DRAMMEN. Mitt møte med JD Sallingers roman The Catcher in the Rye kom i kjølvannet av 68-ernes oppgjør med etablerte samfunnsnormer. Ingar Strøm Andersen sto på terskelen til voksenlivet, og var en studentklisje med langt hår, kassegitar over skulderen og radikale meninger. Bli med ham på en poetisk – og realistisk - vandring gjennom barndoms- og ungdomstiden.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT
INGAR STRØM ANDERSEN. The Catcher in the Rye sto på pensumlisten da Ingar Strøm Andersen studerte engelsk på UiO midt på 70-tallet. Romanen er skrevet av den amerikanske forfatteren J. D. Salinger, og ble utgitt i 1951. Siden har han lest Bjørn Olav Nordals Nesten til stede og Roy Jacobsen. Hvorfor har disse bøkene vært med på å påvirke livet hans?
JD SALLINGER: THE CATCHER IN THE RYE/ REDDEREN I RUGEN. Vi følger 16-åringen Holden Caulfield gjennom noen forvirrede døgn etter at han strøk i nesten alle fag til eksamen, og ikke får fortsette på eliteskolen Pencey Prep, forteller han. - Forøvrig den fjerde skolen han blir kastet ut av. Ikke fordi han er ubegavet, men han sliter med å tilpasse seg. Tilsynelatende forakter han alt og alle. De fleste får merkelappen «moron» eller «phony» når han mistenker at motivet bak det de sier og gjør er å sette seg selv i et fordelaktig lys.
- I tur og orden går vennerelasjonene i stykker, og jeg-personen i boka blir en ensom gutt på evig jakt etter noen som forstår.
- Holden har satt livet på vent i frykt for å tre inn i en voksenverden han opplever som falsk og strebersk.
- Som motstykke til falskheten holder han fram barnas likeframme måte å forholde seg til mennesker og hendelser på, fortsetter Ingar Strøm Andersen.
- Ubetinget kjærlighet, ufiltrerte følelser og barnlig spontanitet. Tanken på å bli voksen er så skremmende at han er i ferd med å gå til grunne.
- Samtidig tiltrekkes Holden av voksenlivets attributter. Han banner, røyker og drikker, og er over gjennomsnittlig opptatt av sex. Den mentale nedturen når sitt bunnivå i downtown NY der han tar «time out» før han setter kursen mot barndomshjem og julefeiring.
Fortvilet må Holden erkjenne at han ikke kan stanse sin egen kroppslige og mentale forvandling til voksen, men han har en naiv idé om han kan hindre andre barn i å havne ut i de voksnes verden av forestillelse og løgner.
KLIKKANNONSE VI OVER 60
- Han vil være The Catcher in the Rye - vokteren som passer på at barna ikke faller utfor klippen i utkanten av rugåkeren der de leker. Holdens 10-årige søster Phoebe hjelper ham å innse at det er en uoverkommelig oppgave.
Barn kan ikke skjermes, men må finne sin egen vei inn de voksnes kompliserte verden. Ingen kan ikke flykte med livet i behold. Vi må spille med.
Dette er en beretning om ungdomsopprør på amerikansk, bare få år før James Dean og Elvis Presley ble symboler på det samme innen film og musikk.
- Mitt møte med boka kom i kjølvannet av 68-ernes oppgjør med etablerte samfunnsnormer. Jeg sto på terskelen til voksenlivet, og var en studentklisje med langt hår, kassegitar over skulderen og radikale meninger.
- Selvlaget stuelampe av eggkartonger og seksjon av eplekasser var min stille protest mot materialismen.
- Det var lett å indentifisere seg med Holden Caulfields opprør mot foreldregenerasjonens liv og verdier. Vi følte oss fristilt fra deres måte å leve på, og tenkte vi kunne velge fritt fra livsstilsmenyen.
- At jeg endte opp med tradisjonell lærerjobb, blokkleilighet og A4-familie, er en annen historie. «Establishment» slukte de fleste av oss.
Ingar Strøm Andersen vokste opp i et miljø med definerte yttergrenser for ungdommelig utprøving, og var ofte i utakt med omgivelsenes forventninger.
- I egne øyne fremsto jeg som en annen enn jeg egentlig var, sier han. - En «phony» av verste skuffe, for å bruke hovedpersonens terminologi.
Holdens sterke utfordring til meg er å stå for det jeg mener og vise hvem jeg er. En vanskelig øvelse, men befriende både for meg selv og de jeg møter.
- Forfatteren minner meg også om hva vi mister ved overgangen til voksenlivet. Barnlige kvaliteter som genuin nysgjerrighet, kreativitet, lek og spontane innfall. Det å by på seg selv uten tanke på hva andre måtte mene. Gi etter for innskytelsen om å danse ukontrollert alene i stua, eller stikke spontant innom venner uten å være bedt. Voksenlivets trivialiteter og tidsregnskap legger demper på den typen lettsindig adferd. Fornuft og nytteverdi blir fort målestokk for hva vi velger å bruke tiden vår på.
BJØRN OLAV NORDAHL: NESTEN TIL STEDE. Boka Nesten til stede er skrevet av Bjørn Olav Nordahl, og ble utgitt i 2010. Nordahl er kjent av mange som gravejournalist i Dagens Næringsliv og NRK’s dokumentarprogram Brennpunkt. Han er også forfatter av smakfulle matbøker og spennende, velskrevet krim.
- «Nesten til stede» er en roman, men parallellene til Bjørn Olav Nordahls egen oppvekst i Adventistsamfunnet er så mange og tydelige at det blir umulig å ikke se boka som hans eget oppgjør med kirken han i sin tid var en del av, sier Ingar Strøm Andersen.
- Nå mistenker jeg at Nordahl vil se det som en avsporing å begrense dette til bare å være hans livsfortelling.
Det er en viktig bok for alle som er, eller har vært med i menigheter der trusselen om evig fortapelse overskygger budskapet om nåde og tilgivelse. Et liv der frykt, skyld og skam blir dominerende elementer, og du kommer i utakt med deg selv. Det går for en periode, men på sikt kan det rive deg i stykker innvendig. Hva gjør du den dagen du ikke orker mer og må ta et valg? Prisen er høy for å forlate. Både tro, vennekrets og egen identitet står på spill.
- Hvilke mekanismer gjør at kirken støter så mange fra seg? Boka til Bjørn Olav Nordahl står som en utfordring til kirken, og burde være obligatorisk lesning for forkynnere og menighetsledere.
Jeg har også vokst opp i en frikirkelig menighet, og kjenner igjen noe av det Nordahl beskriver. Blant annet spenningsfeltet ved å være en del av to verdener i ungdomsårene.
Vennene i kirken, og gutta i gata. Følelsen av bare å være nesten til stede i begge leire. Alle disse vanskelige valgene. Klassefest vs ungdomsmøte, fotballkamp vs gudstjeneste, klining med kjæresten vs renhet før ekteskapet. Den krokete veien mellom det syndige og det akseptable.
- Heldigvis var forkynnelsen av nåde og tilgivelse så sterk i min kirkesammenheng at en tenåring med urene tilbøyeligheter slapp unna det med troen i behold. Det er jeg glad for i dag. Tror nok jeg var på grensen til å overtrekke nådekontoen på den tiden.
Bjørn Olav Nordahl og jeg vokste opp i samme borettslag på Sankt Hansberget i Drammen. Han er et lite tiår yngre enn meg, og bodde i naboblokka.
Hovedpersonen i «Nesten til stede», tenåringen Bjørnar Nergård, bor og beveger seg i det samme nærmiljøet. Det er nesten så jeg kan kjenne den fysiske og mentale smerten når Bjørnar får bank av Henki og kompisene hans i gata hvor jeg møtte mine faste plageånder.
- Det er underlig når fiksjonen kommer så tett på din egen virkelighet, sier Ingar Strøm Andersen. - Noen ganger så nært at det gjør vondt. Følelsene kommer i bevegelse når Bjørnars såre historier ligner mine. Fortvilelsen over det du ikke fikk lov til hjemme, eller mobbingen du aldri snakket med noen om. Det er godt å filtrere disse minnene gjennom et voksensinn, og kjenne at styrken i dem taper seg.
