RUNDT OMKRING DRAMMEN. 13. mai – 24. september. I år kan vi glede oss til å bli kjent med en utsøkt samling av kunst fra Nationalmuseum i Stockholm på Blaafarveværket. Det er enestående at 70 bilder – som representerer den rike kunstepoken i nordisk kunst, fra 1870-årene frem til unionsoppløsningen 1905, blir vist. Her er ti av de maleriene som gjorde sterkest inntrykk på oss.
10 GODE GRUNNER FOR Å BESØKE BLAAFARVEVÆRKET PÅ MODUM. 13. mai – 24. september. I år kan vi glede oss til å bli kjent med en utsøkt samling av kunst fra Nationalmuseum i Stockholm. Det er enestående at 70 bilder – som representerer den rike kunstepoken i nordisk kunst, fra 1870-årene frem til unionsoppløsningen 1905, blir vist. Her er ti av de maleriene som gjorde sterkest inntrykk på oss.
De nordiske kunstnerne møttes i Paris. Kunstnerens trang til å søke etter nye strømninger og impulser skapte møteplasser – kunstnerkolonier – ute og hjemme, sier Tone Sinding Steinsvik.
I utstillingen kommer også 11 kvinner med. Vi blir kjent med de mange kvinnelige malerne, som presenteres med 15 bilder. 70 bilder representerer den rike kunstepoken i nordisk kunst, fra 1870-årene frem til unionsoppløsningen 1905.
På denne tiden skaptes det verdenskunst fra de nordiske landene – som vi nå kan oppleve på denne utstillingen. Med denne begivenhet det er å få 70 malerier fra Stockholms Nationalmuseum håper Blaafarveværket igjen å vekke opp følelsen og interessen for det nordiske samholdet – inn i vår tid, hvor kunst og kultur må bli en bærebjelke i utviklingen.
Carl-Johan Olsson, Tone Sinding Steinsvik og Sverre Følstad har tilrettelagt utstillingen Nationalmuseum i Stockholm på Blaafarveværket, som vises frem til 24. september 2023.
AXEL JUNGSTEDT 1859 - 1933
I stenbrottet. Motiv från Schweiz, 1886
Med kunstakademiets stipend kunne Axel Jungstedt gjennom flere år midt på 1880-tallet besøke Frankrike, Sveits, Tyskland og Italia for å utvikle sitt kunstnerskap. Med sine motiver fra steinarbeidslivet er han representert i de skandinaviske nasjonalmuseene, men også portrettmaleriet gav ham stor anseelse i samtiden. Bare 30 år gammel ble han lærer ved Konstakademien, hvor han virket til sin avgang som professor i 1924.
ELISABETH KEYSER 1851–1898
Självporträtt, 1880
Da Elisabeth Keyser døde av blindtarmsbetennelse i 1898 var hun kun 47 år gammel. Bak seg hadde Keyser nylig hatt opphold i Finland og Russland, der hun også var i ferd med å bli en ettertraktet portrettmaler. Elisabeth Keyser Självporträtt, 1880 En venn, maleren Emilia Lönnblad, tok ansvar for å sette i stand en minneutstilling. Den ble ordnet ved innlån av kunst fra forskjellige private samlinger, samt et utvalg fra kunstnerens etterlatenskaper.
Med over 50 oljemalerier fordelt på forskjellige motivkretser, deriblant portrettene, som hadde gitt henne så stor berømmelse i samtiden, samt pasteller og skisser, gav utstillingens 177 katalognumre et visst inntrykk av hennes kunstnerskap fra 1870-årene og fremover. Herman A. Ring var blant dem som viste utstillingen interesse. I Nya Dagligt Allehanda anmodet han Nationalmuseum om å foreta et innkjøp, slik at Keyser ble representert i samlingen, «ty af so stor betydelse för vår konst har Elisabeth Keyser verkligen varit, att det skulla verka som ett tomrum, om hon icke komme att blifva representerad där».
CARL LARSSON 1853–1919
Studiefigur til Rokoko, 1888.
Det här är en studie till en de av de tre målningar Pontus Fürstenberg beställde av Carl Larsson och som skulle representera tre perioder i konsthistorien – renässansen, rokokon och nutidskonsten.
Med pastellfärgerna och de dekorativa sirliga formerna för målningen tankarna till rokokons eleganta scener av festande människor på utflykt i naturen.
Det färdiga resultatet visades på Världsutställningen i Paris 1889 där det väckte stor uppmärksamhet «Han nästan öfverträffar sig sjelf», kunne man lese i Aftonbladet, da Carl Larsson stilte ut på den store Opponenterna-utstillingen i Stockholm høsten 1885, og videre at han «på sista tiden gått långt, längre än hvad till och med hans varmaste beundrare vågade hoppas.
BRUNO LILJEFORS 1860–1939
Rävfamilj, 1886
Den 26 år gamle kunstneren Bruno Liljefors var i 1886 allerede å regne som en sentral referanse innenfor svensk kunstliv. Kritikeren Karl Warberg fremhevet bildenes slektskap med japansk kunst, slik fenomenet ble presentert i boken Japansk malerkunst av Karl Madsen fra 1885, som nok må kunne regnes blant billedkunstnerens favorittlesning ved midten av 1880-tallet:
Utstillingens malerier er utført i Kvarnbo i utkanten av Uppsala, der Liljefors hadde sine slektsrøtter.
EMMA LÖWSTÄDT-CHADWICK 1855–1932
Sovande barn, 1880-tallet
I Grèz-sur-Loing var en lang rekke kunstnere samlet gjennom flere somre, og de var fordelt på to pensjonater: Laurent og Chevillon. Sistnevnte ble etter hvert en permanent bolig for Emma Löwstädt-Chadwick og hennes amerikanske mann, kunstneren Francis Brook Chadwick. Blant kunstnere som oppholdt seg i korte eller lengre perioder i Grèz finnes blant annet Julia Beck, Karin Bergöö, Karl Nordström, August Strindberg, Richard Bergh, Nils Kreuger, Carl Larsson og Christian Skredsvig. Etter ekteskapsinngåelsen i 1882 opprettholdt Emma Löwstädt-Chadwick sitt kunstnerskap og ambisjonsnivå.
Nokså jevnlig stilte hun ut på Salonen i Paris – og iblant også på svenske utstillinger, som f.eks. Opponenterna i 1885. Da en retrospektiv separatutstilling kom i stand i 1892 ble den vist stor interesse. De fordommer kvinnelige kunstnere kunne støte på i samtiden, kommer klart til uttrykk i Aftonbladet:
Hennes utställning visar henne som en berest och erfaren artist, en vaken och pigg människa. .... ultramodernistiskt anlagt, förbrukar mycket violett färg och mycket af andra färger också, tecknar grufligt slarfvigt och måtte ha fått annat än konsten att tänka på efter sitt giftermål, att döma af de många barnshufvuden, som titta fram bland de andra dukerna (utdrag).
Kunstkritikken kan ofte by på negativ karakteristikk, men denne artikkelen bevitner også at kvinnelige kunstnerne kunne bli kritisert på en måte ingen mann opplevde. I alle fall kjenner ikke jeg til at noen mannlig kunstners sivilstand og foreldreskap er trukket inn som negative utviklingsfaktorer i kunstnerskapet, selv om flere kunstnerskaps fordypelse nok kan ha blitt utfordret av familiære forpliktelser.
HUGO SALMSON 1843–1894
Den lilla axplockerskan 1882 og Blomsterplockerskan 1882.
Innkjøp til Nationalmuseums samlinger var ofte diskutert i pressen på 1800-tallet. Innholdet i den statlige samlingen var et verdispørsmål. Da Den lilla axplockerskan ble kjøpt inn fra Salongen i Paris høsten 1884 (til en pris av 3.500 svenske kroner) ble det møtt av applaus:
Motivet är så anspråkslöst som möjligt, nästan till djerfhet enkelt: en halfvuxen bondjänta, sittande på en afmejad Hugo Salmson Den lilla axplockerskan hveteåker. Och denna flicka är hvarken någon knoppande skönhet eller någon poetisk drömmerska eller har hon egentligen något som helst ‘interessant’ att berätta oss, men hon har den ovärderliga förtjensten, det oersättliga behaget att vara naiv.
Hon är den bondflicka hon vill vara, och hon vill ej vara någon annan än den hon är. Och det fordras större konst än mången föreställer sig att kunna gripa naturen så på bar gärning. Det er tydelig at kunstens sannferdighet, og evne til gjengivelse av denne, var kvaliteter som var etterspurt og fantes i dette bildet.
Videre: Ur konsthistorisk synspunkt är taflan ... prof på naturuppfattningen och tekniken hos detta franska måleri, som utöfvat och utövar ett så stort inflytande på den samtida konsten och särskildt på en hel skara af våra egna talangfulla artister.
Maleriet er et godt eksempel på juste milieu – den gyldne middelvei – som så mange kunstnere forsøkte finne i franske kunsten, midt mellom det teatralske salongmaleriet og kjøkkenbenkrealismen: sannferdig gjengivelse av utendensiøse motiver.
Et distansert forhold til friluftsmaleriet kommer vel også til syne når man ser portrettlikheten mellom Den lilla axplockerskan og Blomsterplockerskan, signert med to års mellomrom. Den lilla axplockerskan ble kjøpt året før en lang rekke kunstnere manifisterte seg ved utstillingen «Från Seinens strand» og «Opponenterna». Som naturalisert franskmann var Salmson et samlingspunkt for de yngre malerne som reiste til Paris på 1880-tallet og en av den nye kunstens forkjempere.
ROBERT THEGERSTRÖM 1857–1919
Intermezzo, 1883
Et intermesso er et begrep fra musikkens verden, som betegner et mellomspill mellom deler. Iblant brukes også begrepet om musikken som kan fremføres mellom aktene i et teaterstykke. Thegerström malte Intermezzo i Paris (Rue Bayern), og vi ser en kvinne og en mann som befinner seg på et skikkelig kunstneratelier, med ferdige og uferdige malerier, spennende gjenstander og en stor vindusflate.
Kanskje er menneskeparet fordypet i musikkens verden og kanskje er de det ikke lenger. Det var en større kontingent av radikale kunstnere som hadde sine studier ved Konstakademien i slutten av 1870-årene, og som på 1880-tallet og fremover kom til å ha et kortere eller lengre opphold i Frankrike. Kunstnere som Josephson, Larsson, Zorn, Liljefors, Nordström, Bergh og Thegerström ble kjernen i opprøret mot akademiet i 1885 og senere i det «radikale» Konstnärsförbundet, stiftet 1886.
SOPHIE WERENSKIOLD 1849–1926
Fjordlandskap, 1882
Som nygifte oppholdt Sophie (f. Thomesen) og Erik Werenskiold seg sommeren 1882 på Tåtøy. I motivet ser vi Lille Kirkeholmen Dampsag. Erik Werenskiolds motiv med dampsagen ble vist på de norske billedkunstnernes første, egne utstilling høsten 1882 (Statens Udstilling, Høstutstillingen).
Sophie Werenskiolds maleri ble gitt Nationalmuseum i gave av Kong Oscar II i 1905.
CARL WILHELMSON 1866–1928
Konstnärens syster, 1899
I maleriet av Carl Wilhelmsons søster Anna virker det som om vi nettopp har avbrutt henne i en viktig hverdagssyssel: skrivingen. Maleriet er utført i kunstnerens barndomshjem i Fiskebäckskil, der moren drev en liten landhandel. Gjennom hele sitt kunstnerskap skulle Wilhelmson være knyttet til den hyggelige vestkystbyen, og etter hvert bygge sitt eget hus og atelier der.
ANDERS ZORN 1860–1920
Efter badet, 1895
Efter badet från 1895, framstår kvinnorna ofta som ovetande om betraktaren. De förefaller inte posera, utan fångade på duken i färd med att exempelvis byta om. Denna icke-arrangerade karaktär är naturligtvis skenbar och nakenheten ett av bildens bärande element. Trots detta kan man nog säga att målningarna inte enbart är erotiska utan även handlar om ljusets verkan.
TEKST: ØYVIND RISVIK, BASERT PÅ TEKSTENE TIL CARL-JOHAN OLSSON OG SVERRE FØLSTAD, SOM IGJEN HAR TILRETTELAGT UTSTILLINGEN NATIONALMUSEUM I STOCKHOLM. FOTO: NATIONALMUSEUM I STOCKHOLM.