OSLO. I Vladimir Putins krig mot Ukraina er det påfallende hvordan han bruker religion for å gjøre Russland stort igjen. Dette religiøse frieriet minner om taktikken til Donald Trump, Viktor Orban og flere andre politikere på det ytterste høyre verden over, sier Helge Simonnes som har skrevet den aktuelle boken Putins hellige krig. - Den russiske kirken og Russland hevder de har et gudgitt, messiansk oppdrag til å redde verden fra åndelig og kulturelt forfall.
KLIKKANNONSE VI OVER 60.
-----
PUTINS HELLIG KRIG. Når jeg snakker med publikum etter foredragene, er det en holdning som jeg ofte møter, nemlig at Vladimir Putin og for så vidt Donald Trump stemples som gale, sier forfatter og tidligere Vårt Land-redaktør Helge Simonnes.
- Dette tror jeg er en farlig tilnærming. Når vi erklærer politiske ledere som gale, er vi på en måte ferdig snakket. Det forhindrer oss i å gå dypere inn i spørsmålene. Når jeg skriver bøker og holder foredrag om disse temaene, har jeg et like stort ønske om å få lesere og publikum til å reflektere over hva som skjer, som å vise hvordan det religiøse språket blir brukt på en måte som kan true både demokrati og verdensfred. Det er all grunn til å behandle det religiøse språket med varsomhet, fastslår Simonnes.
Ord som «Gud, nasjonen og familien» går igjen i denne retorikken. Generelt opplever jeg at mediene ikke gir stor nok oppmerksomhet til hvordan politikere spiller på religiøse følelser
DERFOR TRUER RELIGIØSE FØLELSER DEMOKRATIET OG VERDENSFREDEN
Foredrag med Simonnes i 2023.
Epost-adresse: helge@simonnes.no. Telefon: + 47 91336198.
Helge Simonnes er en svært ettertraktet foredragsholder, og tilbyr følgende titler: Putins hellige krig og Når tyrann og kirke spiller på lag.
Når konspirasjonsteorier og religiøs retorikk truer demokrati og verdensfred og om kirkenes støtte til de sterke mennene Vladimir Putin og Donald Trump.
Når ordene om Gud blir for store. Vær varsom med det religiøse språket.
Helge Simonnes kan kontaktes direkte angående forespørsler om foredrag. Epost-adresse: helge@simonnes.no. Telefon: + 47 91336198.
Helge Simonnes bok Putins hellige krig er innkjøpt av Kulturrådet.
Se også Helge Simonnes` foredragsturne i 2023 nederst i artikkelen.
Hva er det så Helge Simonnes forsøker å finne svar på i boken Putins hellige krig?
- Jeg ønsket å få svar på hvorfor det var så effektivt for Vladimir Putin å spille på religiøse følelser da han satte i gang krigen mot Ukraina, sier han. - Han fikk Den russisk-ortodokse kirke til å tenke at dette er en forsvarskrig og ikke en angrepskrig. Russkji mir-ideologien betoner at den russiske kirken og Russland har et gudgitt, messiansk oppdrag til å redde verden fra åndelig og kulturelt forfall.
Eller med boken du har skrevet om Donald Trump, Trump, Gud og kirken?
- Bakteppet er noe av det samme. Trump viste en fabelaktig evne til å få evangelikale kristne i USA til å tenke at han spilte på lag med Gud. Han fikk dem til å tro at han var den eneste som var sterk nok til å utfordre den liberale eliten i landet. Mange troende mener at det er den liberale eliten som har banet vei for avkristning. Dermed er det blitt en sterk opplevelse av at det handler om en åndskamp.
Hvorfor slik fascinasjon for statsledere som spiller på religiøse følelser, fra Trump til Putin – og Orban, Meloni, Bolsanaro, eller Listhaug og Netanyahu for den sakens skyld.
- Slik jeg kan se det, handler det om identitetssøkning. Langt flere enn de som besøker kirker jevnlig opplever at tiden vi lever i er preget av store endringer. Fremmedgjøring er en del av dette bildet, og da er det mange som søker tilbake til det mest grunnleggende, nemlig religion. Politikere som lærer seg å spille på dette, kan ha store muligheter til å erobre velgere.
Ser du en sammenheng mellom slike statsledere?
- Hvert land er ulikt, men de bruker noen av de samme virkemidlene. I boka Putins hellige krig har jeg vist hvordan begrepene Gud, nasjonen og familien går igjen i mange politikeres retorikk.
Og, ser du en sammenheng mellom populisme og ny religiøs oppvåkning? Er veien åpen for religiøs nasjonalisme?
- Forfatteren Salman Rushdie har sagt at hans største overraskelse i hans voksne liv er religionens fornyede kraft i samfunnet. Dette sa han ikke fordi det har vært så mange vekkelser verken i muslimsk eller kristen sammenheng, men fordi det er så mange politikere som er blitt bevisste på å spille på dette språket. Religion er en viktig faktor når man skal fremme patriotisme og nasjonalisme.
Er det noe messiansk over det hele? At Gud har plukket ut enkelte statsledere for å redde verden? At det er et rop etter såkalte verdikrigere blant kristne?
- Det religiøse elementet er et vesentlig innslag i den verdikrigen som nå utspiller seg i mange land i verden. Noen går så langt at de tenker at Gud velger ut statsledere som har evne og styrke til å stå i denne krigen.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT.
Hva begrunner Putin med at han fører en rettferdig krig mot Ukraina?
- I taler har han pekt på at Ukraina og Russland er ment for hverandre, og man skal ikke skille det som Gud har sammenføyet. Han begrunner dette med at det var på Krym at Den hellige Vladimir ble døpt i 988. Den hellige Vladimir har lenge hatt en stor statue i Kyev. Med det økende konfliktnivået mellom Russland og Ukraina, ble dette vanskelig. Derfor ble det for noen år siden reist en statue av helgenkongen i Moskva. Den er fire ganger så stor som den i Kyiv
Han begrunner krigen med at det er en krig mot vestlig påvirkning, satanisme, nazisme, seksuelle minoriteter og Antikrist?
- Jeg nevnte den gjentagende bruken av begrepet familien. Nesten uten unntak handler det om kjønnsidentitet og homofili. Motstanden mot homofili er stor i Russland, særlig blant de som stemmer på Putin. Dette gjelder også i kirken. Kirkens ledelse ser det som en vederstyggelighet at vestlige kirkeledere går i Pride-parader. De opplever nok dette som en sivilisasjonskamp. Skremselbilder om satanisme, Antikrist og nazisme er velegnede ord i denne kampen. Vi har sett hvordan dette preger Putins taler, som vekker avsky i vesten, men begeistring hos hjemlige, nasjonalistiske velgere.
Hvor hører patriark Kirill i Den russisk-ortodokse kirke hjemme i denne «kampen»?
- Over mange hundre år har det vært en maktkamp i den ortodokse kirke i verden. Denne har slått ut i full blomst som følge av Ukrainas løsrivelse fra makthegemoniet til Russland. Patriark Kirill har mistet kontrollen over den ortodokse kirke i Ukraina, og det er svært skadelig for hans maktposisjon i den ortodokse kirke. Kirills støtte til Putin er en kombinasjon av kamp om kirkelig makt og et åndelig verdensbilde som er ganske annerledes enn det kirkeledere i vesten står for.
Kirill hevder at Putin er et Guds mirakel. Hvordan begrunner han det?
- Putin har vært president i 23 av de 30 årene Den russisk-ortodokse kirke gjenerobret sin posisjon i det russiske samfunnet. Etter 70 år med kristenforfølgelse og påtvungen sekularisering under kommunismen, er det et kommet en gedigen motreaksjon. Mange har nok en opplevelse av det er presidenten som har lagt til rette for en nasjonal omvendelse i Russland. De mange gjenoppbygde kirkene er en viktig påminnelse om det.
Er det noen signaler om hvor verden vil stå om en ti års tid?
- Jeg nøyer meg med å tenke to år fram i tid. I 2025 er det ikke lenger usannsynlig at det er Putin, Trump og Netanyahu som rår grunnen på verdensarenaen. Disse tre politikerne spiller alle på religion, og jeg kan ikke tenke annet enn at verden kan bli enda farligere som følge av maktposisjonen til disse politikerne.
Jobber du med temaer for nye bøker?
- En gravid kvinne som nettopp har født, tenker ikke på nye barn. Det er noe av det samme med bøker. Får jeg litt tid på meg, kan det være at noe blir interessant.
TEKST: ØYVIND RISVIK. Foto: Verbum forlag, Kagge forlag og Vigmostad og Bjørke.
FLERE BØKER AV HELGE SIMONNES
TRUMP, GUD OG KIRKEN
Helge Simonnes
Verbum forlag 2021
For å vinne USAs presidentvalg i 2016 og 2020 var Donald J. Trump avhengig av de kristne velgerne. I 2016 stemte 21 millioner «hvite evangelikale» på kandidaten med valgmottoet: «Make America Great Again.» Få hadde forutsett at kirkens folk skulle stille seg bak den kontroversielle forretningsmannen og eiendomsmogulen. Men støtten vedvarte gjennom presidentvalget i 2020.
6. januar 2021 stormet demonstranter kongressbygningen. Trumps valgseier var stjålet, mente de. Demonstrantene brøt seg inn i Senatets møtesal og holdt et improvisert bønnemøte. Fem mennesker mistet livet, og mange ble skadet i sammenstøtene mellom politiet og folkemengden. Mange opplevde det som et angrep på demokratiet.
Hvordan kunne dette skje? Hvorfor støtter så mange kristne Donald Trump? Og hvilken rolle spiller kirkeledere og religion i amerikansk valgkamp? I valgdekningen snakkes det ofte om «hvite evangelikale velgere», men hvem er de? Og hvor viktig er denne gruppen for å vinne presidentvalget i USA? Gjennom sin presidentperiode har Trump preget kirkelandskapet i USA. I Trump, Gud og kirken undersøker Helge Simonnes hvordan dette kunne skje, og hvordan dette påvirker den kristne kirke i verden i dag.
KAMPEN OM KORSET I POLITIKKEN
Helge Simonnes
Vigmostad & Bjørke 2019
En høyaktuell bok om farene ved å blande religion og politikk og å la de religiøse instinktene overstyre rasjonelle argumenter.
Splittelsen i Kristelig Folkeparti etter Knut Arild Hareids røde veivalg, samt konflikten mellom Hareide og Sylvi Listhaug, er utgangspunkt for denne boken. Tidligere sjefredaktør i Vårt Land, Helge Simonnes, gir en fascinerende beskrivelse av hvordan to motstridende holdninger til teologi og politikk ble en brannbombe i KrF.
Partiets problem er ifølge forfatteren ikke de politiske fargevalgene, men at ledelsen ikke har forstått alvoret i den teologiske splittelsen i Norge. Forsøkene på å forklare hva kristendemokratisk politikk er har mislykkes og partiet har mistet en stor gruppe potensielle velgere. I mange kristne miljøer er det fortsatt en oppfatning at «Guds ord må styre politikken».
Simonnes viser også hvordan de teologiske kløftene har utviklet seg internasjonalt og hvordan dette får konse- kvenser for politikken. Det er en sammenheng i støtten Donald Trump og Sylvi Listhaug får fra deler av kristen- folket i sine respektive land.
EN GUD FOR DE MANGE
Helge Simonnes
Kagge forlag 2016
I Norge er det stadig færre som oppsøker gudstjenster, det er færre barn som døpes og det er færre som gifter seg i kirken.
Skepsisen til religion er sterkt økende i verden. Muslimsk terrorisme og overgrepssaker i Den katolske kirke skaper engstelse for hvilke negative virkninger religion gir for samfunnet. Dette preger også norsk virkelighet, men kirkens ledere vegrer seg for å ta oppgjør. I stedet snakker de om folkekirken.
Helge Simonnes har skrevet 12 historier om personer som lever tett opp til troende mennesker. Noe av det de observerer skremmer dem og skaper en god porsjon avstand og skepsis. I iveren etter å gjøre Gud stor, gjøres han liten.
I boka konfronteres landets 12 biskoper. Gjør de nok for å gå i rette med med usunn forkynnelse og trospraksis? Er det mulig å tro på en Gud slik mange troende presenterer ham?
HELGE SIMONNES FOREDRAGSTURNE 2023
Mai:
22. Henie Onstad seniorsenter, Bærum formiddag
24. Fredrikstad pensjonistakademi klokka 12.00
25. Diakonhjemmet, Oslo klokka 11.00
25. Notodden bibliotek klokka 19.00
31. Rykkin seniorsenter, Bærum, formiddag
Juni:
7. Filosofisk kafe, Spikkestad formiddag
Juli:
18. Larvik Rotary, 08.30
August:
24. Røa bibliotek klokka 19.00
September:
19. Skien KFUM
20. Fredrikstad kirkeakademi
28. Kongsberg folkeuniversitet
Oktober:
3. Sogndal bibliotek
4. Vestnes Senioruniversitet
4. Kirkens bymisjon Ålesund
18. Sandefjord kirkeakademi
19. Kolsås seniorsenter
24. Greåker kirke, Tirsdagsforum
November:
14. Karmøy Senioruniversitet, formiddag
14. Fredtun-samlingen Skudeneshavn klokka 19.00