SANDVIKEN I VESTFOLD. 60 år etter har jeg besøkt min barndoms paradis under spøkelsesslottet til båtbygger Berg, i Sandviken på Berger i Vestfold. På hytta vår kom og gikk gjestene, myggen beit, jeg drukna og muttern svidde av hyttetaket. Alle fikk vi flyndre til middag. En trivelig sommer, med andre ord.
BARNDOMMENS RIKE. Er det noe rart jeg minnes barndommens enkle rødmalte paradis, som nå 60 år etter er malt lyseblå? Hytta vi leide i Sandviken på Berger i Vestfold, bare et steinkast unna borgen til Berg på Slippen i Drammen og med utsikt mot et hønseri og Holmestrand langt der borte. At hytta er blåmalt nå, ødelegger ikke noe av mystikken.
Men den brune borgen til skipsbygger Berg på Slippen i Drammen, var så skummel at vi ungene ikke våget å nærme oss den mer enn hundre meter. Den minner meg fremdeles om stedet der skumle Madam Mim i Donald bor.
Sandviken med den råtne brygga. Når vi kastet ut sluken fikk vi enten makrell, flyndre, gamle sofaer eller utdanka kjøleskap på kroken. Brygga på Sandviken ble brukt som avfallsplass. Hoppet vi herfra kunne vi risiker å råke på både det ene og andre. Vi måtte passe på at sluken fulgte gangene med farbart farvann.
Men vi guttungene var ikke redd gammelt avfall fra late hytteeiere. Jeg fisket det største flyndrene jeg hadde sett på brygga, fattern var alltid med, han var en fiskerfreak. Han renset flyndre så småbein fløy rundt omkring på kjøkkenet. Vi spiste flyndre til middag i fjorden dager.
Deretter var det hjem til fatterns fiskebutikk for mere fisk.
Fattern elsket prammen han lånte av naboen. For en liten gutt som våget seg om bord, var de største bølgene skumle. På toppen av den frådende bølga lå hele verden foran oss, men nede i bølgedalen kom angsten. Der sugde draugen. Det blåste bestandig i Sandviken.
Prammen er sjødyktighet nok ifølge fattern, men for en liten pjokk var den både ustabil og vanskelig å holde balansen i. Det brydde ikke fattern seg om, han hadde vært uten en stormdag før, han, han som rodde fiske i Lofoten.
En av prammene kalte vi Tangloppa. Det var ikke noe usedvanlig med den, uten at den så ut som en tangloppe. Når vi satt på stranden var den nesten ikke synlig over vannflaten. Siste sommeren vi var på hytta, hadde den sunket under en høststorm. Fattern kjente ingen andre som kunne låne oss en båt.
Fremdeles, 60 år etter, er Tangloppa en viktig del av minneboken Berger. Den var viktigere enn Danskebålet og enhver cruisebåt i Middelhavet.
Vi tok lange steg fra båten til sandstranda. Det var langgrunt på Berger. Det skvalpet når jeg bommet på avstanden og ble stående til knes i tangklasene. Fremdeles hører jeg måkeskrikene og ser det vakre teppet med Maria nøklebånd.
Fremdeles hører jeg hvordan bølgene skvulper mot de sommervarme svabergene og hører fiskeskøyta som tøffet tvers over fjorden i retning Kommersøya.
Når jeg satt i båten hørte jeg glade og underlige rop fra Borgen til skipsreder Berg.
De drakk hel sikkert et eller annet som kokte og freste i kjelleren, mens jeg satte slimete småsild på kroken for å få en skarve torsk, og fattern fanget en blekksprut og nynnet på en eller annet ubegripelig sang av Jens Book-Jensen, mens jeg heller ville høre på Elvis og King Creole.
Og sola skinte bestandig og fluene surra, og på hytta var det ikke strøm og innlagt vann og muttern svidde av taket i soverommet med en eldgammel oljelampe. Mauern beit og myggen stakk og jeg lengtet bare hjem til kompisen i Gamlebakken, som hadde kjellern full av Donald og en livsfarlig kruttlappistol i vedboden.
Dagens kyststi fra Bjerkøya til Svelvik går forbi Sandviken
Kryss Bergerveien og følg skogsstien noen hundre meter ned til Bryggeveien hvor du møter kyststien. Du kommer først til Bergerbukta, og herfra går turen tett på sjøen forbi Blindsand og rundt odden til Leinastranda, med flott og kupert terreng frem til Sandviken badeplass. Kyststien fortsetter videre gjennom skogen, tett på sjøen til Hagasand som sies å være den fineste stranden i Sande.
Veien videre går i vakkert naturlandskap på sti og hyttevei. Fra Vammen er det sykkelsti frem til Bjerkøya En meget spennende og variert strekning med både skogsstier, strand og svaberg underveis. Denne strekningen er godt merket og kan absolutt anbefales! Strekningen egner seg ikke med sykkel/barnevogn.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.