OSLO. I boken Svigermor presenterer Gjertrud Sæter svigermor i tekst og bilder slik vi kjenner henne fra folkediktningens eventyr til skjønnlitteratur i samtiden. Tekstene og tegningene fremstiller ulike svigermorbilder for kvinner og menn, i takt med kjønnsroller i endring. Boken Svigermor er et engasjert, underholdende og modig bidrag til samtalen om familierelasjoner.
KLIKKANNONSE VI OVER 60
-----
MINNER OG MENNESKER. Jeg intervjuet Gjertrud Sæter for noen år siden, om nettopp svigermorrollen. Gjertrud Sæter er selv svigermor. - Jeg har stor respekt for mine barn og min svigersønn Alexander, sa hun da jeg intervjuet både henne, sønnen og svigersønn, på folkemuseet i Oslo. - Og jeg er selvfølgelig umåtelig glad i dem. En dag flytter datteren min ut og etablerer seg med partner slik andre gjør. Det er en naturlig ting, men det er også mødre som opplever det sårt og vanskelig – som et tap av en nær relasjon. Da kan det også være vanskelig å være svigermor.
(Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).
Gjertrud Sæter er førstekonservator ved Norsk Folkemuseum og har skrevet doktoravhandlingen «Diskurser om svigermor. Hvordan svigermor gis mening i folklore, populærkultur og hverdagsliv». Nå er det altså blitt bok ut av doktoravhandlingen, med en enkel tittel, Svigermor.
- Svigermor har spilt en viktig rolle i familien, sa hun, - og også i dag kan svigermor bety mye. For svigermorrelasjonen kan innebære nærhet og omsorg, trygghet og solidaritet, men også konflikt og ambivalens.
Vi sitter i Trøndelagstunet på Norsk folkemuseum. I Trøndelag på femtitallet, i selve hjertet i huset.
- Tunet representerer en gård mot slutten av femtiårene, med tre generasjoner – bonden og kona, deres barn, samt kårfolkene, de eldre på gården. Her hadde de eldre egen kårbolig, men generasjonen før bodde i samme hus og delte kjøkken, sa Gjertrud Sæter. - Når det flyttet en svigerdatter til gårds gikk hun inn i en underordnet rolle. Svigermor var tradisjonsbærer, delegerte kvinnearbeidet og bestemte hvordan arbeidet skulle gjøres. Storbonden selv bestemte over økonomien og tok de viktige avgjørelsene for gården og husholdet.
Gjertrud Sæter er opptatt av svigermormyten. – Det eldste materialet gjelder svigermor og svigerdatter og har sin bakgrunn i bondesamfunnet, sa hun. - Folkediktningen forteller om svigermødre som var onde mot svigerdøtrene. Det samme temaet kan vi se igjen i senere ukebladfortellinger.
- Så er det forholdet mellom svigermor og svigersønn som er av en helt annen karakter. Her er ikke lenger svigermor ond, men plagsom. Hun fortrenger mannen og hans behov slik at han ikke får være herre i eget hus. Denne svigermoren kom med moderniseringen og den geografiske mobiliteten
- Det er et mer komplisert forhold mellom svigerdatter og svigermor. Svigerdatteren har ikke den samme intime og sammenvevde historien med svigermor som med mor. Og hvis svigermor tar morsrollen overfor svigerdatteren og opptrer som mor med gode råd og velment hjelp, som for eksempel å vaske når hun kommer på besøk, kan det lett oppfattes som kritikk i stedet for omsorg. Gode råd er greit når mor sier det, men ikke like greit når svigermor sier det. Derfor kan det være lurt av svigermor å vente med de gode rådene til man blir spurt, sa Gjertrud Sæter.
- Myten om svigermor som en håpløs drage er fremdeles levende. Selv om man sikkert kan finne paralleller til dragen blant dagens svigermødre, viser den sosiale virkeligheten et helt annet bilde. De aller fleste har et godt forhold til svigermor. Den eldre generasjon er en uvurderlig støtte for barn og barnebarn.
Gjertrud Sæter har vært svigermor i flere år. - Jeg har ikke følt så mye på svigermorrollen ennå, de er jo så unge, Alexander og min datter Sigrid. Men jeg synes det er fint å se at de er glad i hverandre og henger mye sammen. Alexander er kommet som et hyggelig tilskudd til familien. Han er ingen konkurrent, men et supplement. Det er som å ha fått en bestevenn inn i familien.
KLIKKANNONSE VÆRTSHUSET BÆRUMS VERK.
- Det er hyggelig å ha Gjertrud som svigermor, skyter Alexander inn, - hun hjelper til med det meste, baker og lager mat. Hun er på en måte en reservemamma. Hun passer på meg som en mor. Det er en god følelse.
- Da jeg møtte Alexander, så jeg en hyggelig gutt, sa Gjertrud Sæter, - jeg slappet av med en gang. Han er snill, rolig, flink og ressurssterk. Hadde hun fått seg en kjæreste som ikke var bra for henne, hadde jeg nok følt det annerledes. Men jeg så en gutt som jeg kunne stole på. Han er rett og slett en god og hyggelig gutt, en svigermors drøm. Har jeg ikke sagt det til deg?
Hva gjør en svigermor ved et samlivsbrudd?
- Svigermor har ikke noen av og på knapp, sier hun. - Hun er svært ofte blitt glad i svigerbarna og et samlivsbrudd kan være vondt for svigermor. Noen samlivsbrudd er jo også konfliktfylte og det forventes gjerne at foreldre skal ta side og støtte egne barn i ett og alt. Så kommer det også kanskje nye partnere inn i familien som kan bli såret dersom svigermor har mye kontakt med den forrige partneren – det er jo nokså vanlig dersom det er barn med i bildet. På denne måten har svigermors rolle blitt mer krevende.
- Ingen ting er som å vitse om svigermor?
- Humor om svigermor kommer til uttrykk i mange ulike sammenhenger og vitser og vitsetegninger om svigermor er jo noe alle kjenner til, sa Gjertrud Sæter. Men det er interessant å legge merket til at svigermorvitsene handler om menns svigermor. Vi møter kvinnenes svigermødre i folkediktingen og ukebladenes leserbrev og virkelighetsfortellinger. Dette mønsteret er helt konsekvent.
- Antropologiske studier viser også at svigermor og svigersønn ofte har en joking relationship. Han kan fleipe med svigermor på måter han ikke fleiper med sin egen mor. En tilsvarende humorrelasjon er det ikke mellom svigermor og svigerdatter.
- Har du en god vits om svigermor Gjertrud, Alexander?
- Nei, jeg har ingen svigermorvitser på lager, sa Alexander. – Jeg har ikke tenkt på det engang…
GJERTRUD SÆTER
Svigermor
Museumsforlaget
I denne boka presenteres svigermor i tekst og bilder slik vi kjenner henne fra folkediktningens eventyr til skjønnlitteratur i samtida. Hun har også en viktig rolle i ukeblad, vitsetegninger og nettartikler. Tekstene og tegningene fremstiller ulike svigermorbilder for kvinner og menn, i takt med kjønnsroller i endring. Svigermor er et engasjert, underholdende og modig bidrag til samtalen om familierelasjoner.
«Det er ingen grunn til å male fanden på veggen – hvis du har et bilde av svigermor hengende.» Det sies også at «en datter er en datter hele sitt liv, en sønn er en sønn til han møter sin viv». Hva kan vitser og ordtak som dette fortelle oss om svigermor, kvinner og menn, samlivsformer og familiemønstre?
I denne boka presenteres svigermor i tekst og bilder slik vi kjenner henne fra folkediktningens eventyr til skjønnlitteratur i samtida. Hun har også en viktig rolle i ukeblad, vitsetegninger og nettartikler. Tekstene og tegningene fremstiller ulike svigermorbilder for kvinner og menn, i takt med kjønnsroller i endring.
Svigermor er et engasjert, underholdende og modig bidrag til samtalen om familierelasjoner. Boka vil være en øyeåpner for kulturelle og sosiale mønstre vi alle er en del av – og som for noen viser seg å være svært utfordrende.
Forfatter Gjertrud Sæter er sosiolog, kulturhistoriker og førstekonservator ved Norsk Folkemuseum og den første i Norden som har doktorgrad på temaet svigermor.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK