STAVERN. Jørn Lier Horst har solgt over 10 millioner bøker. Det er over 20 år siden Nøkkelvitnet, den første boken om William Wisting, ble utgitt. Siden den gang er det kommet 16 bøker i Wisting-serien, og 7. juni 2024 åpnet en utstilling dedikert til den populære krimhelten på Solsiden restaurant i Stavern. Nå er den nye Wisting-historie, Tørt land, innstilt til Riverton-prisen, for årets beste krimroman.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT
MINNER OG MENNESKER. - Du spør ofte om det kan bli for mye av det gode, sa mamma Hildur Lier Olsen, - men jeg synes det er akkurat passe. Du har fingerspissfølelse for hvordan jeg vil reagere.
- Jeg har lest hver eneste bok Jørn har skrevet, fortsatte mamma Hildur, - de er flotte, spennende og full av overraskelser. Selv er jeg overrasket over at det går an å ha hode til å tenke ut alle mysteriene. Mitt hode henger nemlig ikke alltid med deg, Jørn...
Gjennom en minnenes artikkelserie ønsker jeg å presentere mennesker, som gjennom de siste tiårene har gjort sterkt inntrykk på meg. Jørn Lier Horst skriver de mest folkelige og spennende krimbøkene. Nå er han innstilt til Rivertonprisen for sin siste Wisting-krim, Tørt land. Jørn er min krimfavoritt.
(Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet Vi over 60, er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).
Jørn Lier Horst
TØRT LAND
(innstilt til årets Rivertonpris)
Bonnier 2024
Dette går Tørt land ut på: Hemmelighetene har ligget gjemt på bunnen. Til nå.
Metalldetektoren ga fra seg et signal. Han la den fra seg, fant fram spaden og gravde forsiktig. Det knaste i den sprukne mudderbunnen. Støv virvlet opp i lufta. To spadetak til, så dukket det fram noe i den tørre jorda.»
En hard vinter forårsaket store skader på damlukene i Farrisvannet, og før sommeren ble vannet tappet ned for reparasjoner. I den intense sommervarmen synker den gjenværende vannstanden raskt, og den idylliske innsjøen forvandles til et karrig ødeland.
En ung mann som har vært savnet i åtte år, blir funnet med hånden tapet fast til styret på en motorsykkel. På den andre siden av innsjøen undersøker pensjonisten Evert Harting den tørre sjøbunnen med en metalldetektor og finner eiendeler tilhørende en jente som forsvant sporløst fra en campingplass i Sverige for fire år siden.
Wisting håndterer begge sakene, og flere hemmeligheter kommer for dagen – i et landskap som snart vil vende tilbake til sin naturlige tilstand.
- Det sies at det er alt for mye vold og spekulative sexscener i dagens krimbøker, sa Jørn Lier Horst da jeg intervjuet ham om oppveksten, lørdagsbarnetimen, spøkelseshistorier, den snille gutten Jørn, rettferdighetssansen hans, det levde livet – og mamma som krimkonsulent.
- At jeg valgte å bli politimann, var det et verdivalg jeg hadde med meg hjemmefra, sa Jørn Lier Horst. - Jeg har en velutviklet rettferdighetssans, et menneskesyn som passer godt med det å være politimann. De bøkene jeg skriver har også et blikk på urettferdigheten og skjevheten i samfunnet. Bøkene er summen av et levd liv, og alt som har påvirket meg til den jeg er i dag.
Med sine bøker om politiførstebetjent William Wisting regnes Jørn Lier Horst som en av Nordens fremste krimforfattere.
- Første budet hjemme var at vi skulle være arbeidsomme, nøysomme og ærlige, sa mamma Hildur Lier Olsen. - Jørn arvet masse klær i tillegg til både sykler og ski.
- Det ble spart på mye hjemme, men det ble ikke spart på lesestoffet, sier Jørn Lier Horst. - Det begynte med Donald, fortsatte med mysteriebøker, Hardyguttene og Frøken Detektiv. Deretter dukket Den sorte serien opp, krimgrøsserne til Andre Bjerke og Jernvognen til Stein Riverton. Disse bøkene kan du finne spor av i bøkene mine i dag.
- Og så var det lørdagsbarnetimen, fortsatte Jørn Lier Horst. - Det var slik jeg begynte å skrive. Jeg lå på gulvet og hørte på skuespillet, men hadde ikke tid til å vente på fortsettelse. Derfor lagde jeg min egen historie. Ofte syntes jeg den var bedre enn barnetimen neste lørdag.
- Jeg hadde ikke noen drøm om å bli politimann eller forfatter. Det var journalist jeg ville bli. Pappa var mekaniker, karosserimaker, og skrudde på biler og busser. Det var ikke meg i det hele tatt.
- Selv var jeg eldst av ni søsken, og da kunne man ikke være mye egoist, sa Hildur Lier Olsen om sin egen barndom, - det vi var opptatt av, var rettferdighetssans. Det var ikke mye trette i mitt hjem. Her hjemme var heller det ingen som kranglet.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT
- Jeg husker aldri at mor og far kranglet eller hevet stemmen, sa Jørn.
Jørn var en snill og grei gutt, og utrolig flink til å skremme. Spesielt kusinene når de var på skolevei.
- Jørn og kusinene skulle en natt ligge i telt i hagen, sa Hildur. - I løpet av natta kom jentene løpende livredde hjem fordi han fortalte så mange spøkelseshistorier.
- Jeg lever av kreativiteten fra barndom og ungdom, og må nok innrømme at jeg skremte vettet av de fleste, smilte Jørn.
Hele familien elsket å være ute i Guds frie natur. - Jeg har sett mye snø, fjell og fosser, ler Jørn.
- Vi dro ham med oss på både to og tre timers skiturer, sa Hildur. - Det var en gang kladdeføre, og så sa han: Når jeg kommer hjem skal jeg hugge skiene til småved. Lever han som fant opp skiene? Det er bra, for han skulle jeg gjerne tatt livet av.
- Det var noen kriminelle tendenser hos ham allerede i barndommen, ler mamma.
Det var tilfeldig at Jørn Lier Horst ble både forfatter og politimann. - Jeg jobbet som nattevakt på et hotell, og satt en natt og leste avisen. Jeg veltet en kopp og kaffeskvettet rant ut over avisen, og la seg rundt en annonse hvor Politiskolen søkte etter elever. Slagordet deres var: Mennesker som har evne til å tenke annerledes når andres tanker har låst seg. Den slags mennesker de ville ha, appellerte til meg.
- Jeg har sans for mennesker som ikke er A4, fortsatte Jørn Lier Horst. - Jeg har møtt mennesker som kalles både mordere og ranere og voldtektsmenn. Det er navn vi setter på dem ut fra de gjerningene de har gjort. Jeg har sett at det er noe mer hos dem enn handlinger. Det som interesserte meg er motivene og årsakene til at et mennesker begår drap. De har følelser, som også jeg kjenner meg igjen i, jeg har også hatt begjær eller vært hevnlysten. Så hva er den tynne linjen som skiller oss og dem? Den dobbeltheten har alltid interessert meg
Jeg kan ha empati for mennesker som har begått forbrytelser, som er noe annet enn sympati.
Da Jørn Lier Horst gikk på Politiskolen, leste han Henning Mankells bok Morder uten ansikt, den første boken om Kurt Wallander. - En slik politimann vil jeg også være, tenkte jeg. - Men jeg ville ikke være en gammel sur og kranglete politimann som ham. Det jeg misunte ham, var engasjementet. Jeg tror Henning Mankell staket ut min forfattervei. Han og Sjöwalls politimann Martin Bech. Dette er svenske krimforfattere av beste slaget.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK