FINN-ERIK VINJE: Et liv som frie menn og kvinner

Utvandrernex_edited

OSLO. Det er ikke ofte språkprofessor Finn-Erik Vinje griner, men med Wilhelm Mobergs utvandrerepos sitter han gang på gang under lesningen og snufser. I magasinet Vi over 60 inviterte jeg min gamle kollega i Programbladet til å fortelle om hvilke bøker som har påvirket livet hans mest. 6. mars 2023 fyller han 87 år. Gratulerer Finn-Erik.

BOKORMEN Finn-Erik Vinjex.jpg
Finn-Erik Vinje.

MINNER OG MENNESKER. Dette er en honnør til en hederskar. Han er professor emeritus, Finn-Erik Vinje, og fyller 87 år i dag, 6. mars. Men han var også ansvarlig for språkspalten i Programbladet, vi jobbet sammen der en gang.

Han hadde en spalte som styret på ingen måte syntes særlig godt om. Må legges ned, fjernes, var kravet, Finn må finne på noe annet. Men den språkkaren ville ikke redaktøren fjerne. Hele leserskaren likte jo hans mange underlige ord- og meningsinnspill. Noe de som eide bladet ikke forsto et kvekk av. Han ble fredet, helt til jeg sluttet, og da var det over for den kunnskapsrike Vinje. Da forsvant de språkinteresserte, også. Og det var visst hele leserskaren.

Uansett, gratulerer med de 87, Finn-Erik, fra en gammel beundrer...

Detektivmagasinet.jpg

Når du spør om mine sterkeste leseropplevelser, må jeg først nevne Detektivmagasinet, fortalte Finn Erik Vinje. - Det kostet 50 øre, og jeg låste meg inn på do for å kunne lese uforstyrret.  Jeg var i tolvårsalderen, og blant de lure detektivene Knut Gribb, Harald Brede, han med det joviale bondeansiktet, og Finn Jerven, var den sistnevnte min helt. Han het jo Finn som jeg og min far!

Bokormen Finn-Erik Vinje Wilheln Moberg 1.jpg

Mange år senere, omkring 1960, oppdaget Finn-Erik Vinje Vilhelm Mobergs tetralogi, hans utvandreepos I – IV, om en skare lutfattige bønder som rundt midten av 1800-tallet brøt opp fra trange kår i Ljuder socken i Småland.

Han gav seg i kast med det store oceanet for omsider å bosette seg ved stranden av Ki-Chi-Saga, en sjø i Chippewaindianernes land i Minnesota Territory.

De dro fra fattigdom og religiøst og politisk trykk og skapte seg et liv som frie menn og kvinner i Amerika, sier han. - For et mot! Og for et slit!

For meg finnes ingen mer gripende beretning enn den om Karl Oskar fra Korpamoen, hans hustru Kristina fra Duvemåla, hans bror Robert og de andre i den lille flokken av lutfattige bønder. Det er ikke ofte jeg griner, men her sitter jeg gang på gang under lesningen og snufser.

Og språket! Mobergs språk er det mest konkret sansbare språk jeg kan tenke meg. Hvis noen stilkunst kan kalles mandig, så må det passe på Mobergs.  

Folk i 1950-årene kjente seg forarget over skildringen av den rubuste Ulrika av Västergöhl, som hjemme i Sverige var nektet nattverd, men under fortellingens gang blir Kristinas nærmeste venn, sier finn-Erik Vinje.

Ulrikas uforblommede ordbruk var mer enn presteskap og andre pene mennesker i Sverige kunne tåle. Bort med smusslitteraturen!F

Utvandrernex.jpg
Fra filmen Utvandrerne av Jan Troell. De ledende rollene spilles av Max von Sydow, Liv Ullmann og Eddie Axberg, mens andre sentrale roller spilles av Allan Edwall, Pierre Lindstedt og Monica Zetterlund. 

I nybyggerkoloniene i Amerika var for øvrig kvinneunderskuddet formidabelt, og settlerne på stedet led under savnet. Wilhelm Moberg skildrer det med barsk humor. Den norske skomakeren Thomassen i Stillwater var så kåt at han måtte gå krumbøyd!

Den gudløse hedersmannen Karl Oskar skaper seg et verdig liv i den nye verden, fortsetter Finn-Erik Vinje. - Men hverken han eller Kristina ser noen gang Sverige igjen. I slutten av romanen sitter den gamle Karl Oskar ved sin hustrus grav og funderer over meningen med det livet han har levd:

Og Finn-Erik Vinje siterer, på svensk: ”Som den bortfarande röken från en nyss nedbrunnen eld syntes honom nu hans förlidna dagar, de goda såväl som de onda. Hans kropp hadde stelnat i ålderdommens köld och falnade ner og vissnade som löv på gren om hösten. Till slut förlikte sig kanhända lövet med att falla. Men han sörjde över att han skulle vandra bort ur livet utan att ha fått veta vad det var ämnat till. På det sättet var det omåttligt snopet att dö.”

Bokormen Finn-Erik Vinje Luthers lille katekisme.jpg

Vi lærte trosbekjennelsen utenat på folkeskolen, den generasjon jeg tilhører, forteller Finn-Erik Vinje. - Katekismen «Sverdrups forklaring til katekismen etter dr. Martin Luther» - omarbeidd av overlærer A.-M. Hansen», brakte vi alltid med oss i ranselen.

Den tredje artikkel lyder som kjent slik: «Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig alminnelig kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, kjødets oppstandelse og det evige liv.»

Da jeg gikk i annenklasse i folkeskolen, døde bestemamma. Det var et tungt slag, og jeg grublet over dette med kjødets oppstandelse. Kjød betyr legeme eller kropp, det var greit.   

Men bestemamma var lagt i en kiste og ble senket ned i graven, det hadde jeg selv sett. Hennes legeme kom til å råtne opp og bli en del av den jorda som omgav henne.

Men i trosbekjennelsen stod det altså om «kjødets oppstandelse», og det måtte da bety at bestemamma skulle få igjen sin gamle skikkelse? Når det skulle skje, stod ikke så klart for meg.

I katekismen fant jeg holdepunkt for å mene at bestemammas sjel befant seg hos Gud, «hjemme hos Gud», stod det, der hun – eller den - hvilte fra all strid og møye inntil tidspunktet var inne for kjødets oppstandelse. Og bestemamma var et troende menneske, offiser i Frelsesarmeen tessmers.

Så leser jeg her om dagen at flere og flere ønsker at deres aske skal spres med vinden over havet. På kirkemøtet i april 2012 ble det ble med klart flertall, 94 mot 18 stemmer, at askespredning var grei skuring - og iallfall hvis det først var arrangert jordpåkastelse i kirkelig regi. Men i 1997 hadde det vært andre toner, da stod Kirken beinhardt på det standpunkt at askespredning var «ukristelig».

Men det var da og ikke nå. Det er ikke lenger læremessig grunnlag, som det heter, for å motsette seg spredningen.

Fra tid til annen har Kirken som kjent karakterisert både det ene og det andre som «ukristelig», inntil det en vakker dag ikke har vært «ukristelig» lenger. Det læremessige grunnlag for den gamle holdningen kom bort med vinden. Jeg behøver ikke å nevne eksempler. 

Bokormen Finn-Erik Vinje Latinsk grammatikk.jpg

Da Finn-Erik Vinje som «yngling» kom til Universitetet i Oslo og skulle studere, fikk han stukket i hendene K.E. Schreiners latinske grammatikk fra 1950. - Den er ikke på mer enn 155 sider, men ble straks en ledsager under studiet av europeisk kultur og orddannelse, sier han.

Heller ikke Ragnvald Iversens Norrøn grammatikk fra 1955 er noen ruvende trykksak. Men den har vært adgangsporten til gammelnordisk litteratur - og språkhistorie.

De to verkene står i symbolsk forening side om side i min bokhylle. Jeg er tilfreds med å konstatere at deres loslitte ytre vitner om flittig bruk.

FINN-ERIK VINJE. Professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, hadde egen språkspalte i Arbeiderbladet - og Programbladet, og ble Norgesmester i bandy for Stabæk i 1955.

TEKST: ØYVIND RISVIK.

 

DittNorden.no

  • Adresse: Visit Drammen, Grønland 57, 3045 Drammen
  • E-post: post@VisitDrammen.no
  • Tlf.: 32 23 40 70

I samarbeid med VisitNorway og Visit Drammen

Annonsering

VisitDrammen / DittNorden er et destinasjons-byrå i samarbeid med VisitNorway. Vi publiserer artikler og omtaler på en rekke kanaler og mobile apper. Demografisk fordeling blant våre lesere er 46% kvinner og 54% menn. For info om innholdsproduksjon og annonsering, kontakt oss på telefon 32 23 40 70 eller e-post