GJENSYN MED KARL ERIK JOHANSEN: Hektet på 50-åra

TRANBY. 1950-tallet var tiåret da optimismen og troen på fremtiden blomstret. Mange mennesker lever fremdeles i dette glade tiåret, både psykisk og fysisk. Men det er ikke bare nostalgi som preger deres liv. De er også opptatt av verdiene og kulturen, hva vi kan lære av disse ti årene i dag. Møt Karl Erik Johansen, som dessverre døde i 2020, på Tranby som dyrket alt som hadde med 50-åra å gjøre.

KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT

MINNER OG MENNESKER. På Tranby, mellom Oslo og Drammen, bodde Karl Erik Johansen. Hans blokkleilighet var et eneste stort 50-tall. Han elsket tiåret, han bodde i det, dyrket det, samlet på det, formidlet det. Han var museumsbestyret i sitt eget hjem. - Vi kan lære svært mye av 50-årene, sa han. - Familien var i høysetet, man var samlet om familiære sysler. Ingen data eller mobil forstyrret. Vi satt heller inne og hørte på Show i Store Studio. Og nøt hverandres selskap og felles opplevelse.

Gjennom en minnenes artikkelserie ønsker jeg å presentere mennesker som gjennom de siste årene har gjort sterkt inntrykk på meg. Denne artikkelen er et intervju jeg hadde med 50-tallssamleren Karl Erik Johansen i Vi over 60. Han og blokkleiligheten hans glemmer jeg aldri. Karl Erik døde dessverre i 2020.

SAMLERNE BLANT OSS

Jeg leste en artikkel i VG om folk som samler på de utroligste ting. Selv møtte jeg Karl Erik Johansen på Tranby. Leiligheten hans var som å dukke ned i dypeste 50-åra. Her er tre av hans likesinnede:

Den tidligere statsråden og FrP-politikeren Ketil Solvik-Olsen samler på modellbiler. Han har 1450 av dem. Samlingen er utstilt på Norsk Kjøretøyhistorisk Museum på Hunderfossen og noen er så nysgjerrig på samlingen at de foretar en slags pilegrimsreiser dit. Som student i USA begynte han å samle på biler, og drømmebilen var en 1992 Dodge Viper RT10. Den var så dyr at han nøyde seg med en modell i målestokk 1:18.

HØR HER: Heartbreak Hotel med Elvis Presley.

Da han var statsråd plasserte han 1000 modellbiler rundt omkring på departementet. De fleste tok det med et smil, andre syntes det var utrolig teit. Han har full kontroll på alle bilene, merke, type, motorstørrelse og farge. Den dyreste er en modell av en Rolls Royce som The Beatles kjøpte.

Jan-Roger Elstad samler på brudekjoler og har 400 av dem. Den eldste er fra 1877. - Jeg hadde lyst til å gjøre som ingen andre menn gjorde, sier han til VG, og jeg er enig i at det er litt spesielt, sier mannen som egentlig er lastebilsjåfør i Stavanger. Han stilte ut kjolene på Stavanger Museum for noen år siden og det kom 24.000 for å se på utstillingen.

Roger Grosvold har flere tusen actionfigurer. I glasskap og på hyller står figurene etter årstall og type figurer.  Han har alltid gardiner foran vinduene slik at det ikke skal komme lys inn og forringe figurene.

--------------

Tilbake til Karl Erik Johansen på Tranby, han som var hektet på 50-tallet.

- Dagens mennesker er blitt så fjerne for hverandre, vi ser verken til eller på hverandre. I gamle dager kunne man spille langsomme spill som bridge og rekke en pjolter før neste utspill, sa han. - Bare det å høre et skøyteløp på Bislet løftet hele nasjonen. Jeg har aldri hatt det så morsomt som da dansken Kurt Stille uventet vant en distanse.

Tro ikke at tiden sto stille hjemme hos Karl Erik Johansen. Den svirret rundt som en propell, rundt omkring på 50-tallet. På den ene stueveggen hang knipsekasser og bare ropte etter innkast av både fem-øringer og de mer moderne enkroninger.

HØR HER: The Great Pretender med The Platters

Jukeboksene jublet ut slagere og veggene var dekorert med plakater, fotografier, malerier og filmstjerner.

Over senger hang bokhyllen som i en hengekøye, tynget av alle Hardygutt-bøkene, over 100 i alt, av Detektivmagasinet, nesten komplett både originaler og opptrykk. Ukebladet Hjemmet utga på midten av 50-tallet en serie med fargebilder av bilmodeller. De var her alle sammen. 29.000 plater, både singel, EP og LP pakket inn veggene i dobbelt sett reoler.

