OSLO. Roberto Zuco er en brutal orgie i sleiking på telefonbokser, utemmede hyl fra et skramleorkester, sparking av tomflasker og søppel og gamle aviser og banankasser og matrester som farer i alle retninger, det er prostituerte, fylliker, incest og blodige drap, nakenhet og sex og kvinnebryst i forskjellige størrelser og fasonger, litervis med blod og en penis som dingler blodig omkring blant publikum. Hva fikk jeg ut av dette?
ROBERTO ZUCCO er et intens teaterstykke, til tider litt for intenst, med mye tragedie og vanvittige innslag. Den som leter finner ikke bare grusomheter.
Her er det gjemt mye galgenhumor og underlige skråblikk på tilværelsen. Til både å undre og irritere seg over, bli sjokkert av – og til tider altså å glede seg over. Selv om det ikke var lett å finne den følelsen, akkurat.
Det var stille blant tilskueren da vi gikk ut av Scene 2 på Det Norske Teatret.
ROBERTO ZUCCO
Premiere 12. januar.
Av Bernard-Marie Koltés.
Regissør er Ivica Buljan
Medvirkende er Carl-Martin Eggesbø, Frode Winther, Hilde Olausson, Charlotte Fronger, Øyvin Berven, Ellen Birgitte Winther, Joachim Rafaelsen, Geir Kvarme, Sarakka Gaup, Kirsti Refseth, Bobo Hedin, Heine Røsten Haga.
Roberto Zucco spiller bare ti forestillinger frem til 3. april.
Kjøp billetter HER.
DETTE MENER NETTMAGASINET WWW.DITTNORDEN.NO
Øyvind Risvik
Du skal ikke være alt for fintfølende av deg når teppet går opp for forestillingen Roberto Zucco på Det Norske Teatret. Her er det mange grunner for å bli sjokkert, irritert og fly forbannet. Noen lar seg til og med friste til å forlate salen.
Historien om Roberto Zucco ligner umiskjennelig på en nesten uutholdelig psykologisk thriller basert på en beryktet sann historie, Roberto Zucco av Bernard-Marie Koltès. Han slår følge med en ung fortapt sjel som er drevet til å begå forferdelige forbrytelser, tilsynelatende uten motiv. 18 år gammel blir han sendt i fengsel etter å ha myrdet foreldrene sine. Under prøveløslatelsen gjentar han bedriften, han myrder igjen, det går med mennesker i hopetall.
Det starter så smått med to tenåringer som både kniser, roter med replikkene, tar seg en trall på gitaren og tøyser og tuller - og rapper. Og ikke hvilken som helst rapp, men den kortfattede historien om den italienske seriemorderen Roberto Zucco. Han vi skal møte igjen de to neste timene på teatret.
Det er ikke hvilket som helst uskyldig drama de to guttene drar opp. Det er starten på uskyldig historien om en vakker ung gutt som ender livet som en som skremte vettet av hele Frankrike.
Så dreier hele forestillingen seg og resten av kvelden blir til en brutal orgie i sleiking av telefonbokser, utemmede hyl fra et skramleorkester, sparking av tomflasker og søppel og gamle aviser og banankasser og matreste, det sparkes i alle retninger, vi spiser på et gatekjøkken og underholdes under et skakt partytelt, det er prostituerte, fylliker, incest og blodige drap, nakenhet og sex og bare bryst i forskjellige størrelser og fasonger, litervis med blod og en penis som dingler blodig rundt omkring mellom publikum.
Det er ikke alltid like lett å vite hvor du skal fokusere blikket oppe i alt dette voldelige virvaret.
Stykket Roberto Zucco er skrevet av Bernard-Marie Koltè som døde i 1989. Et gjennomgangstema i hans dramatikk var menneskelig råskap, og hva mennesker er i stand til å gjøre mot hverandre. I flere intervjuer har han fortalt at han var preget av inntrykk fra tenårene da Algerie-krigen og etterdønningene etter den medførte terrorhandlinger og rasisme på fransk jord.
Hans siste fullførte stykke, Roberto Zucco, er basert på den virkelige historien om den italienske seriemorderen Roberto Zucco, som ble arrestert i Venezia i 1988 etter å ha vært ettersøkt i flere land, blant annet i Frankrike.
Føler du et ørlite tilløp til teaterangst etter denne innledningen? Ikke vær redd, bestefar, som barnebarna sier. Roberto Zucco er et fascinerende teaterstykke, full av uventede inn- og utfall, pirrende scener og et tema som ikke bare handler om en massemorder, men mest om et hvorfor. Hvorfor dreper et ungt menneske helt uten mål og mening og helt uten å begrunne det.
Det er det jobben din å finne ut av.
Skyldes det en dårlig barndom, et brutalt oppvekst, en dominerende og svært så dårlig mor, like dårlige venner, kvinneforakt eller et skrik om aksept og bekreftelse. Hjelp, se meg. Se på alle plakatene av meg, plakater som henger på alle lyktestolper rundt omkring i Frankrike. Jeg er blitt kjendis…
Det dreier seg om alt sammen. Om hva er det i livet som sender menneske ut i tragedien.
Roberto Zucco er et intens stykke, med mye tragedie og vanvittige innslag. Den som leter finner ikke bare grusomheter. Her er det gjemt mye humor og underlige skråblikk på tilværelsen. Til både å undre og irritere seg over, bli sjokkert av – og til tider altså å glede seg over. Selv om det ikke er lett å finne den følelsen.
Det var stille blant tilskueren da vi gikk ut av Scene 2 på Det Norske Teatret.
Selv hadde jeg det vi før i tiden kalte medynk med Roberto Zucco, en fortapt sjel i en fortapt verden…
Dette mener anmelderne
«Roberto Zucco drepte syv personer på 80-tallet. Teaterstykket om hans liv gjør det motsatte av en krimpodkast. Den kjeder, lyver og morer»… «Roberto Zucco» beviser at true crime er best på teater». Aftenposten.
«En heftig og blodig teaterkveld». Dagsavisen
«Ensemblet presterer storartet i Ivica Buljans brutale, rå og presise iscenesettelse av «Roberto Zucco». Shakespearetidsskriftet
TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: MAGNUS SKREDE/ DET NORSKE TEATRET.