OSLO. I en større artikkel i magasinet Vi over 60, skrev jeg om Inge Ås og moren, politikeren, feministen, fredsarbeideren – og isbaderen Berit Ås. - Vi er begge arbeidsomme, har en sterk rettferdighetssans og tenker oss ikke så godt om når vi får en ide, vi bare gjør det. Jeg er feminist langt inn i ryggmargen, ikke fordi jeg er Berits datter, men fordi jeg er den jeg er, og det er den største likhet mellom oss.
MØTER OG MENNESKER. - Berit og jeg står ganske nær hverandre på det politisk området, sa datteren Inge Ås. - Det er likevel en stor forskjell, hun er universitetsutdannet, fra en slekt av lærere som igjen kom fra småbrukere. Jeg er kunstner, en gründer og selvstendig næringsdrivende. Berit bruker mye mindre internett enn meg. Hun foretrekker å skrive brev. Hun kan bruke mobilen, men liker det ikke. Jeg er glad i tekniske dippedutter, og fordi jeg reiser mye har jeg alltid med meg laptop og skriver. Berit vet knapt hva det er.
(Artikkelen sto på trykk i Vi over 60 i februar 2009. Den er med andre ord mer enn 10 år gammel og kan inneholde utdaterte opplysninger.)
La meg gjenoppfriske litt om hvem Berit Ås er: Kort fortalt er hun norsk sosialpsykolog og politiker for Sosialistisk Venstreparti (SV) og var partiets første leder (1975–1976) og stortingsrepresentant 1973–1977. Hun var universitetslektor (1969–1980), førsteamanuensis (1980–1991) og professor (1991–1994) i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo. Hennes faglige innsats omfatter blant annet studier av kvinnekultur, økonomi og utvikling av de fem hersketeknikker.
Hun var dessuten grunnlegger og styreleder i Stiftelsen Kvinneuniversitetet fra 1983 og tok i 2011 initiativ til etableringen av Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden. I 2014 fikk hun Bestemødreprisen av Bestemødre for fred.
I tillegg er hun æresdoktor ved Københavns Universitet, University of Halifax i Canada og ved Uppsala universitet, og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1997.
Datteren Inge Ås var oppfinnsom da moren Berit Ås fylte 80 år for 15 år siden. – Jeg ville gi henne en annerledes bursdagspresang, sier hun. - Jeg leder en landsomfattende turne: ”Norge rundt med Berit Ås”, med fokus på Berit. Jeg har gitt henne tolv steder over hele Norge. Her ble det arrangert festforestillinger. Hun holdt inspirerende taler og jeg styrte hele opplegget.
Startskuddet gikk i Gamle Losjen hvor 420 mennesker, med Kristin Halvorsen, Gudrun Schymann og Berge Furre i spissen, holdt taler, og Valgjerd Svarstad Haugland var konferansier. Og jeg spilte på krystallboller.
- Vi hadde en utstilling som het ”Kvinner som har tenkt”, med oss. Den inneholdt 33 kvinneportretter av internasjonale viktige kvinner, med tekster. Utstillingen ble lagd som ren reaksjon på en bok i samfunnsvitenskapelig tenkemåte, hvor bare 3-4 kvinner er overfladisk omtalt. Turneen varer et helt år og vi besøkte Stavanger, Trondheim, Tromsø og Finmark.
- Det vart ingen spesiell reaksjon hos Berit da jeg valgt min egen vei, sa Inge Ås. - I første omgang ville jeg bli kunstner, aller helst sølvsmed, men ble kunstgrafiker. Valget mitt ble ikke opplevd som et opprør. Jeg flyttet ut som 17-åring, og dro til Oslo, men fikk jeg ingen motstand hjemmefra av den grunn.
Berit Ås har i første rekke vært politisk aktiv og yrkeskvinne og har identifisert seg lite med den tradisjonelle morsrollen. - For meg har Berit vært Berit. Jeg kalte henne mamma bare da jeg var liten. Hun var så mye i offentlighetens lys med navnet Berit, så det ble naturlig å bruke navnet hennes.
- Vi er begge glade i å tenke, og å løse situasjoner, fortsatte Inge Ås. - Vi er glade i å handle. Vi liker action. Vi våger begge å gå i striden. Min første arrestasjon var i Mardøla. Jeg var på jazzfestival i Molde da jeg hørte om denne aksjonen. Jeg og en ung mann samlet inn penger, fylte en buss med jazzhippier og dro til Mardøla for å være med på demonstrasjonen. Jeg er stolt av å kunne si at jeg reddet Mardøla-aksjonen den gang. De var så få aktivister til stede, at de sto i fare for å bli kastes ut av området. Men da busslasten min kom, ble vi så mange at politiet ikke våget å gjøre noe. Dessverre mislyktes aksjonen og vassdraget lagt i rør. Men vi startet i hvert fall Sivil ulydighet.
- Berit og jeg har tro på at det vi gjør er viktig og riktig. Vi er begge arbeidsomme, har en sterk rettferdighetssans og tenker oss ikke så godt om når vi får en ide, vi bare gjør det.
- Jeg er feminist langt inn i ryggmargen, ikke fordi jeg er Berits datter, men fordi jeg er den jeg er, og det er den største likhet mellom oss. Vi er begge den vi er.
- Vårt generelle menneskesyn er at alle er like mye verd, sa Inge Ås. - Vi har en manglende respekt for autoriteter. Vi har begge evnen til å snakke med alle mennesker. Mest takknemlig er jeg for at Berit lærte meg å bruke min egen tanke, lært meg å tro på min egen vurdering. Vi reiser begge mye, og har mye kontakt med flere kulturer og har begge et internasjonalt nettverk.
- Det er likevel en egenskaper jeg har latt ligge. Berit er isbader, det er absolutt ikke jeg. Hun blir varm etter badet, jeg blir bare kald. Jeg ble tidlig vegetarianer. Berit har aldri vært særlig interessert i å lage mat – eller vært opptatt av ernæring. Det har jeg ”tvunget” henne til å bli, jeg gir henne bare sunne spiselige gaver, og sender henne til homeopat når det feiler henne noe.
TEKST: ØYVIND RISVIK.