OSLO. Nypremiere i Kulturkirken Jakob 10. september 2022. Mange ganger måtte vi le med Bjarte Tjøstheim i teaterforestillingen Det går betre no. Mange ganger måtte vi tørke en tåre. Hans såre, ømme og ærlige tanker om seg selv, var til å bli klok og grepet av.
DET GÅR BETRE NO. Forestillingen Det går betre no med komikeren Bjarte Tjøstheim spilles 10. september i Kulturkirken Jakob. Etterpå går kursen mot Tromsø, Harstad, Narvik, Lofoten, Mo i Rana, Steinkjer, Trondheim og Stavanger.
Du kan bestille billetter HER.
DET GÅR BETRE NO
Feelgood Scene
Av og med Bjarte Tjøstheim
Regi: Thomas Giertsen
Scenografi/kostymer: Mia Runningen
For fire år siden sto vi utenfor Scene 2 på Det Norske Teatret. Det var premiere og vi gledet oss til å møte en av Norges festligste karer, Bjarte Tjøstheim.
Det skulle bli en glad kveld med mye humor og komikk og hæla i taket. Vi skulle møte Bjarte fra komiTV-serien Presten, NRQ, Underholdningsavdelingen, Radioresepsjonen, Hellums Kro og Holger Nielsens Metode. Han som var den festlige annerledeskaren i seriene Julekongen og Lilyhammer, han som fikk Komiprisen for fire år siden og er trommeslager i Bjarte Tjøstheim Experience..
SE HER: Bjarte Tjøstheim om Det går betre no.
Han som vokste opp i en prestefamilie og lærte sine første trommeslag i et Tensingkor – men som brøyt og som gikk sine helte egne veier. Han som fikk blodpropp i 2014, men som mot alle odds karret seg tilbake i løpet av en fjorten dagers tid og ble en av Norges mest kjente og hyllede humorister.
Du verden hvor feil de tok.
De fikk et teaterstykke om en Bjarte Tjøstheim som grep tak i sin egen angst og det som for mange er utgangspunkt for livets alt for store utfordringer.
Teaterstykket «Det går betre no» ble ikke noe det show mange ønsket å le av. Ok, noen ganger måtte vi heller le med ham, Hans såre, ømme og ærlige tanker om seg selv, var til å bli klok og grepet av. I en time og noen få minutter var det et alvor her, som avkledde både ham og oss, bedreviterne.
Sjelden har en teaterscene gått så langt inn i mørkets alvor som i dette stykket. Sjelden har noen blottlagt seg slik som ham. Om det ikke til alle tider var helt vellykket, det ble noen balanseganger mellom ekte liv og påtatt sceneri her. Men det gjorde ikke noe. Med mot og mye innlevelse stilte han angsten sin til både hån, skuldertrekning og deltagelse. Heldigvis klarte han å vise sin angstfylte hverdag fra den almene siden, alkoholbruken, barnetroen som alltid ville være der, på både godt og vont, og en oppvekst med en far som var prest. Alt sett med et skråblikk og galgenhumor.
SE HER: Bjarte Tjøstheim på Lindmo.
Det hele ble formidlet på en troverdig måte. Egentlig kjente vel noen og enhver av oss seg igjen i hans angst for å gå i butikken, ta bussen, oppleve krig og grusomheter på Dagsrevyen eller være til stede på selskapenes meningsløse tomhet. Hvor han skrek: se meg, se det jeg sliter med.
Til slutt endte Bjarte Tjøstheim i en sykeseng på akuttavdelingen på Ullevål sykehus. Hvor han han tryglet englene om å være til stede for ham. Heldigvis, på sykehuset var det mange av dem.
Gjennom hele forestillingen tydde han til den tillært setning, «aksepter innover, fokuser utover».
HØR HER: Ole Paus og Det begynner å bli et liv det her, det begynner å ligne en bønn.
Det hele endte i fortvilelse på sengekanten, med angsten som et spøkelse under sengen, mens Ole Paus sang i bakgrunnen:
Hvem vil ta meg inn til seg, når alt blir kaldt,
hvem vil si: du er av meg - jeg elsker din sjel gjennom alt.
Hvem orker å se meg som den jeg er,
og elske meg som en sønn?
Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en bønn.
TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: SIREN HØYLAND SÆTER/DET NORSKE TEATRET.