LIER. Jeg møtte Tore Petterson og Eva Pedersen til en prat om vennskap på tvers av aldersgrenser. - Vi er to tvillingsjeler som lengtet etter å bli sett, lagt merke til. Vi gir hverandre anerkjennelse – på tvers av alder. Hva har skjedd med Tore siden jeg møtte ham sist?
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT
MINNER OG MENNESKER. Tore Petterson var ikke gamle gutten da han kjempet sin ensomme kamp: er jeg homofil, eller er det noe annet som er galt? Da sto Eva Pedersen der med rak rygg - og mye omsorg. Hun ble hans trygge klippe. Hun var barnepiken og favorittanten som ga ham troen på seg selv. Troen på at han er et verdifullt menneske.
Gjennom en minnenes artikkelserie ønsker jeg å presentere mennesker, som gjennom de siste tiårene har gjort sterkt inntrykk på meg. Tore Petterson er i dag en unik foredragsholder som kombinerer humor og alvor for å belyse viktige temaer som relasjoner, annerledeshet og empati. Vi trenger sånne folk som Tore Petterson.
(Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet Vi over 60, er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).
Tore Petterson er i dag en unik foredragsholder som kombinerer humor og alvor for å belyse viktige temaer som relasjoner, annerledeshet og empati.
Med bakgrunn som skuespiller og komiker, tilbyr han gripende foredrag som engasjerer og inspirerer.
Gjennom humoristiske og hjertevarmende foredrag formidler han sin livshistorie, fra utfordringer med mobbing til å bli en hjertevarm TV-personlighet.
Han brenner for å skape en mer inkluderende og raus verden.
Hovedbudskapet hans er: Der ekte historier vekker ekte følelser og inspirerer ekte forandring!
Med mange års erfaring som foredragsholder har Tore berørt livet til tusenvis, fra helsepersonell til ungdommer, og mottatt strålende tilbakemeldinger over hele landet.
Og som utdannet Relasjonsterapeut har han en dyp forståelse av menneskelige relasjoner, noe som gir ekstra dybde og verdi til hans foredrag.
----------
Med pensel og lerret ut av ensomheten
Jeg møter Tore Petterson igjen i ukebladet Her & Nå. Hvor han forteller om en tøff tid hvor pensel og lerret har banet en ny vei ut av ensomheten, og som har smittet over på omgangskretsen. – Både søsteren min og mamma har begynt å male, forteller han. To venninner har begynt å tegne. Nå har jeg en gjeng som kommer til meg og maler en til to ganger i uken. Det er en så fin måte være sammen på, i stedet for å sitte mye alene. Og han fortsetter: jeg tror faktisk maling har reddet meg gjennom denne perioden. Jeg føler meg ofte ensom, men samtidig som verdens heldigste fordi jeg har dette fellesskapet.
(Her & Nås reporter Marianne Thorshaug Kristiansen intervjuet Tore Petterson og Svein Brimi tok bildene.)
----------
Et av foredragene til Tore Petterson heter: Det er en gave å være annerledes. Mobbing, relasjoner og styrke i ulikheter. Respekter andres historie, unngå ulempe, møt vanskelige situasjoner med medfølelse. Hets skyldes behov for å nedtrykke andre.
Les mer om Tore Pettersons foredrag HER.
Det er flere år siden jeg møtte Tore Petterson første gang. Sammen med Eva Pedersen pratet vi om vennskap over generasjoner, mobbing – og annerledeshet. Deres vennskap hadde ingen aldersgrense.
- Du lo aldri av tankene mine, sa Tore til Eva, - vi diskuterte det som andre bare blåste av. Du tok meg så seriøst.
Du var den eneste som våget å snakke om disse tingene, og du ga meg hele tiden trygghet ved å si: Tore, det du tenker på, det du føler og kjenner på, det er ikke dumt. Det ga meg selvtillit nok til å stole på at de valgene jeg tok var riktige.
- Tore så meg, også, fortsatte Eva Pedersen. - Han er alltid så positiv. Det luktet alltid godt her, sier han alltid. Du setter ord på det når jeg har pynter meg, når jeg har ny frisyre, du gir meg mye oppmerksomhet og mye skryt.
- Vi liker å skravle begge to, lo Tore Petterson, - hos deg fant jeg en god skravlevenninne. Jeg har behov for å snakke, snakke mye. Det samme har du.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT
- Du har alltid mye på hjertet, svarte Eva Pedersen. - Du har alltid spilt og sunget for meg. Det flommer over av mange dype tanker hos deg. Det kunne nesten være litt for mye noen ganger. Tore Petterson liker å ha voksne å prate med, han er nesten som en gammel sjel i en ung kropp. - Vi har alltid hatt lettere for å snakke om det alvorlige livet enn om den røde brannbilen han hadde da han var liten.
Tore og Eva snakket også mye om tro. Han var aktiv med i ungdomskoret Ten Sing, og har gått på søndagsskolen. Hva har du hørt om Jesus? spurte Eva en gang. Er ikke han snill? Veit ikke, svarte Tore, jeg har ikke leika med ham. Hvis du er redd Tore, for hvem du er, så fold hendene, be og legg det frem for Gud, sa Eva tilbake. Da slipper du å ta hele ansvaret selv.
Tore Petterson ble mobbet i oppveksten. – Kanskje fordi jeg var så provoserende, sa han. - Jeg likte hester og jeg likte å danse. Jo mer motbør jeg fikk, jo verre ble det. Likte de ikke at jeg gikk i slengbukser, eller gikk jeg i skjørt, fikk jeg kritikk for det, da tok jeg selvfølgelig på meg kjole. Jeg var utrolig sær og likt bare rare ting, jeg kledde meg rart og hadde rare meninger. Jeg så ikke ut i måneskinn. Men jeg fikk ikke motstand hos deg, Eva. Du tok meg som jeg var.
- Jeg følte meg som misfoster, fortsatte Tore Petterson, - jeg hatet Gud fordi han skapte en freak som meg. Jeg kan ikke nekte for at dramatiske ting kunne ha skjedd meg. Mamma har fortalt hvor lei meg jeg kunne være. Jeg elsker livet mitt i dag, men jeg husker at ting var svart da hele barneskolen ville banke meg.
- Tore har alltid vært spesiell, både i væremåte og i klesveien, sa Eva Pedersen. - Han ønsket ikke å være en i mengden. Jeg var også, på en måte en outsider. Jeg vokste opp i et lite samfunn hvor ingen i klassen bodde i mitt område, ble derfor ikke godt kjent med dem. Jeg ble sjelden bedt i bursdager på grunn av lange avstander.
- Det er nok derfor vi forsto hverandre så godt, Tore, vi er to tvillingsjeler som lengtet etter å bli sett, lagt merke til. Vi ga hverandre anerkjennelse – på tvers av alder.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK