DRAMMEN. Etter at vi fant frem til første plass på vindusrekka på Danvik folkeskole, ventet fotograf Harry Sønstrød med et intenst blikk bak kameraet. Det var tid for Min første skoledag-fotografering. Det var både skremmende og spennende.
MIN FØRSTE SKOLEDAG. August 1957. For 66 år siden. Det var kompis Runar og min første skoledag, på Danvik skole i Drammen. Forsiktige og ørlite keitete venter vi på at lærerinne Åse Steinset skal lære oss å vandre i rekke og rad på lærdommens kompliserte landevei. Med knekk i kneet og høyt beltefeste, ørlite angst i blikket og ingen anelse om hva som venter oss i livet...
Jeg var en redd liten tass, i en miniputtdress og med rød tversover, en liten gutt som klamret seg til mors plisseskjørt og med en forventningsfull, redd og svett liten hånd. Nedover Konnerudveien, forbi kjøpmann Larsen, over lekeplassen og forbi ti mannevonde bikkjer.
Jeg husker det som det var i går. Min mor og jeg, hånd i hånd langs en sølete grusvei. Det var en kort, men lang vei. Vi vekslet ikke mange ordene. Mor var redd for at jeg ikke skulle trives. Jeg tenkte mest på fotograferingen.
Tiden hvor Barnetimen for de minste, Torbjørn Egner, Anne Cath Vestly, Jens Bolling, Alf Prøysen, Amund Schrøder, drammensjenta Kirsten Langbo og våre foreldres mange regler, var over. Nå var det frøken Åse, vi kalte henne bare frøken Åse, som bestemte.
Det skulle ikke gå lenge før hun lærte oss om Ingebrigt Daviks eventyrlige lille samfunn av krabber og fisk og tang og tare der nede på sjøbunnen. I klasserommet skulle vi synge Fløy en liten blåfugl ut av vinduet, og vi skulle etter hvert slutte å lengte hjem, og på skoleveien skulle vi stemme i med:
Hit eit steg og dit eit steg
dansar eg fram på skuleveg
Det var i grunnen ikke rare dansetrinnene på vei til første skoledag. En ting var første skoledag, en annen ting var fotograf Harry Sønstrød. Han hadde lært å fotografere i Sveits, og var litt skummel.
Vi førsteklassinger visste at første skoledag inneholdt denne obligatoriske fotograferingen. For en som vokste opp i midten av femti-årene, var fotografering en sjelden aktivitet. Selv hadde min far hadde skaffet seg en Kodak Brownie 620-model, han var en lidenskapelig hobbyfotograf.
Med fotograf Sønstrøds store sorte fotoapparat var det litt annerledes, det var litt skremmende, det var alvor.
Etter at vi fant frem til første plass på vindusrekken, ventet fotografen, med et intenst blikk bak kameraet. Da han kom inn i klassen, hadde jeg skiftet fra en dressjakke til en litt fargeløs lusekofte som var slitt på ermene. Takk til frøken Åse Steinset som raskt skjønte at her hadde hun en kleskode som måtte knekkes. Det ble, sånn relativt sett, folk av den veslevoksne lusekoftgutten, også...
En av forretningsideene til fotograf Harry Sønstrød for å gjøre seg kjent i Drammen. Derfor inngikk han en avtale med alle skolene i byen om å starte med sitt eget prosjekt, et prosjekt ingen andre hadde tenkt på: "Min første skoledag". Skolebildene som skulle bli en legende i Drammen, ja over hele landet, med førsteklassingen foran en tavle med tegninger, skole, klasse og årstall.
Der skolene ikke hadde tavler og pulter som passet, fikk fotograf Sønstrød laget en mobil tavle som han hadde på taket på sin Opel Caravan.
«Min første skoledag» ble en kjempesuksess, og en tradisjon som etterslekten har holdt i hevd frem til i dag. Ideen ble kopiert av mange fotografer ellers i landet, men ideen var Harry Sønstrøs. I Drammen klamrer mange foreldre seg fremdeles til den samme fotografering som foreldre og besteforeldre har vært med på. - Nå er det tre generasjon fotografer som holder på, forteller sønnen Arild Sønstrød, som også er fotograf.
Det er forresten datteren hans, Pia, også. Og fotografer blir nok etterslekten deres, også. - Jeg tror vi er de eneste i Norge som tar skolebilder på den måten. «Min første skoledag» signert Harry eller Arild Sønstrød henger på veggen i svært mange hjem i Drammen. «Min første skoledag»-ideen er i dag dessverre som oftest overtatt av aviser, mobilkameraer og små digitale kameraer.
- Skolene bestemte, rett etter vårt 60-års jubileum, at de skulle begynne med noe annet, forteller Harrys sønn, Arild Sønstrød, meg. - Men en del foreldre gjorde opprør og ville ha vårt tradisjonelle «Min første skoledag»-bilde. Derfor tar vi med de elevene som ønsker det, til studioet, til originaltavlen og -pulten - som far brukte. De første som ble avbildet på denne måten, ble født i 1946. Jeg vet at mange savner disse bildene og vi har ikke tenkt å gi oss. Om denne slags fotografering er glemt av andre, blir den aldri glemt av oss.
Dagen etter «Min første skoledag»-fotografering ventet tannlegen. «Øyvind kan komme til tannlegen», sa hun humørløst, og jeg husker det var svovellukt i lufta da hun banket på døren til klasserommet. Hun var beryktet over hele Drammen, ja hele verden. En tannlege som manglet respekt for det meste. GAAAAP, ropte hun så Danvik skole skalv i grunnvollene. Da var det bare å gape og fotograferingen til Harry Sønstrød, ja den ble bare en bagatell.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK