SANDEFJORD. Han ble en legendarisk magikeren og tryllekunstner fra Sandefjord. Som fikk hjerneslag for vel tre år siden, men som kjempet seg tilbake til god gammel tryllekunstnerform. Men nå i februar 2023 sa det stopp. Bjørn Haldorsen er godt bort. Hvil i fred du magikernes mester. Ett er sikkert, han døde som en glad gutt - en glad tryllekunstner.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT
-----
MINNER OG MENNESKER. Første gang jeg møtte tryllekunstneren Bjørn Haldorsen var i 1991, sammen med en annen trylle-kamerat, Tom Enger fra Drammen, en skikkelig gladgutt med downs syndrom. Sammen fikk de TV-kjendisen Gunvor Hals til å sveve i tomme luften, vannrett på spissen av et sverd.
En real original, denne trylleriets mester med kunstnernavnet Bjørn Haldor. Jeg traff ham igjen, 22 år senere, sammen med datteren Kirsti, den første kvinnen i Norge som har svevd i tomme luften, i loddrett tilstand.
- Jeg har vært med på mange tryllenummer, både som danser og medhjelper, fortalte Kirsti Karlsen da jeg besøkte bjørn og datteren og snakket om et innholdsrikt og annerledes liv.
- Det var et hektisk liv. Når jeg ser meg tilbake, var han ikke alltid til stede. Heldigvis hadde vi mamma hjemme. Til tider måtte vi jekke ham ned. Det er alltid noe han måtte finne på i selskap. En gang tryllekunstner, alltid tryllekunstner. En gang entertainer, alltid…
Pappa er så aktiv at han må ha hele alfabetet som diagnose, fortsatte datteren Kirsti, - han har vondt for å sitte stille. Det må skje noe hele tiden.
- Ja, jeg innrømmer det, svarte pappa Bjørn Haldorsen tilbake. - Jeg er en ivrig kar, på grensen til overivrig. Det er så veldig mye jeg har lyst til å gjøre. Jeg vil ikke sette meg til ennå. Da blir jeg fort gammel. Alt for fort. Jeg kommer til å trylle til jeg stuper. Jeg elsker å danse. Når jeg blir skikkelig gammel, vil jeg bo på et aldershjem der det er dans hver fredag. Den største opplevelse jeg har hatt, var på Nygård sykehjem i Sandefjord. Da danset jeg med 105 år gammel dame, og tryllet frem et smykke til henne.
Bjørn Haldorsen hadde valgt et yrke få voksne ikke en gang fantaserer om å bli. Han var tryllekunstner. Og ingen hvilken som helst tryllekunstner. Joda, han tryllet kaniner opp av hatter, fikk små kaniner til å bli kjempekaniner, sagde damer i to, slapp høner ut av ermet og snappet kyllinger og griser ingen steds fra. Han var den første i Norge som fikk en dame til å sveve loddrett. Rett opp og ned, i tomme luften. Damen som svevde var datteren Kirsti.
- Jeg har aldri vært redd, men spent, ja det har jeg alltid vært, sa hun. - Det kunne jo gå feil…
Jeg satte meg tidlig noen mål, sa Bjørn. - Jeg skulle få en dame sveve. Noe så enkelt må jeg da kunne greie?
- Hvordan det er å sveve? Det kan jeg ikke huske, for jeg er hypnotisert hele tiden, sa datteren Kirsti, med glimt i øyet og jugekors bak ryggen.
Loddrett sveving var originalt for tretti år siden. Det er like originalt i dag. - Et originalt tryllenummer, fra en original tryllekunstner og et originalt menneske, lo magikeren med kunstnernavnet Bjørn Haldor.
- Liggende svevende dame er tradisjonelt og kjedelig, stående dame er noe helt spesielt.
Men husk, det er en illusjon. Jeg sier som Arnardo: Du ser ikke det du tror, og du tror ikke det du ser.
- Vi strevde fælt med svevingen første gangene, sa Kirsti Karlsen. - Men når det satt, var det en veldig bra opplevelse. Ingen tilskuere skjønte noen ting.
- Det er det som er magien, sa Bjørn Haldorsen, - å gå ut av lokalet med følelsen av at dette skjønner jeg ikke noe av. Du grubler og grubler, men finner ikke svaret. En kar var rimelig ergerlig: dere har ødelagt hele kvelden for meg, sa han.
Helt fra han gikk på skolen, hadde Bjørn Haldorsen et intens ønske om å opptre. - Jeg kunne ikke synge, men sang likevel. Jeg hadde en mor som lærte meg å deklamere, og jeg opptrådde for Rolv Kirkvaag. Jeg var glad i teater, både Kirsti og jeg var med i Folk og røvere i Kardemommeby. Kirsti spilte løven og jeg pølsemakeren. Jeg resiterte sangene, for jeg kunne jo ikke synge. Vi fikk god omtale i avisen.
Da jeg møtte Bjørn Haldorsen for vel ti år siden, var han fremdeles en livat type som ble lett glad i mennesker. - Jeg digger folk, sa han. - Når man er bedt i selskap, er folk bekymret for å ikke å sitte ved siden av kona. Jeg har aldri tid til å være sammen med henne. Men jeg tar alltid siste dansen med henne.
- Jeg ser på meg selv som en jækla glad gutt. Nå er jeg nok blitt en gammel mann, men er fremdeles en gutt med humør og fantasi.
- Jeg har ikke direkte behov for å skille meg ut. Men jeg gjør det likevel, det er så utrolig morsomt å trylle. Den dag i dag er min livsoppgave er å være en glad-tryller…
Bjørn Haldorsen skilte seg ut helt til han døde. Det er tusenvis av mennesker han har gledet. RIP, Bjørn Haldor. Det fortjener du.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK. PRIVATE BILDER.