- Her skal jeg bo til jeg blir båret ut, sa Karl Erik Johansen. Det er nesten helt umulig å flytte herfra, det vil ta måneder og år. Oslo Bymuseum har fridd sine hoser grønne hos meg og er blitt lovet hele samlingen. – det hadde vært hjerteskjærende om dette hadde blitt spredd for alle vinder.

Karl Erik Johansen hadde oppveksten sin på Notodden i 50-årene. - Jeg var teenager da rockemusikken kom dundrende inn over landet. Da Bill Hailey sang ”Rock around the clock” i filmen ”Vend dem ikke ryggen” traff meg som en rakett. Jeg ble fanget med en eneste gang.

HØR HER: I `m in Love Again med Fats Domino

Alle pengene jeg fikk tak i, gikk til kjøp av plater. Muttern var ikke særlig begeistret for mitt pengeforbruk. Jeg var ikke opptatt av gamle ting den gangen, bare av rock. Jeg var jo bare vant til ønskekonserten med ”Leid milde ljos”.

- Fattern var mer åpen for de nye trendene. Det er hyggelig at guttungen liker musikk, sa han, selv om han ikke kunne et ord engelsk. Og samme hva slags musikk jeg spilte så nynnet han med. Tjadiutti, tjadiutti, nynnet han mens mor så mer mistenksom på det hele. Hun likte ikke Louis Armstrong og ropte når jeg spilte ”Blueberry Hill”: Få vegg den derre mannen med pottit i halsen.

HØR HER: Blueberry Hill med Louis Armstrong

Da var det mer stas med Ricky Nelson og Pat Boone. Det var gutta i røyken, de, sa hun og dukket ned bak Hjemmet og Allers. Elvis ble aldri stuerein. Han hulket og skreik for mye, hun var jo flasket opp med en hel annen musikkstil og svelget ikke den nye bølgen. For ikke å erte henne alt for mye, holdt jeg meg til fatterns smak, han likte alt.

HØR HER: You`ll Never Walk Alone med Pat Boone

Ligningsfunksjonær Karl Erik Johansen innrømte, litt ufrivillig, at lidenskapen hans var en slags virkelighetsflukt fra tall, selvangivelser og datamaskiner. Han drømte seg tilbake til tidene med strutteskjørt. Drømte seg tilbake til tiden som den mest populære gutten i byen.

- Jeg var midtpunktet i guttegjengen, fortalte han. - Jeg satt og hørte på Radio Lux fra syv til elleve om kvelden og skrev ned alt jeg hørte. De melodien jeg hørte mest vant. Jeg var den eneste på Notodden som skrev ned det som skjedde på Radio Lux, og delte det med de andre ungdommene. Jeg samlet gutta i gata og så fikk de høre plater og så satte vi opp vurderingslister.

KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT

- Vi byttet blader også. Jeg lagde tivoli hjemme. Tre pilkast kostet ett Donald-blad, Texas kostet to pilkast og Jukan ett pilkast. Jeg fikk så mange magasiner til slutt at muttern var redd for at alt ville rase ned i etasjen under. Det jeg angrer mest på her i livet var at hun fikk meg til å kaste hele samlingen. Nå prøver jeg å samle dem igjen. Jeg er godt på vei. Jeg hadde 80.000 serieblader og mor sa: enten må du eller bladene bli.

Karl Erik Johansen var ungkar den gangen jeg møtte ham i leiligheten på Tranby. - Skjønner at ingen kvinner kan leve midt oppe i dette 50-tallsvirvaret, sa han. - Jeg vil ikke ha et vanlig hjem, en vanlig stue, et vanlig kjøkken, bad eller soverom. Her er det ingen skjenk eller spisebord. Her er det bare gulvplass til jukebokser, flipperspill, ishockespill og triksekasser – fra 50-årene.

I bakgrunnen hulket Elvis på det mest romantiske. - For ikke lenge siden var det et par som feiret bryllupsdagen min hos seg. Jeg har nok Norges mest besøkte blokkleilighet. Det er folk her hver kveld, jeg tar en krone i inngangspenger, drikke må de ta med selv, jeg står for snacksen. 400 besøkende i året har jeg og selv kaller jeg meg for ”kultursjefen”, selv Arne Bendiksen, Jahn Teigen og en delegasjon fra kulturdepartementet har vært her.

- Vi snakker om verdier for flere millioner, sa Karl Erik Johansen. - Jeg bruker 50.000 i året på vinylplater og 50.000 på gamle ting. Det jeg jakter på nå er et gammelt National kassaapparat. Jeg gir meg ikke før jeg har det i hus.

Vi får ikke sånne supersamlere som deg igjen, Karl Erik.

TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK