HELL. Bjarne Brøndbo er rabagasten, storsjarmøren, den karismatiske villtrønderen. Hadde Jesus hatt tilgang til internett, ville han hatt en stor gjennomslagskraft med sitt budskap, sa han da vi møttes på Hell. Lørdag 26. november holder gjengen hans i D.D.E, konsert i Oslo Spektrum Arena. Frem til 10. desember er det juleturne i Trøndelag.
KLIKKANNONSE VI OVER 60
-----
MENNESKER JEG HAR MØTT. Lørdag 26. november holder Bjarne Brøndbo og hans DDE konsert i Oslo Spektrum Arena. De byr opp til skikkelig festforestilling i hovedstaden i anledningen fylte 30 fylte år. Sirkus D.D.E. byr på allsang og fest, på magiske og rørende øyeblikk. I det hele tatt, dette blir en unik opplevelse!
«No e D.D.E. Jul Igjen» er forestillinga med deres egne julesanger som for mange har blitt en nødvendig del av juleforberedelsene. D.D.E. lover god julestemning, trivsel og ord til ettertanke. Årets juleturne går av stabelen i Trøndelag 30. november - 10. desember.
Men først er det altså Oslo Spektrum 26. november.
I tre tiår har D.D.E. vært en del av det norske kulturlivet, ikke bare i tekst og musikk, men også som garantist for stemning, allsang og trivsel. Når D.D.E. innbyr til store markering, er det med hver bygdefest og klubbkonsert, festival, martna og studentuke i minne. Det er med alle som har sunget med, hoppet og danset.
Bjarne Brøndbo blir kalt rabagast, storsjarmør, karismatisk og villtrønder. Vokalisten i Namsosgruppa D.D.E er elsket for sine utrop "Her æ det liv". Men spilloppmakeren har en alvorligere bakside og den fant han i samlingen "Salmer på ville veier” og mener Prøysens vise om Jørgen Hattemaker er den vakreste visen i verden. - Det er noe magisk med han Jørgen, sa han, - det er den skikkelsen som ligner mest på Jesus.
Jeg innrømmer at den visa er et spark til den etablerte salmeboka, sa han den gang.
Bjarne Brøndbo visste hva han ville da han fikk som oppgave å lage en helt personlig salme-album. Han satte seg ned med den norske salmeskatten - og forkastet den. Han søkte heller på litt utradisjonelle steder, og fant frem til 14 sanger som han selv opplevde som salmer. Albumet ”Salmer på ville veier” er derfor blitt et møte med de som har tegnet et teologisk kart som ikke alltid er så korrekt.
HØR HER: Bjarne Brøndbo synger Kong Salomo og Jørgen Hattemaker.
Bjarne Brøndbo grep tak i både Nordahl Grieg, Rudolf Nilsen og Evert Taubes tekster. - Det er en salmesamling for alle som har en Jørgen Hattemaker i seg, sa Bjarne Brøndbo og mente at denne Prøysen-visa er Norges vakreste og mest innholdsrike salme. - Hadde Jesus hatt tilgang til Internett, ville han hatt en stor gjennomslagskraft med sitt budskap. Han fremsto jo voldsomt den gangen. Han omga seg ikke med de etablerte, men med prostituerte og spedalske. Hvem som ligner mest på Jesus? Det må være han Jørgen Hattemaker, det.
Jeg traff Bjarne Brøndbo i et beskjedent lite hjørne i peisstuen på Rica Hell Hotel utenfor Trondheim. Han kommer farende inn på høygir. ”God dag. Du får en time, siden må jeg arbeide”, sa han og snapper etter pusten. Det ble mer enn en time.
Bjarne Brøndbo. Vokalist i Norges mest populære band, Namsos-gruppa D.D.E, melodi- og spilloppmaker, superpopulær frontfigur og kjent for sine ustanselig utrop ”Her æ det liv”.
Litt kort i frakken. Snille øyne. Tette, lubne hender. Iblant så han litt sørgmodig ut, litt sliten av livet. Men når han hekter på seg trekkspillet under D.D.E-konsertene, skjer det en veritabel metamorfose. Han vokser, han sprenger seg ut av den tette skikkelsen. Skulle musikken hatt et ansikt, så skulle det sett ut som Bjarne Brøndbo når han får tusenvis av D.D.E-fans til å gå ut av sitt gode skinn. Hele skikkelsen er musikk.
HØR HER: Bjarne Brøndbo synger I den mørke kveld.
Dagen etter møtte jeg en annen Bjarne Brøndbo. I en intim kirkekonsert. Og da jeg hørte han synge der foran altertavlen, så jeg mannen bak D.D.E-masken. Det var som små elektriske støt. Små stille støt. Herregud, her var det noe helt spesielt. Her var det mer enn musikk. Her var det mer enn liv…
Tilbake til samtalen med Bjarne Brøndbo. Han la beina på Rica-bordet og begynte å snakke, og det holdt han på med en hel time og mer enn det. Nesten uten punktum. Ispedd en ørliten Jørgen Hattemaker-konsert.
Han trakk pusten og sang lavt, med en stemme som lignet et lite sagbruk. Rommet ble forvandlet til et verksted hvor Jørgen svarvet sine hatter, sugde på harde skorper og filosoferte over livets rettferdige og urettferdige sider:
”Har Salomo sitt måltid med vin og fylte fat,
Jeg sug på harde skorper og kæiller det for mat,
Men det vi gir ifra øss dit vi i lønndom går
Blir gras for hyrdens hvite lam og Sarons sorte får.
Sola skinn på deg
Så skyggen fell på meg,
Men graset er grønt for æille.”
- Det er en sang om at selv om du ikke er som alle andre, skal du møtes med den aller største respekt, sa Bjarne Brøndbo. - Han Alf satt ord på dette at du er et stort menneske selv om du ikke har den fineste bilen eller flest penger i banken. Når jeg er på et av mine mange hotellopphold, har jeg større respekt for de som rydder rommene enn direktørene. Jeg har mest respekt for Ola uteligger, jeg. De som står bakerst i køen skal også ha et menneskeverd.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT
- Det er noe magisk med Jørgen Hattemaker, fortsatte Bjarne Brøndbo. - Han burde høre hjemme i både salmebøker og gudstjenester, fordi han uttrykker så godt likeverdstanken. Dessuten har denne salmen en rekke bibelske motiver som liljene på marken, Kong Salomo, Dronningen av Saba, harper og paradis. Sammen trekker de hele innholdet inn i dagens verden, slik at vi kan forstå den.
- Om jeg selv er religiøs? Bare i den enkle forstand at jeg har et forhold til kirken og dens handlinger. Kirken har en egen evne til å distansere seg vekk fra folk og får oss til å føle oss dårlige. Samtidig opplever jeg også det motsatte, at kirken er et sted med stor takhøyde. Her kan jeg fortelle en historie så folk ligger tvikrokete over benkeraden og ler, og like fort kan jeg snu meg trill rundt og synge om de alvorligste tingene i livet.
HØR HER: Bjarne Brøndbo og Där hvor rosor aldri dör.
- At man må være kristen for å kunne synge i kirken, tror jeg ikke noe på. Jeg flyttet en gang en konsert i Rørvik kirke til samfunnshuset fordi presten nektet meg å synge om Jørgen Hattemaker, den var liksom for verdslig. Sånt skjønner jeg ikke noe av. Jeg mener at selv en humanetiker kan gjøre en glimrende kirkekonsert.
- Bare tenk på D.D.E, sa han. - Å omstille seg fra D.D.Es danseglade låter til kirkens salmer er ikke så stor som folk tror. Både kirken og D.D.E tar folk på alvor.
Bjarne Brøndbo fikk et litt komplisert forhold til kristendommen under russetiden. De såkalte personlige kristne hadde så mange begrensninger på hva et godt menneske var og ga klar beskjed om hvem som var bedre enn andre. En slik kristen vil ikke jeg være, har han nevnt i et avisintervju. Hva mener han med det? - Hvis det handler om likeverd, tilgivelse og toleranse, da er jeg med, sa han. - Jeg gjør mye galt og vil fortsette med det. Jeg stopper en og annen gang opp ved bildet Nattverden. Her ser jeg menn som drikker vin og har det morsomt sammen. De blir både lidenskapelige og fulle. Jeg tror Jesus og disiplene hadde det artig sammen.
HØR HER: Bjarne Brøndbo og Blott en dag
Jeg ønsker å gjøre døren litt høyere og porten litt videre med min salmesamling, sa Bjarne Brøndbo. - Kanskje noen kan kjenne seg bedre hjemme i dette kirkerommet. Det er ikke store forskjellen på å spille på lokalet i Sælbu og i en kirke. Det handler om livet begge deler. Jeg husker en konsert med D.D.E i Sigdal. Noen dager før konserten hadde det skjedd en forferdelig bilulykke. To gutter var blitt drept. Sangen vår, ”Det fine vi hadde sammen”, ble spilt i begravelsen. Den sang vi også i konserten. Det ble en utrolig kveld for oss alle. Det er alltid stort når de sangene vi deler med folk, får bety noe spesielt for dem, sier han alvorlig.
Og så snudde Bjarne Brøndbo på hælen og satte i en skrallende latter: - Jeg gikk på søndagsskolen, ganske enkelt fordi det ikke var noe annet å finne på. Det festligste vi visste var å slippe fallskjermhoppere ned fra galleriet. Det skulle vært mer fallskjermhopping fra kirkegalleriene.
Det er mange ord som er brukt på Bjarne Brøndbo. Rabagast, storsjarmør, karismatisk og villtrønder. – Jo eldre jeg blir, jo mer blir jeg mer og mer reflektert over livet. Jeg er mer opptatt av det eksistensielle, om det å være menneske. Sa han og avlivet de fleste karakteristikkene.
De siste tiårene har D.D.E tatt mesteparten av tiden hans. Til glede for oss andre, men ikke alltid for de rundt ham. Det er ikke alltid så lett å kombinere karriere med et privatliv. – Jeg skulle gjerne hatt flere helger sammen med Lise og guttene, sa han og innrømmet at kona ikke alltid er så interessert i D.D.E-Bjarne. – Hun er ikke så glad i den delen av meg som hun må dele med andre. Hun liker best den vanlige Bjarne.
Kjempesuksessen holdt på å koste dem ekteskapet for noen år siden. I boken ”Endelig vart det helg – historien om DDE”, forteller han at det holdt på å skjære seg mens kona var gravid med sistemann. Han husker hvor sliten han var den gangen, og hvor tøft det må ha vært for Lise. Han følte at han sviktet henne i en vanskelig situasjonen. I dag er han glad for at de løste flokene – sammen.
Da fødselen satte i gang var Bjarne som vanlig på turne. Det var konsert i Trondheim og klokken ti over to på natten pep det i personsøkeren. Ting skjedde hjemme i Namsos. Han kastet seg i nærmeste drosje og 15 minutter etter at han kom frem til sykehuset ble lille Tobias født. Etter fødselen prioriterte han familien mye mer og nå er de en lykkelig kjernefamilie. – Vi måtte få orden i dette, sa han. - Mor og far lærte meg at uansett hva jeg gjorde, så måtte jeg gjøre det hundre prosent. I karrieren, som i familielivet.
Hundre prosent, ja? I 1999 fikk han seg et lite varsko om å dempe tempoet. Livet var blitt for hardt. Det var fullt kjør på scenen - og utenfor scenen. Ikke en eneste fridag og 150 reisedager i året krevde sitt. Plutselig ble han bare sittende og skjelve i en stol og det bar i hui og hast til sykehuset. – Da sluttet jeg å røyke og skjønte at jeg måtte sette på bremsene, smiler han lunt.
Og noe av roen, den fant han i salmenes verden.
TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: DDE.