NEJLINGE PÅ NORDSJÆLLAND. Kjære Hanne. Du døde fra oss 23. oktober 2022, etter kort tids sykdom. «Jeg blir på jorden så lenge det er bruk for meg. Og kanskje får jeg en rolle der oppe», sa en av Norges fremste skuespillere, Wenche Foss. Nå har du fått en av himmelens flotteste roller, Hanne, den medmenneskelige rollen, full av omsorg og begeistring. Og ikke minst, du har fått rollen som Himmelens glade kokekone.
TIL HANNE WESTPHALS MINNE. Halfdan Rasmussen har et lite vers hvor den lille jenta spør:
Hvor er man henne når man er borte
Og hvor er man henne når man sover hen?
Det er svært at forstå når man ikke forstår det,
For om morgenen er man der alltid igjen.
Og Grundtvig sier: Døden er jo kun en blund, som vi fra søvnen kende Jeg tror fuldt og helt, at Gud er der i en eller anden forstand. Det er min tro, at den døde, ligesom den levende, er i Guds hånd.
Fra Johannes Møllehave bok om døden: Det ender godt.
Da jeg var liten gutt, var det bare gamle mennesker nærmere 100 som døde. De hadde vel levd ferdig tenkte jeg.
Og nå trengte Gud en ny vaktmester, bilreperatør - eller kokke der oppe i hans himmel.
Nå har gud fått sin kokke, sin kokekone. Hanne, fra den lille landsbyen Nejlinge på Nordsjælland, er død, har reist over til den andre siden, bare noen og sytti år gammel.
Hun døde brått av en sykdom de ikke fikk kontroll på.
Når unge mennesker dør midt i livet, står vi undrende tilbake. Når godt voksne mennesker, midt i sin beste alder, dør, er vi like undrende. Kvinner og menn, mødre og fedre, dør, mennesker som så mange behøver. Mennesker og venner vi skulle ha delt så mange flere år sammen med. Den som sier seg å ha skapt oss, må ha god råd. Det er ikke bare gode mennesker som verden er fylt med.
Det er nesten en klisje det der med at vi har barna, ektefelle og venner til låns. Sannheten er vel at livet, det er det vi har til låns. Det minner oss på at vi må ta vare på dette livet, uansett hvor langt oppe i årene vi er kommet. Og å leve det. Ingenting bør leves på slump.
Stilt innfor døden får små ting og vanligvis litt kompliserte livsknuter sin rette dimensjon.
Stilt overfor den uberegnelige døden innser vi at kjærligheten er viktigst, ikke alt det andre. At vennene, barna og ektefellen er alt, ikke karrieren. Og at døden er en del av livet.
Du betydde så mye for Aud og meg, Hanne. Du spredte glede uansett hvor du var, enten det var hjemme i Nejlinge eller når vi dro rundt i Norge på være tokt, på våre store Norgestourer.
Vi har besøkt klokketårnet i kirken på Røros, vi har gjestet de store norske forfatterne Bjørnstjerne Bjørnson, Johan Falkberget, Alf Prøysen, Kjell Aukrust og opplevde Henrik Ibsens skuespill Peer Gynt i Jotunheimen, og vi skuet fjelltoppene på Dovrefjell, Valdresflya og Hardangervidda. Vi sto på Norges tak og så rett inn i himmelen.
Vi har gått i 17. maitog på den norske nasjonaldagen i Drammen og besøkt den lille husmannsplassen Risvika på Rødøy, vi har spist på de beste restaurantene, enten de var danske eller norske. Vi har seilt gjennom Lofoten med Hurtigrutens skip Vesterålen og spist rømmegrøt og ekte norsk geitost på Prestholtseter på Geilo. Og vi har lekt mye, enten det var å snekre fuglekasser eller spille Matador eller plukke de vakreste blomster i Hannes have. Og vi har spist barndommens delikatesser, Sur og søt saus og karrysild, på ditt kjøkken i Stenhavevej.
En matoppskrift hører kanskje ikke hjemme i et minneord. Men sammen med en hyllest til Hannes kjøkken hører likevel en oppskrift på Karrysild hjemme her:
For Oslo har superrestauranten Maaemo og København har Noma. Republikken Nejlinge har Hannes kjøkken. Hanne som var en fantastisk kokekone for oss som hospiterte i det som en gang var Bedstemors Hus. Hannes karrysild overgikk det meste av hva vi kunne finne på de berømte restauranters menyer. Oppskriften delte hun gjerne:
ca. 3 dl. 18% creme fraiche
en spiseskefuld sød kryddersennep
en teskefuld sukker
lidt salt og pebber
ca. 1 spiseskefuld karry
2 skrællede syrlige æbler skåret i små tern
1 rødløg skåret i små stykker
4 store spegesild fra glas klippet i mindre stykker
Vi takker deg for de mange opplevelsene vi fikk sammen. Du levde et sterkt liv, hver dag, hvert minutt. Du var et genuint medmenneske. Du berørte, inspirerte, utfordret og lekte sammen med oss. Du var levende opptatt av hvordan de rundt deg hadde det.
Du hadde en spesiell evne til å samle vennene dine rundt deg. Takk for dette unike vennskapet ditt. For alle gledene du spredte. For tryggheten du ga og kunnskapen du delte med oss. Takk for alle verdiene dine som inspirerte oss til å bli bedre mennesker.
Du var selve symbolet på Dejlige Danmark, og du var stolt over din del av dette landet. Vi var nesten som en liten familie, Hanne, Tommy, med barna Cecilie, Nicolaj og Sebastian – og Aud og meg. Vi hadde så mange planer sammen, og så var det brått slutt. Vi hadde så mye ugjort.
Du gjorde livene våre gøyere å leve. Du vil alltid følge oss i være hjerter. Halvveis venter vi at du skal si: jeg har lagd den deiligste frokostrett, kom og del den sammen med oss. Og vi kom, og vi satt rundt Hanne og Tommys bord hele dagen.
Hvil i fred, Hanne.
Nu har du taget fra os
Så lad kun sorgen synge,
få luft for al sin klage,
og lad kun savnet tynge,
din godhed blir tilbage.
Du gir os nye kræfter.
Du knytter nye tråde.
Og hvad der sker derefter,
må komme af din nåde.
Salme 552 i Den Danske Salmebog.
Drammen, 24. oktober 2022.
DINE GODE NORSKE VENNER, AUD OG ØYVIND
EN LITEN KAVALKADE OVER ALT VI HAR OPPLEVD SAMMEN MED HANNE.
