OSLO. Disse små, søte og gule ansiktene som dukker opp på mailer og sms`er er både hatet og elsket. Forfatteren, journalisten og politisk kommentator i Aftenposten, Frank Rossavik har i mange år ergrer seg grønn over mangt og meget. Smilefjesene, de såkalte mojitoene, står langt oppe på listen over irritasjonsmomenter.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT
DØD OVER SMILEFJESENE. Hans kommentar «Død over smilefjesene» ble første gang satt på trykk i Morgenbladet for flerfoldige år siden. Smilefjes blir brukt over alt. Noe som altså ergret Frank Rossavik. Deretter samlet han sine mest opplagte ergrelser i boken Smilefjestyranniet, som tok for seg alt fra Muhammed-karikatur til fotball – og smilefjes. Han skrev: Fjesene har spredd seg som pesten på 1300-tallet… Tydeligere kunne han ikke sagt det.
(Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).
Gjennom en minnenes artikkelserie ønsker jeg å presentere mennesker som gjennom de siste tiårene har gjort sterkt inntrykk på meg. Da Frank Rossavik skrev på sin facebookside: Nå kaster jeg restopplaget av restopplaget, tross Agnes Ravatns treffende forord og Marvin Hallerakers smigrende tegning (så lite fet har jeg aldri vært). En artikkelsamling fra 2014 interesserer ingen lenger. Ja, da kom jeg på at jeg hadde intervjuet karen den gangen han kom ut med boken. Uten å nøle henter jeg praten jeg hadde med ham opp igjen.
Frank Rossavik er Aftenpostens kommentator som kaster seg over det ene temaet etter det andre. Uansett hva han skriver, om jeg er enig eller uenig, det er han jeg leiter meg frem til når jeg daglig griper til Aftenposten. I tillegg har han skrevet bøker om politikk, om ytringsfrihet, om ulver og biografier om andre bråkete mediefolk. I sin ellevte og siste bok, «Hæ?», bryter han stillhet om sitt eget liv som hørselshemmet. Det er et meget sterkt dokument.
- Jeg har skjønt at smilefjesene er kommet for å bli, så jeg ergrer meg ikke så mye som før, men jeg misliker hvordan disse grimasene undergraver folks evne til å uttrykke seg skriftlig, fortsatte Frank Rossavik. - Før kunne folk uttrykke seg vennlig, humoristisk, ironisk eller sarkastisk uten å henge på slike tegn.
ALDERDOMSTEGN
Astrid Meland har skrevet en leder i VG (6. april 2025) hvor hun forklarer litt om hva disse emojisene betyr. De ble «født» tidlig på 1980-tallet og i 1990 designet japaneren Shigetaka emojis for mobil. I 2010 ble de tilgjengelig over alt I dag er det et språk alle forstår og kan brukes i de underligste sammenhenger. I den såkalte signal-chatten i USA etter et angrep på Jemen ble det brukt både smilefjes og ild og elendighet. Skjønner eldre mennesker seg på dette? Tommel opp kan sees på som et alderdomstegn som eldre brukere velger i god tro for å støtte, gi skryt eller vise at en har lest meldingen. Yngre bruker kan tolke det som passivagressivt.
(Faksimile Aftenposten 6. april 2025)
-----
Emojien viser alderen din
Grafikken over illustrerer hvor ofte ulike emojier blir brukt – jo større, desto mer populær. Vi skal forklare hva noen av de mindre åpenbare betyr, men først må vi snakke litt om elefanten i rommet.
Denne rakkeren her: 😂
Den viser at man ler så hardt at tårene triller. «Problemet» er at den ikke lenger regnes som kul. Ifølge CNN nekter mange i Generasjon Z – altså de som er født rundt årtusenskiftet og frem til starten av 2010-årene – å bruke emojien. Mange foretrekker i stedet å bruke hodeskallen 💀 («jeg dør») eller den strigråtende emojien 😭.
Altså: Bruker du fortsatt verdens mest populære emoji, er du sannsynligvis en «millennial» eller eldre.
Tilbake til Frank Rossavik og hans bok Smilefjestyranniet. Mener du emojis er en slags fattigdomskommunikasjon?
- Folk tror at hvis de skriver en setning og henger på en grimase, blir setningen automatisk morsom eller ironisk eller hva de nå tror den blir. Uten grimasen ville de ha måttet legge mer arbeid i å formulere seg slik at de ble forstått etter hensikten.
Er du noen gang fristet til å bruke smilefjes selv?
- Jeg har brukt en slik grimase én gang, det var på Twitter, som en slags belønning til en fyr jeg diskuterte med. Jeg husker ikke sammenhengen.
Dette er et skummelt spørsmål? Er smilefjes en kvinnegreie?
- Jeg vet ikke om kvinner bruker slike oftere enn menn. Hvis det er slik, er grunnen sikkert at kvinner oftere ønsker å uttrykke følelser.
Frank Rossavik ble mer eller mindre «verdensberømt» da han i et anfall av stor ergrelse kom med uttalelsen «Jeg har alltid tenkt at ok, det er ikke noe pluss å være homo, men det kunne vært verre, jeg kunne for eksempel ha manglet sans for humor».
Og det du mangler er smilefjes-humor?
- Jeg ser ikke på grimasene som humor. De er en slags språklig ketsjup, man spruter dem på mat man ikke har klart å tilberede med smak.
Vil smilefjesbruken vare – og hva kommer eventuelt i stedet?
- Det virker jo som om de er kommet for å bli, sa Frank Rossavik, - men hva vet jeg om fremtiden, det kan jo alltid bli enda verre.
Du har sagt: Det er makt i de fjollete fjes, smilefjesene. Hva mener du med det?
- Hvis for eksempel en sjef eller et offentlig kontor gir deg en skriftlig beskjed du oppfatter negativt, og samtidig henger på en slik grimase, prøver han eller hun å avskjære en negativ reaksjon fra deg. «Smilet» er en slags beskjed til deg om å ta den negative meldingen med et smil, og den kan være vanskelig å trosse. Dette er en form for hersketeknikk.
Hvis du skulle være «raus» og ikke sarkastisk: hva betyr egentlig smilefjes?
- Jeg forstår jo hvorfor de er kommet. Mye av den enkle kommunikasjonen mellom mennesker, som før var muntlig, er nå blitt skriftlig. Folk småsnakker i dag via sms, e-post og med andre elektroniske meldinger. Grimasene er ment å erstatte kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Problemet er at jo oftere de brukes, desto mer undergraves evnen til virkelig å uttrykke seg skriftlig. Størst er faren når grimasene beveger seg fra den enkle kontakten mennesker imellom til lengre tekster på mer offentlige arenaer.
Er det en måte å bagatellisere ting på, ikke våge?
- Ja, grimasene kan være et forsøk på å ta brodden av meldinger, slo Frank Rossavik fast. - Hvis en person med makt henger på en slik, ønsker han eller hun å avskjære et negativt svar.
Hva tenker du om en person som bruker smilefjes?
- Bruken av grimaser er i alle fall ikke noe pluss i min bok, men jeg går ikke rundt og hisser meg opp hver gang noen henger på slike i en melding til meg. Det kommer an på person og sammenheng.
Frank Rossavik har sagt på Twitter: «Lurer litt på hva jeg skal gjøre når alle norske spisesteder er markert med smilefjes. Lære å lage mat selv?». Hva med disse spisestedene eller offentlige instansene som lokker oss med en eller annen ansiktsgrimase?
- Jeg misliker sterkt at offentlige instanser bruker grimaser i kommunikasjonen, sa Frank Rossavik. - De har pr definisjon makt, og bør behandle folk med respekt. Det siste gjør de ved å uttrykke seg presist.
Hva tenker du om en sjef som bruker smilefjes?
- Jeg husker godt en redaktør jeg hadde på slutten av 1990-tallet, som hadde ansvaret for vanskelige interne prosesser, og som stadig krydret e-postmeldinger med opptil flere såkalte smilefjes. Jeg var ikke alene om å reagere mer negativt på meldingene enn jeg ville ha gjort om de kom uten slike.
Viser det mangel på autoritet?
- Ja, eller i alle fall en misforstått måte å utøve autoritet på, slo han igjen fast, og la til: Grimaser kan oppfattes slik: «Jeg skriver noe jeg vet du reagerer negativt på, men vær så snill å smile i stedet, ikke bli sint.» Hvis det er noe du gjerne ville sagt: si det!
Sagt om smilefjes
Smilefjes er triste monumenter over feilslått menneskelig samkvem.
Ole Paus
Vi er jo i Skatteetaten, så folk vil alltid tro vi er veldig alvorlige. Smilefjesene gir oss mulighet til å kommunisere vennlighet.
Thomas Tangen i Skatteetaten
Smilefjes er
Smilefjes eller «smiley» er opprinnelig betegnelsen på hippiebevegelsens grafiske symbol. Designet ble skapt ved et amerikansk universitet i 1963. Det opprinnelige smileymerket viste kun smilefjeset, men det ble snart plassert en mengde forskjellige ansiktsuttrykk, i en trill rund og gul sirkel.
En rekke smarttelefoner, nettbrett og kommunikasjonsprogram er utstyrt med såkalte emojier, grafiske tegn som viser alt fra kyss, boksehansker og palmer til pistoler og smilefjes. Emotikon er et såkalt følelsessymbol. Og smilefjesene er altså et smilende og digitalt emotikon.
TEKST: ØYVIND RISVIK.