BARNDOMMENS RIKE: Julelodd til besvær

Julekort 3x

DRAMMEN. Det var sånn jeg så ut. Jeg våger å påstå at jeg var Drammens beste loddselger og utseendet hadde jeg med meg. Jeg var liten, tynn og blek med utstående ører og minnet mest om HC Andersens «piken med svovelstikkene». Likevel så jeg på meg selv som en julenisse som kom gjennom julelandskapet med sekken full av gaver.

Julekort 5.jpg

JULELODDENE SOM VAR FALSKE. Jeg så meg selv som en juleloddenes juleridder som kom ridende gjennom landskapet til dombjellers klang. Som kom med godt nytt. Jeg hadde lodd hvor man kunne vinne de fineste ting.

Loddene kostet ti øre stykket. Det var billig moro i de dager. Man kunne vinne en halv gris, hjemmestrikket skjerf i flere farger, glass med plommesyltetøy, pakker med fargerike julekort og en fruktkurv fra stedets kjøpmann.

Det var ikke alltid drømmen korresponderte med virkeligheten. Det fikk jeg erfare da jeg var i ti års alderen.

Jojomensan, jeg var den fødte loddselger. Ingenting kunne stå imot mine blå uskyldige øyne og budskapet om et lykkeligere liv for fattige barn på misjonsmarken.

Julekort 4x.jpg
Piken med svovelstikkene er blitt favoritteventyret hjemme hos oss, spesielt når egne erfaringer legges til grunn.

Og selv om det er mange tiår siden, er jeg fremdeles ute og går i hukommelsen – med det lille loddheftet godt gjemt i den ene vintervotten og tiøringene i den andre.

Jeg trampet av sted på knitrende kald snø med desembernattmørket hengende over skuldrene og frosten bitende i nesetippen.

Jeg hadde stor glede av å banke på inngangsdørene og snakke voksenprat med de som åpnet. Det var julekort-gevinsten jeg helst brukte som salgsargument. Og de som husker alle de fine julekortene som ble laget i femtiårene forstår sikkert hvilket salgsargument jeg hadde.

Jeg husker spesielt et julekort med Blakken foran sleden. En stor og sterkt pappa holdt kjærlig rundt den lille sønnen sin. Trygt og varmt satt de under skinnfellen mens fjøslykten på husveggen spredde sitt milde skinn over juleromantikken.

En av naboene var en oppmerksom kar med blikk for detaljer. Han oppdaget trykkfeilen på loddsedlene.

Jasså, sa han alvorlig og strengt, her står det at loddtrekningen ble foretatt for et år siden. Hva slags nisse er du? Kommer du her og selger falske lodd for misjonen? Jeg skal melde deg til politiet, jeg. Han var sint som en lemen, var broren til tante Kirsten i Barnetimeradioen og krevde respekt.

Mer skulle det ikke til for å ødelegge julestemningen for en liten kar som var ute i misjonenes tjeneste.

Trykkfeilen var det ingen andre som hadde oppdaget. Jeg måtte lide.

Det var da sammenligningen med piken med svovelstikkene var til min fordel, sånn sett fra et forretningsmessig synspunkt. Sinnataggen ble mild om hjertet og varm i øynene da ha så at tårene min spratt. Han kjøpte hele loddboken.

Han vant ingen premie da trekningen fant sted, men for meg ble det jul allikevel.

TEKST: ØYVIND RISVIK.

Address

  • Adresse:
  • E-post:
  • Tlf.:

Our company

Our services

Pellentesque habitant morbi tristique senectus et netus et malesuada fames ac turpis egestas.