- Romanen gir meg også møter med mine gode barndomsopplevelser. Jeg går på gjengrodde stier sammen med hovedpersonen i boka. Vi er på skogtur med familiene våre, og spiller løkkefotball på Ulvekula med gode kamerater. Nærheten til stoffet gjør at jeg beveger meg ubesværet mellom fiksjon og virkelighet. Jeg liker spesielt godt Nordahls småforelskede beskrivelser av den slitne industribyen vår slik den framsto på 70-tallet.
- Vi som bodde der kjente byens kvaliteter og rufsete sjarm, selv om mange utenfra på den tiden stemplet Drammen som «Norges største veikryss» eller «harrybyen». Som ihuga Godset-supporter lever jeg med i Nordahls følelsesladede skildringer av Strømsgodsets opp- og nedturer i 1976. Jeg kjente også på tomheten under hjemmekampen på Marienlyst stadion da det ble klart at klubben rykket ned fra 1. divisjon etter å ha tapt 6-1 for Molde i siste serierunde.
Fra Godsets historiefortelling - www.godset.no
"Strømsgodset rykket ned etter å ha tapt 1-6 for Molde på hjemmebane i siste serierunde, og levert en svært svak avslutning på sesongen. SIF hadde klart seg med uavgjort, et resultat som Molde også kunne si seg fornøyd med. Men det fantes ingen tegn til en felles forståelse av at 0-0 er et godt resultat. Strømsgodset spiller alltid for å vinne. Denne gang gikk det galt. Fryktelig galt".
-----
Det er først og fremst gjenkjennelse på flere plan som gjør denne boka spesiell for Ingar Strøm Andersen. Med stilsikre strøk og sterke farger maler Nordahl bilder fra hans egen oppvekst.
ROY JACOBSEN: DE USYNLIGE. Romanen De usynlige av Roy Jacobsen kom ut i 2013, og er første bok i en trilogi som handler om en fattig families kamp for tilværelsen på Helgelandskysten de første tiårene av 1900-tallet. - Med ukuelig livsgnist og pågangsmot måler innbyggerne krefter med naturen på den forblåste og karrige lille øya Bjarrøy. Alle ressurser tas omhyggelig vare på. Redskaper og bruksgjenstander repareres, og alt som slaktes eller fanges utnyttes til siste trevl. Slik har de levd i generasjoner. Livsstilen står i tankevekkende kontrast til vår tids «bruk og kast-samfunn».
- Roy Jacobsens skildringer av folk og natur grenser til det poetiske. Sjelden har jeg lest noe vakrere i norsk språkdrakt. De fåmælte, sterke karakterene trer fram og blir synlige for oss. Vi blir kjent med, og glad i Hans, Maria, Barbro og lille Ingrid. Vi følger Ingrids historie i de to neste bøkene i trilogien. Jacobsen har på en unik måte levendegjort disse menneskenes liv og skjebne for meg. Lignende historier kunne sikkert vært skrevet om befolkningen langs hele kysten nordpå.
- Svigermoren min vokste opp på det lille tettstedet Aune ved Toppsundet utenfor Harstad. Faren hennes var fisker. I en alder av 48 stikker han seg på piggen til en uer, og dør av blodforgiftning. Året er 1932. Tilbake sitter kona med 11 barn, og uten det sosiale sikkerhetsnettet vi har i dag. Deler av ungeflokken blir satt bort til familie og bekjente, og mor må ut å plukke bær og ro fiske for å forsørge sine. Kort tid etter flytter en kraftig høststorm huset fra grunnmuren. Sikkert ingen enestående livsfortelling dette heller.
- Det slår meg at dette ikke er lenge siden, avslutter Ingar Strøm Andersen.
To generasjoner. Hvilken utrolig velstandsreise vi vært med på som nasjon. Det burde fylle oss med ydmykhet og stor takknemlighet.
Øyvind Risvik