GJØVIK. 6. – 7. oktober. Avslutningskonsert – 40 år med brenn`vin! Nå er det slutt. «Høggern» Arnulf Paulsen (73) kaster fra seg trommestikkene og Vazelina Bilopphøggers gir seg etter 40 år på scenen og inviterer til jubileums- og avskjedskonsert i Oslo Spektrum. Jeg intervjuet selveste «høggern» ved bredden av innsjøen Mjøsa.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT
-----
MENNESKER JEG HAR MØTT. Jeg møtte den etter hvert legendariske trommeslageren «høggern» i Vazelina Bilhopphøggers en råkald høstdag ved bredden av Mjøsa. Før Arnulf Paulsen begynte å klatre på den underlige karrierestigen sammen med Vazelina, var det høgger han ville bli, bilopphøgger.
Det har han egentlig vært hele livet, selv om vi aller best kjenner ham bak trommene i Vazelina Bilopphøggers.
VAZELINA BILOPPHØGGERS TAKKER FOR SEG
Vazelina Bilopphøggers – 40 år med vondt brenn’vin. De største tullebukkene står på scenen i Oslo Spektrum 6. 7. og 8. oktober 2022! Det blir jubileum- og avslutningskonserter med det beste av de beste låtene deres gjennom 40 år. Det blir tullprat og skjemt mellom låtene. Noe er nøye planlagt, og noe vil være improvisert. De lover musikalsk underholdning for store og små, og totendialekt med utpreget selvironi.
Tilfeldigvis ble Vazelina Bilopphøggers yrkesveien, fortalte Arnulf Paulsen og smilte forsiktig, på grensen til det beskjedne. Og fortaløte historien om den gangen faren murte sin Mercedes inn i kjelleren. – Jeg var nysgjerrig på hvordan bilene så ut når jeg plukket dem fra hverandre. Jeg kjøpte en bil bare for å plukke den fra hverandre. En Opel Record.
HØR HER: Vazelina Bilopphøggers med Traktor med henger.
- Ville ikke bilene gå mer, var det bare å plukke dem fra hverandre. Den lidenskapen startet i ung alder. Far hadde en 1939 Mercedes cabriolet, som han ville bygge garasje til, i kjelleren. Han slo ut veggen og kjørte den ned, men det så bratt opp igjen at han likesågodt murte igjen veggen, tok bilen fra hverandre i småbiter og bar alle delene opp trappen.
- Jeg tror det var med hensikt. For vi satte den aldri sammen igjen, vi ble bare kvitt den. Det kom aldri ny bil i kjelleren igjen.
Og slik fortsatte intervjuet med Arnulf Paulsen
- Vi startet Vazelina Bilopphøggers ved en ren tilfeldigheter, sier Arnulf Paulsen, populært kalt Høggern. - Jeg hadde fest hjemme hos meg. Da kom han Eldar Vågan innom. Han så jeg jeg hadde et trommesett stående. Han hadde gitar og forsterker, og dermed begynte vi å spille sammen, hjemme hos meg. Eldar likte å stulle og stelle på bilopphøggeriet mitt. Han begynte å skrive tekster på bilpanseret.
HØR HER: Vazelina Bilopphøggers med Det beste i livet er gratis.
Hvorfor ble det trommer på deg?
- Det vet jeg ærlig talt ikke. Det jeg vet er at vi hadde samme humoren, vi gutta, det er derfor det har funket så godt i snart 40 år. Vi har alle litt sånn totenhumor, humor med rot i virkeligheten.
Hva er Toten-humor?
- Nei, si det, du? Det er vel historier som vi hadde hørt og opplevd selv og så ble det tekster ut av, det?
Arnulf Paulsen er en seig kar. Han holder på så lenge helsen holder, helt til han er 70, fortalte han. Nå er han 70. - Det er moro å spelle litt, sier han. - Jeg holder på så lenge at jeg ikke blir rullet opp på scenen eller må bruke gåstol.
Arnulf Paulsen merket alderen på kroppen.
- Jeg er ikke så åpen overfor folk som før, fortsetter han. - Mange vil prate med meg. Men jeg prøver å holde avstand. Da Vazelina var på det mest populære, gikk jeg ofte inn i meg selv. Jeg fikk de samme spørsmålene gjennom alle Vazelina-årene. Etter hvert orket jeg ikke svare på dem.
HØR HER: Vazelina Bilopphøggers med Gi meg fri i kveld.
Hvilke spørsmål?
- Nei, det husker jeg ikke.
- Varemerket mitt var lenge det lange håret, fortsatte han. - Jeg har hatt det siden jeg var seksten år, nå har jeg klippet det vekk. Jeg var den første på Toten med langt hår. Det ble ikke så godt mottatt, det var uvanlig med langt hvitt hår den gangen.
Arnulf Paulsen mener han er en snill og godmodig mann. - Jeg vil alle det aller beste, så langt jeg strekker til, vil jeg vil gjøre så godt jeg kan.
Hva med de slemme sidene?
- Nei, det vet jeg ikke. Det er ikke så mange slemme sider lenger. Jeg er nok blitt roligere med alderen.
Hva er det beste ved livet?
- Jeg vet ikke, jeg, jeg synes jeg har hatt et bra og rikt liv, både personlig og som artist. Jeg har vært med på å oppleve det meste.
HØR HER: Vazelina Bilopphøggers med Kjører bil til Hønefoss.
- Jeg vet ikke heller hva som er det beste ved å være 70, men jeg skulle gjerne vært tyve år yngre. Jeg merker det på kroppen at jeg blir eldre. Heldigvis har jeg ingen plager.
- Utenom hudproblemene jeg hadde i ungdommen, da. Det var plagsom og vondt med kviser og sånn. Det var ikke enkelt når jeg skulle gjøre inntrykk på jentene. Jeg hadde ikke lyst til å vise meg frem, jeg var alvorlig plaget i flere år.
Jeg synes ikke livet er så komplisert at det gjør noe, jeg synes jeg har det bra. Her hjemme fyller jeg alltids tiden med et eller annet. Jeg er ute en tur, hjelper mor Aslaug med å handle.
- Jeg er enebarn, og da jeg vokse opp ønsket jeg at jeg hadde søsken, det ble litt ensomt å være enebarn. Alle kompisene hadde søsken.
Om jeg var en einstøing?
- Jeg vet ikke, jeg, men jeg tror det ikke. Jeg må innrømme at jeg ble litt alene, det var ikke masse folk rundt meg da jeg vokste opp. Kan hende det preger meg litt?
HØR HER: Vazelina Bilopphøggers med Skinnmagre høner.
Hva med medmennesket Arnulf?
- Jeg vet ikke, jeg. Jeg tror nok jeg er en snill kar. Jeg prøver hvert fall å være det, så godt jeg kan.
- Du lærer ikke meg å kjenne på en dag eller to, lo Arnulf Paulsen plutselig. - Og gjør du det, finner du en fyr som er god på bunnen, det er ikke mye vondt i meg. Du kan ikke lure meg trill rundt.
Hva er meningen med livet?
- Er det noen som vet det, da? Noen tror de vet det, men ingen vet. Mange tror at de dør og kommer til himmelen og får et nytt liv. Det tror ikke jeg på, når jeg dør blir det svart. Vi blir glemt, både du og jeg.
Hva leser du Arnulf, det er ikke så mye lesestoff i bokhyllen din?
- Jeg vet ikke, jeg. Jeg leser ihvertfall ikke bøker, og jeg vet ikke hvorfor. Leser jeg noe, så er det aviser. Jeg har ikke tålmodighet nok til en hel bok. Jeg orker ikke at jeg må gjennom mange sider før jeg når slutten.
Når det er fint vær sitter Arnulf Paulsen og bare glaner ut på Mjøsa. - Jeg har hatt båt i alle år, helt siden 1975, en tretten fot Selco. Men nå er det slutt med båtlivet.
HØR HER: Vazelina Bilopphøggers med Pitbull Kåre.
- Jeg hadde hus på andre siden av Mjøsa, en 65 kvadratmeter stor hytte. Båten brukte jeg for å komme til og fra, det tok ikke mer enn ti minutter på sjøen. Hytten var mitt fristed, men så ble det alt for mye snekring, gressklipping og maling, fra tidlig i mai til langt ut på høsten. Jeg tok med meg hammeren hjem i begynnelsen av oktober, og den kom aldri tilbake. Nå har jeg heldigvis ikke hytta lenger.
Karakteriser deg selv?
- Jeg vet ikke, jeg. Jeg er vel en stille og rolig og litt sjenert kar, kanskje. Det er litt plagsomt, men greit å leve med. Jeg trives best bak i kulissene, bak trommene.
- Det er et godt og stille liv her ved bredden av Mjøsa, sukker han og lengter til solen i Spania. For meg er det helt all right sted på bo. Snart låser jeg døren og drar av sted.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.