OSLO. «Sporv og engel». 25. november 2023 - 24. mars 2024. Det er en underlig kjærlighetshistorie som utspiller seg på Det Norske Teatret. Vi er to timer sammen med Edith Piaf og den 14 år eldre Marlene Dietrich, på deres første pirrende møte med livet, og deres siste tragiske møte med døden.
KLIKKANNONSE VI OVER 60
-----
Forholdet mellom de to kvinnene Edith Piaf og Marlene Dietrich utvikler seg til en kaotisk, lidenskapelig, humørfylt og sjelelig vond kjærlighet, full av sjalusi, hensynsløshet – og håp.
Det utvikler seg til et livslangt og dypt vennskap, inn i døden.
Scene 2
Sporv og engel
av Daniel Große Boymann og Thomas Kahry
Skuespillere: Gjertrud Jynge, Ingeborg S. Raustøl, Jon Bleiklie Devik og Hilde Olausson
Regissør: Ann-Christin Rommen
Musikkansvarlig: Svenn Erik Kristoffersen
Band: Espen Alfred Leite, Marius Reksjø, Christian Svensson og Svenn Erik Kristoffersen
Spilles 25. november 2023 - 24. mars 2024.
EIT INTENST VENNSKAP
Fra Det Norske Teatrets presentasjon av «Sporv og Engel»
Radikalt forskjellige, men med den same kjærleiken til kunsten. Dette er forteljinga om venskapen mellom Marlene Dietrich og Edith Piaf.
Ei er dotter av ein prøyssisk offiser, den andre er barnet til ein sirkusartist og gatesongar. Ei veks opp på privatskole i Weimar, den andre i eit horehus i Normandie. Ei skiftar partnar som andre skiftar klede. Den andre drøymer om evig kjærleik. Ei døyr som 91-åring, som den største stjerna Tyskland har fostra. Den andre døyr berre 47 år gammal, og Frankrike bryt ut i landesorg. Over 40 000 følgjer kista hennar på den siste ferda.
Marlene Dietrich, den blå engelen, og Edith Piaf, sporven frå Paris, møtest i 1948. I New York er det mogleg for Marlene å gløyme at ho er tysk, og for Edith at ho ein gong var ein simpel tiggar. Takka vere Dietrich blir Piaf tatt inn i dei høgare krinsar i verdsbyen. Frå da av deler dei to divaene eit intenst vennskap, som kanskje er sannare og djupare enn dei mange kjærleiksaffærane deira med andre.
KAOTISK, LIDENSKAPELIG OG SJELELIG VONDT
Av Øyvind Risvik
Musikkteater er noe fascinerende greier. Ikke bare er det dyktige skuespillere på scenen. Det er gode sangere der, også, veldig gode sangere. Ofte får de frem en inderlighet som andre verbale teaterstykker mangler. Forestillingen «Spurv og engel» er en av dem. Med Gjertrud Jynge som «spurven» Edith Piaf (1915-1963) og Ingeborg Raustøl som «engelen» Marlene Dietrich (1901-1997).
Det er en underlig kjærlighetshistorie som utspiller seg på Det Norske Teatret. Vi er to timer sammen med Edith Piaf og den 14 år eldre Marlene Dietrich, på deres første pirrende møte med livet, og deres siste tragiske møte med døden.
Vi er med når kjærligheten bli tent, og vi er med nær en forelskelse går over fra et intenst og komplisert kjærlighetsvennskap, til avhengighet, til en ulykkelig avhengighet. Den ene er sterk og dominerende, den andre svak og sårbar. Men begge matcher de hverandre, på godt og vondt.
Forholdet mellom de to kvinnene utvikler seg til en kaotisk, lidenskapelig, humørfylt og sjelelig vond kjærlighet, full av sjalusi, hensynsløshet – og håp. Det utvikler seg til et livslangt og dypt vennskap, inn i døden.
Forestillingen «Sporv og engel» leder oss gjennom to menneskers kompliserte liv. Gjertrud Jynge som spiller den franske «sporven» og Ingeborg Raustøl som spiller «engelen». All heder til Ingeborg Raustøl, men det er Gjertrud Jynge som på en intens måte klarer å formidle det levde livet, det som til slutt ender i tragedie. Det er stor kunst å kunne formidle akkurat det.
Ingeborg Raustøl har mindre å spille på, selv om hun er tydeligere på scenen, som en skremmende primadonna. Hun kommer tilbake i fullt monn i andre akt. Her får hun virkelig frem sensualiteten og dramatikken i begges karriere og forhold.
Hvilken umulig oppgave det må være å synge Edith Piafs sanger. Men i stedet for å forsøke seg på denne halsbrekkende og helt umulige oppgaven, prøver ikke Gjertrud Jynge å herme etter spurvens særegen og fantastisk stemme, en stemme som vi kjenner er full av energi og styrke.
Hun gjør heller denne stemmen om til sin egen, full av energi og intens styrke, og iblandet nordnorsk bannskap. Og når hun synger Piaf-klassikeren Non, je ne regrette rien, er det som om hun trykker på en følelsesknapp som lamslår publikum.
Det er sjelden det høres høylytt snufsing og gråt blant teaterets benkerader, men på Scene 2 i det Norske Teatret skjer det når Jynge synger med en så sterk innlevelse som sjelden når et nøkternt publikum.
På et forunderlig vis er hun en skuespiller som maktet å blottlegge sitt eget levde liv, samtidig som blottlegger Edith Piafs levde liv. Det er sjeldent mye ulykke og tragiske liv som strømmer mot oss. Vi lengtet etter en lykkelig slutt. Det var ingen happy ending i forestillingen «Sporv og engel».
TEKST: ØYVIND RISVIK. UTDRAG FRA DET NORSKE TEATRETS "SPORV OG ENGEL"-PROGRAM. FOTO: LUCIE JANSCH.