Det endte med at vi i stedet snakket om meningen med dette kompliserte livet. - Når man får en alvorlig sykdom, gir det noen perspektiver i livet. Bank i bordet, det gikk bra. Men jeg ble forandret. Jeg ble veldig glad i å leve, jeg ble opptatt av de små tingene rundet meg, jeg ser så mye mer, jeg opplever.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT
-----
MINNER OG MENNESKER. Jeg skulle intervjue Anne Marie Ottersen om et langt liv på scenen, om en intens karriere på Nationaltheatret, i Fjernsynsteatret og Radioteatret. Om de tre filmene Hustruer, Fredrikssons fabrikk, Amalies jul og en hel haug andre forstillinger. Det ble heller en prat om livet, om hva som er meningen med dette kompliserte livet.
Gjennom en minnenes artikkelserie ønsker jeg å presentere mennesker som gjennom de siste tiårene har gjort sterkt inntrykk på meg. Anne Marie Ottersen er en av mine favorittskuespillere. Jeg har fulgt henne i over 40 år, og blir aldri lei dette sprudlende mennesket, som fyller 80 år 29. april 2024.
Meningen med livet, ja det kan du spørre om, sa hun. - Jeg er nysgjerrig på alt som er utenfor meg, og prøver å prøve å forstå hva som foregår. Vi lever i en sammenheng, på denne lille kula i det enorme universet.
-----
SIDEN SIST
hjernesvulst og frykten for demens
Jeg finner igjen Anne Marie Ottersen i Norsk Ukeblad. Hvor hun snakker om den gangen hun ble rammet av hjernesvulst. Hun kollapset på hyttetur, etter å ha fått to epileptiske anfall. Hun ble sendt på sykehus hvor hjernesvulsten ble konstatert.
Anne Marie Ottersen fortsetter: Min svulst lå innenfor hjernehinnen og ut mot skallen. Den var heldigvis godartet. (Les mer om dette i artikkelen lenger ned).
Og hun fortsetter: Det er klart opplevelsen har satt sine spor. Alle de hverdagslige tingene i livet fikk plutselig mye større betydning. Den lille stunden på benken i parken med blomster og fuglene.
Hun forteller også om frykten for demens. - Jeg og Lasse (mannen hun giftet seg med for 34 år siden) har venner som er blitt demente. Det gjør vondt å se, og for meg er det min største frykt.
Anne Marit og Lasse har ti barnebarn. Og i feriene reiser de til den greske øya Antipatos, hvor de kjøpte hus for vel 30 år siden og stedet er blitt et samlingssted for familien.
---
(Artikkelen under er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).
- Bonusbarnebarna kaller oss Beste-Marie og Beste-Lasse, fortalte Anne Marie Ottersen meg. - Barn og barnebarn er meningen med livet, det er livets dessert.
- Min sterke side er at jeg er utadvendt, jeg er glad i å prate, sikkert er til irritasjon for noen, men som jeg setter pris på. Jeg er utholdende, og kan stå i ting. Er det vanskelige perioder i livet, blir jeg sterk og tåler mye. Jeg venter alltid på noe positivt rundt neste sving.
Samtidig er jeg engstelig for å gå på en vegg rundt neste sving, fortsatte Anne Marie Ottersen. - Alle liv inneholder vanskelige perioder, også mitt. Heldigvis dukker ikke depresjonen opp. Alle vet vi at vi en gang skal dø, noe jeg selvfølgelig ikke har lyst til, men jeg blir ikke deprimert av den grunn.
KLIKKANNONSE SMAKERIET GEILO
I 2007 ble Anne Marie Ottersen for full fart kjørt til sykehuset. Hun fikk to epileptiske anfall på en påskeferie sammen med familien. – Jeg fikk sjokk da det ble påvist hjernesvulst, sa hun. - Når man får en alvorlig sykdom, gir det noen perspektiver i livet. Bank i bordet, det gikk bra. Men jeg ble forandret. Jeg ble veldig glad i å leve, jeg ble opptatt av de små tingene rundet meg, jeg ser så mye mer, jeg opplever.
Anne Marie Ottersen har alltid vært en livsglad jente. Da hjernesvulsten ble oppdaget, forsterket livsgleden seg. - Jeg ble glad av bare å se på trærne, se på bladene som faller ned, fuglene som synger eller en liten kaffekopp på en benk i parken. Det ble ikke de store spektakulære tingene som opptok meg, jeg ville være til stede her og nå.
- Det er mye jeg ikke har kontroll på, men jeg prøver å skape en orden i kaoset, sa Anne Marie Ottersen, - jeg vet at jeg har en stakket stund igjen
Jeg er glad for at jeg er den personen jeg er, og har egenskaper som gjør at jeg klarer meg relativt bra, fortsatte Anne Marie Ottersen. - Det er jeg ydmyk overfor. Jeg tåler en del selv om jeg noen ganger gjør meg sterkere enn er jeg. Det finnes mange mennesker som har gått gjennom alvorlige ting enn meg og står i det. Det er mennesker som lider i verden, som lever i krig og redsel. Dem ser jeg opp til. De må klare det.
- Jeg vil kjempe for at vi ikke skal kaste ut barn fra landet vårt, barn som har vært her lenge og er etablert i Norge. Det er hårreisende å se at slikt skjer. Jeg skjønner at vi ikke kan ha all verdens lidende folk her i landet, men vi må se den andre veien også. Det er forferdelig mye krig og ondskap der ute i verden. Urettferdigheten mot barn skulle jeg gått i hundre demonstrasjonstog for.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK