GØTEBORG. Etter fylte 40 år risikerer 25 prosent av oss å få hjerteflimmer, sa professor emiritius Dag Thelle ved Universitetssykehuset i Gøteborg. - Det jeg kan trøste oss og leserne med, er at det er ubehagelig, men sjelden farlig.
KLIKKANNONSE VI OVER 60.
-----
HJERTEFLIMMER TIL BESVÆR. De er bestevenner og deler diagnosen hjerteflimmer. Dag Thelle og Arne Pettersson har lært seg å leve med det som er blitt en moderne epidemi. - Det jeg kan trøste oss og leserne med, er at det er ubehagelig, men ufarlig. Ingen dør av hjerteflimmer.
(Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).
140 000
Hjerteflimmer forekommer stadig hyppigere. Mer enn 140 000 nordmenn har fått påvist hjerteflimmer, ifølge norske registre. sannsynligvis er det mange flere som lever med det uoppdaget. man kan ofte være uten plager og dermed ha sykdommen uten å vite det (VG 16. januar 2024).
Margareta Thelle og Marianne Petterssons ektemenn har begge diagnosen hjerteflimmer. Det er ikke den enkleste diagnosen her i verden…
Jeg har aldri vært redd, sa Margareta Thelle. - Min måte å leve på er farget av at Dag har det yrket han har. Siden han ikke var bekymret for sin hjerteflimmer, behøvde ikke jeg være det, heller.
- Før mannen Arne min fikk fastsatt diagnosen hjerteflimmer, var jeg mest urolig fordi han alltid var så trett og hadde så vondt i musklene, fortsatte venninnen Marianne Pettersson. - Det var en stor lettelse da Dag, som er hans bestevenn, stilte diagnosen. Han bekreftet at han kunne få god behandling. Jeg tror hundre prosent på ham når han sier det.
Margareta Thelle og Marianne Petterssons ektemenn har begge diagnosen hjerteflimmer. Det er ikke den enkleste diagnosen her i verden…
Dag Thelle er indremedisiner, og har i syv år vært overlege og professor i epidemiologi med spesiell interesse for hjerte- og karsykdommer. Arbeidsplassene har vært så spredt geografisk som Institutt for medisinsk basalfag ved Universitetet i Oslo, tidligere Sahlgrenska universitetssjukehuset i Göteborg og Universitetet i Tromsø. Nå er han såkalt professor emeritus, pensjonert professor, og bosatt i Gøteborg. Han er forfatter av den populærvitenskapelige boken Kaotiske hjerter - atrieflimmer – en moderne epidemi, sammen med sin professorkollega, hjertespesialisten og epidemiologen Maja-Lisa Løchen, en liten bok som handler om flere enn vi tror, de som er en del av den nye moderne epidemien kalt hjerteflimmer.
Flimmeranfallene kom gjerne om natten eller etter større fysiske anstrengelser, fortalte Dag Thelle. - Jeg våknet med en tung, urørlig følelse i magen. Det var en slags tretthet som inkluderte hurtig, uregelmessig puls. Til og begynne med ble jeg engstelig. Så ble jeg sur og lei. Av og til kjente jeg at anfallene ville komme, kanskje flere timer i forveien. Ofte var det som en generell uro, kanskje kan det kalles nervøsitet. Det lokaliserte seg mest til magen og nedre del av brystet. Anfallene varte tre-fire timer. Jeg kunne jobbe under anfallene. Jeg kunne jogge, men det som stoppet meg under løpingen var tyngdefølelsen i leggene.
– Jeg hadde et liv med mye reiser. Jeg løp i hver eneste storby jeg kom til. Etterpå kunne det komme kortere anfall med uregelmessig puls om natten. Anfallet kunne gå over utpå formiddagen. I 2001 ble det stadig flere anfall, gjerne tre ganger i uken. Da sluttet jeg nesten å løpe. Jeg torde ikke anstrenge meg.
Under en fjellvandring i Jotunheimen, opp og ned Besseggen, fikk Arne Pettersson sitt første store anfall. - Heldigvis var jeg sammen med Dag, som med stor sikkerhet kunne si at det jeg opplevde var et anfall av atrieflimmer, såkalt hjerteflimmer. Jeg har aldri i mitt liv kjent meg så trett. All kraft rant ut av kroppen. Først etter en halvtimes hvile kunne jeg gå videre i langsomt tempo. I løpet av tre timer klarte jeg å ta meg langsomt ned til Memurubu. Trettheten var lammende. Da jeg kom frem, tok jeg en stor kald pils. Og plutselig slo det om. Plagene forsvant. Hvilken befrielse. Natten var fredelig, selv om det kom et nytt attakk på ettermiddagen, på vei tilbake til Gjendesheim. Jeg antok at det var en tilfeldig hendelse.
Det ble mange runder med behandling og medisiner, EKG, ultralyd og nye medisiner. Det var en lettelse da han fikk medisinen flekainid, et legemiddel som brukes ved uregelmessig hjerterytme. – Livet med flekainid ble ganske forskjellig fra det livet jeg har levd tidligere.
Jeg synger i kor, og har gjort det i mange år, fortsatte Dag Thelle samtalen. - Koret hadde helgesamling, og en morgen våknet jeg med flimmer. Morgenstemningen var ødelagt, men jeg stilte på sangøvelse hvor vi sang Mikis Theodorakis` sanger.
- I et parti hvor tenorene tar i skikkelig, begynte hjertet plutselig å slå normalt. Et år senere opptrådte samme fenomenet. Igjen skjedde det under en sang av Theodorakis. Jeg kan vise til i partituret hvor forkammeret gikk over fra flimmer til sinus, normal hjerterytme. Det har sikkert med trykkforandringer i brysthulen og i forkammeret å gjøre. Anstrengelsen påvirket de anatomiske forholdene, og dermed utbredelse av impulsene.
- Symptomene er så generelle, så alminnelige, fortsatte Dag Thelle. - Noe går rundt og får hyppige anfall. Typisk for meg var å våkne om natten å kjenne at hjertet slo fryktelig fort og uregelmessig. Jeg forventet at dette skal gå over før arbeidsdagen startet.
Han har et råd til de som lurer på om de har hjerteflimmer. - Hvis anfallet skulle vare i timevis, at hjertet slår i hundre og femti og er uregelmessig, at man får vondt i brystet, må man gå videre med det. Hjertemuskelen kan få for lite blod og man kan få hjertekrampe.
Det vanlige er at slikt ikke skjer, vanligvis går plagene over. Hjerte har en fenomenal evne til å styre seg tilbake til normal rytme.
De som får anfall om natten trenger kanskje bare å stå opp, og etter en stund i stående stilling er man betydelig bedre. - Jeg så ikke noe annet mønster når anfallene kom, alkohol eller ikke, uthvilt eller ikke, stresset eller ei, sommer eller vinter, sa Dag Thelle. - Det som er sikkert er at mer enn 70 prosent av anfallene kom om natten. Det er typisk for den formen for atrieflimmer der det ellers ikke er tegn til hjertesykdom.
- Sakte men sikkert lærer man seg å leve med sykdommen, sa Arne Pettersson. - Familie og venner blir likevel påvirket. Man går stadig omkring med en følelse av uro og tretthet. I tillegg påvirker medisinene kroppen, ikke bare hjertet. Jeg har gjennomgått en ablasjon. Her brenner” man bort områder i hjertets forkamre som setter i gang de uregelmessige hjerteslagene, man brenner av nervetrådene i hjertet, noe som hjelper seksti prosent av pasienter etter bare to behandlinger. Og siden har ikke jeg hatt noen anfall.
- Jeg husker at Dag i løpet av et tidels sekund ble påvirket når anfallet kom, sa Margareta Thelle. – da sank humøret betraktelig. Så var det å vente på at det skulle gå over. Da ble han så lettet at han kunne gjøre tusen ting. Under hele sykdomsperioden mosjonerte han, og han driver på med å løpe fremdeles. Kommer det uro i kroppen, så løper han. Det har en beroligende effekt å løpe. Man kan ikke ta det rolig når pulsen er i hundre. Vår liste over hva hjerteflimmer skyldtes ble veldig lang, som herifra til månen. Skyldtes det te, kaffe, søvn, løping, all slags sjokolade, eller skyltes det italiensk rødvin? Vi finner aldri svar.
Hvem er så mottagelig for hjerteflimmer? - Etter fylte 40 år risikerer 25 prosent av oss å få hjerteflimmer, sa Dag Thelle. - Det behøver ikke bli en permanent tilstand, men en eller annen gang vil en fjerdedel av oss oppleve det. Hjerteflimmer skyldes først og fremst at man har en eller annen hjertesykdom, som hjerteinfarkt eller klaffefeil. Har man vært gjennom et hjerteinfarkt kan hjerteflimmer komme som en komplikasjon nesten umiddelbart, eller dukke opp etter noen år.
- Mellom ti og tyve prosent av oss har hjerteflimmer uten at man finner en vanlig årsak. Men man har sett at det er en viss tendens knyttet til diabetes, blodtrykk, overvekt, stort alkoholforbruk, og hos noen fysisk trening. De fleste av disse får ikke flimmer selv om altså risikoen er høyere.
- De som har hjerteflimmer er også en gruppe som er spesielt mottagelige for hjerneslag. Det er derfor vi er så opptatt av dette. Flimmeranfallene er i seg selv ikke farlige, jeg syntes bare de var plagsomme.
Når skal man be om hjelp? Om man opplever uregelmessig hurtig puls, og dette fortsetter et døgn skal man ta kontakt med lege, sa Dag Thelle. - Dersom anfallet går fort over, men gjentar seg etter kort tid, eller man kjenner brystsmerter bør man også be om hjelp. Gjentar det seg med bare uker imellom, og synes man det er plagsomt, skal man gjøre noe med det.
- Som regel kommer pasientene til lege når anfallet er over. Da oppdager man sjelden hjerteflimmer. EKG sier at alt er normalt. Kom og ta hjerteprøve når du har flimmer, sier legen, men ofte skjer anfallene midt på natten, eller går over og det gjør det hele komplisert.
- Jeg vet ikke om jeg selv ble redd under anfallene mine, sa Dag Thelle, – det jeg kan trøste meg selv, kameraten min og leserne med, er at det er ubehagelig, men ufarlig. Ingen dør av hjerteflimmer. Derimot er hjerteflimmer en viktig årsak til hjerneslag. Om lag tyve prosent av hjerneslag i Norge kan tilskrives hjerteflimmer. Ved siden av at stadige flimmeranfall kan være en pest og en plage, og derfor må behandles, så er det komplikasjonene vi er mest redde for. I dag retter behandlingen seg mot to forhold: rytmeforstyrrelsen og risiko for hjerneslag.
Hjerteflimmer kan behandles medikamentelt for å redusere hjertefrekvensen, pulsen, eller for å tilbakestille hjertet til normal rytme. Det kan også gjøres med et elektrisk sjokk. - Risikoen for hjerneslag kan reduseres betydelig med vel gjennomført ”blodfortynnende” behandling, avsluttet Dag Thelle. - Hjerteflimmer var en sykdom vi ikke kunne gjøre så meget med tidligere. Det har forandret seg ganske dramatisk fordi behandlingsmulighetene har blitt så meget bedre.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.