_edited.jpg)
OSLO. Arild Hervik opplevde bevegelsene til CP-rammede Finn Carling som estetiske, forfatteren som var født med alvorlig cerebral parese, skriver om skammen over å være funksjonshemmet på 50-tallet i Kilden og muren og I et rom i et hus i en hage. Nå mestrer Arild selv skamfølelsen ved å være funksjonshemmet.
KLIKKANNONSE VI OVER 60
-----
MINNER OG MENNESKER. I 1999 fikk Arild Hervik diagnosen IBM, som er en uhelbredelig sjelden muskelsykdom som ikke er dødelig, men som man kan leve lenge med dersom man mestrer det psykisk at mange muskler bare svinner hen.
- Jeg visste at jeg ville sitte i rullestol i løpet av fem år, forteller han. - Sommeren 2000, før jeg ville ende i rullestolen, inviterte jeg ungdomsvennene mine til et møte i Stavanger. Vi gikk en tur på Solastranden utenfor Stavanger. Der rant det bekker i sanden som vi måtte hoppe over. Jeg gikk sist for at de ikke skulle se at spensten min var helt borte.
Finn Carling, som er født med alvorlig cerebral parese, skriver om skammen over å være funksjonshemmet på 50-tallet i Kilden og muren. I første delen av boken forteller han om en ung kvinne som hadde klumpfot.
- Han forteller om da hun forsøkte å ta livet sitt med sovepiller, sier Arild Hervik. - Dette selvmordsforsøket var en skam for familien, men hun ble reddet. Finn Carling forteller at han satt ute på terrassen da legen kom kjørende i full fart ned til sjøen. Flere hoppet i vannet, og til slutt fant de kvinnen.
- Finn Carling glemmer ikke skriket fra jenta da hun oppdaget at hun var vekket til live igjen. Hun ble innlagt på sinnssykeasyl som det het den gangen, og der døde hun.
- Carling ble psykolog og forfatter og ble omtalt som vanfør. Selv gode bekjente sa at de opplevde det som avskyelig å se ham bevege seg.
- Jeg hørte ham engang lese fra en annen av sine bøker, I et rom i et hus i en hage, og opplevde bevegelsene hans som estetiske.
I 1969 møtte Arild Hervik første gang møtefilosofien til Martin Buber som har skrevet boken Jeg og Du. – Jeg var i militæret og møtte en som hadde skrevet hovedfagsoppgaven sin i pedagogikk basert på Martin Buber. Der og da fikk jeg det filosofiske grunnlaget for den gode samtalen.
- Martin Bubers bok ble skjellsettende for meg. Dette er et kort filosofisk verk, men likevel vanskelig å forstå. Jeg hadde da lest økofilosofi grunnfag med indisk filosofi som fordypningsemne.
- Martin Buber, med bok Jeg og Du, hadde en filosofisk plattform inspirert av nettopp indisk filosofi, samt Sokrates, Kierkegaard, Nieztche og Freud. Han var også inspirert av poesien hvor Goethe stod sentralt. For meg har boken først og fremst betydd noe for å forstå kilden til den gode samtalen.
- Den gode samtalen krever tillit til et andre mennesker, full åpenhet og at man utvikler evnen til å lytte og har innlevelse i tankene til den man kommuniserer med. Det krever også hengivenhet til kommunikasjonen og at man er villig til å gå helt opp i øyeblikket.
- Man trekker seg ikke ut når den gode samtalen utvikler seg, men tillater at man kan bevege seg innenfor den innerste grind og åpner rom man ikke har visste om.
- Martin Buber skiller mellom Jeg Du som den rene relasjonen og Jeg og Det-relasjonen som man er helt avhengig av for å utvikle samfunnet og institusjonene, sier Arild Hervik. - Men for at man skal utvikle et samfunn basert på humanistiske verdier, er man helt avhengig av at lederne også utvikler Jeg og Du-relasjoner, som er mer tilknyttet følelser.
- Martin Buber skriver at helt siden tidenes morgen har menneskene hatt Jeg og Du relasjoner, forteller han videre. - Det er knyttet til at menneskene alltid har vært utstyrt med empati og Jeg og Du relasjonen oppstår i den følelsesmessige verden.
- Martin Buber henter i siste kapittel inn et gudsbegrep, hvor han var inspirert av indisk filosofi og det buddhistiske gudsbegrepet. Det er mange tolkninger av hans korte bok, og det er skrevet mange filosofiske avhandlinger om boken. Martin Buber var jøde, og i jødedommen har de trykket denne boken til sitt bryst.
Arild Hervik var innom mange rom i sitt liv før han fant frem til sine tre utvalgt bøker. – For å velge bøkene søkte jeg råd hos min kone Synnøve. Sammen med henne og flere gode venner, blant annet Tore Forfang, som oppdaget at han var bifil, falt valget på De Profundis av Oscar Wilde.
Boken De Profundis handler om sorg, lidelse og utvikling av ydmykhet. Oscar Wilde ble utdannet ved Oxford University. - Etter utdannelsen ville han leve livet og erfare alle sider ved livet, sier Arild Hervik. - Han levde et utsvevende liv og utviklet etter hvert en narsisistisk personlighet.
- Det gikk så langt at han ble satt inn i Reading fengsel. Her møtte han lidelsen, og kom gjennom den til ny erkjennelse. Et viktig budskap er at lidelsen kan ha en mening og er en del av et menneskes liv.
- I mine barneår møtte jeg sorgen og lidelsen, spesielt da mormor døde bare 67 år gammel. Jeg hadde et nært forhold til henne. Jeg hadde ingen andre å dele min sorg og lidelse med. Familien lurte på hva som var galt for jeg vokste ikke i denne perioden og var i syvende klasse den minste på hele folkeskolen.
- Jeg var sikker på at dette skyldtes sorgen og savnet etter mormor. Jeg visste ikke den gang de vonde erfaringene mormor hadde vært igjennom. I 1935 skilte hun seg fra morfar fordi han begynte og drikke fordi bedriften han startet gikk konkurs.
- Senere skulle jeg selv oppleve hva lidelse var gjennom sykdom. Men jeg ville bli en overlever og lære og mestre lidelsen og forstå hva Oscar Wilde Wilde mente med begrepet lidelsen.
ARILD HERVIK: Er pensjonist og har arbeidet på UiO, SSB, Saga petroleum, Handelshøyskolen BI og Norges Handelshøyskole. Er professor emiritus Høgskolen i Molde. Siden 2004 har han brukt rullestol og fra 2015 har han bodd på et sykehjem fordi han er avhengig av hjemmerespirator.
TEKST: ØYVIND RISVIK.