OSLO Espen Haavardsholms har skrevet bok om sin morfar, krigshelten Martin Linge. – Han hadde en sterk humanistisk side. Han var ikke bare den barske krigshelten.
MINNER OG MENNESKER. Han var veldig modig, men hvordan var han som menneske, det lurte jeg mye på, sa Espen Haavardsholm om sin morfar, krigshelten Martin Linge. - Jeg spurte min mor om nettopp dette. Hun hadde mange historier å fortelle, men la nok mest vekt på at han var en krigshelt.
(Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).
Før krigen pekte morfar Martin Linge på jagerflyene på himmelen og sa at for de pengene de kostet, kunne man ha bygd boliger til mange familier som ikke hadde noe sted å bo. Han hadde en sterkt sosial overbevisning – og engasjement. Men da krigen først kom, da sloss han.
Selv om Martin Linge døde før barnebarnet Espen Haavardsholm ble født, hørte han om bestefaren gjennom guttetiden.
Martin Linge ledet den norske avdelingen på femten mann under Måløyraidet 3. juledag 1941, og ble skutt og drept på trappen til Ulvesund Hotell i Måløy.
- Bildet hvor han står i uniform, som også er på forsiden på hans boken om ham, sitter som klistret i hukommelsen, sier Espen Haavardsholm. – Bildet hang over sengen min. Og hver gang jeg sovnet eller våknet hjemme på min mors studenthybel i København, så jeg ham. Han så litt streng ut når jeg sovnet, og blid når jeg våknet. Ansiktet hans var ubestemmelig der det lå gjemt i skyggen under uniformsluen.
Martin Linge hadde en sterk humanistisk side. Han var ikke bare den barske krigeren. Hvis noen ble skadet under trening i Skottland, kom han på besøk på sykehuset. - Hvis han hadde fått leve, hadde han ikke likt alle de som solte seg etter krigen, av en innsats de ikke var med på.
- Det var så mange andre, både kommunister og krigsseilere som gjorde enda større innsats enn de som skrøt på seg ting, sa Espen Haavardsholm.
- Han ville ha likt sjøfolkene. Og han ville ikke likt rettsaken mot Asbjørn Sunde fra Osvaldgruppen. Mange av de virkelige heltene ble dårlig behandlet.
- Jeg liker hans mot og uavhengighet, han virker som en mann som stolte på sine instinkter og hadde stor rettferdighetssans.
- Jeg tror min egen radikale side stammer fra min bestefar, sa Espen Haavardsholm. - Jeg ble etter hvert militærnekter, det ble ikke han. Det var moren min glad for. Hun sa: jeg mistet faren min i militæret, og vil ikke miste noen av sønnene eller barnebarna mine i en krig.
Espen Haavardsholm lærte mye om sin egen sjel, sitt indre i jakten på bestefarens historie.
- På en forunderlig måte blir ikke folk så lett ferdig med andre verdenskrig. Vi ble som nasjon eksponert på godt og vondt. I det daglige virket er folk all right, men når ting spisser seg til ser man hvem som er hel ved, ser de som er sleipe og de som ikke er å stole på. Martin Linge var hel ved..
- Han var bondesønn og en radikal arbeiderpartimann. Hjertet hans lå på venstre side av brystet.
- Jeg tror nok morfar også hadde en del brister. Livet har lært meg at det er mange helter, men når man lærer heltene å kjenne, har de mange feil. Jeg tror ikke det er et eneste perfekt menneske i hele verden. Ofte er det de som ikke skryter som gjør forskjellen, det er heller de stille og beskjedne.
- Det var ikke brautende folk i morfars Linge-kompani, det var folk som tenkte selvstendig. Hans historie har gitt meg sympati for de som ikke er berømte, Det er like mye tak i dem som de store stjernene.
- Jeg tror heller ikke morfar var et religiøst menneske. Men han var et anstendig menneske, et menneske som hadde omtanke for andre. Han hadde en dyp etikk.
- Han var noe for mennene sine, de var glad i ham. Han var omsorgsfull og kommanderte ikke hit og dit. Han så de menneskelige sidene. Han hadde en egen evne til å knytte vennskapsbånd, mange vennskapsbånd.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.