DRAMMEN. Inge Stamsvik gikk inn på en kafe i Dakar i Senegal. Der møtte han en av de vakreste kvinnene han til da hadde sett. Nå har Inge vært gift med Seynabou i tyve år. - Jeg skulle ønske mor hadde levd og fått oppleve at jeg har fått ei flott kone, - at jeg har fått en like flott datter og at livet er blitt meningsfylt, fortalte han meg da de giftet seg. Nå har jeg møtt igjen Drammens kjente flyttebyråmann. Han er den aller beste flyttemannen jeg kunne få hjelp av.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT
-----
INGES AFRIKANSKE PRINSESSE. Seynabou jobbet på kafeen Indigo. Inge fra Drammen kom i snakk med Seynaboy, en ekte afrikansk prinsesse. Venninnene hennes skjønte at det var noe spesielt med den svære karen på to meter fra Norge. De skjønte at han rett og slett var et godt emne for henne.
I privat regi hadde Inge Stamsvik i Drammen organisert en hjelpesending til Senegal. Han bodde på et hotell i nærheten av det norske konsulatet i Dakar. - Etter et møte med konsulen tok jeg taxi hjem for å hvile, sier han. - Vanligvis gikk jeg et av drosjen på venstre side. Den dagen jeg traff Seynabou gikk jeg ut på høyre side, og rett inn på en kafe som heter Indigo. Der møtte jeg en av de vakreste kvinnene jeg til da hadde sett. Det sa pang med en gang.
Inge Stamsviks firma Viserguttkontoret er spesialist på flytteservice i Drammen og omegn.
Han tilbyr alt fra grundig pakking, sikker transport og profesjonell lasting og lossing til lagringstjenester om nødvendig.
- Vi forstår at hver flytting er unik, og derfor tilpasser vi våre tjenester for å passe akkurat dine spesifikke krav og preferanser, sier han.
I tillegg tar Viserguttkontoret seg av søppeltaxi, spesialtransport, dødsbo og alt som har med rot og skrot å gjøre.
Telefon: +47 917 64 500
E-post: post@viserguttkontoret.no
Adresse: Schwenckegate 5, 3015 Drammen
Viserguttkontoret er tilgjengelige 24 timer i døgnet alle dager.
Inge Stamsviks historie fortsetter her:
- Jeg tror hun skjønte det ganske fort selv, også. At jeg ikke var på jentetur, at det var skjebnen som førte oss sammen, at jeg mente alvor. Hvorfor gikk jeg ellers ut på høyre og ikke venstre side akkurat den dagen?
- Jeg husker godt den første klemmen, i all hemmelighet bak en søyle, sier Seynabou og smiler. - Han kom rett bort til meg og sa: du er kona mi. Jeg bare lo, han må jo være gal. Hvordan kunne jeg være kona hans?
Inge ga seg ikke. Han inviterte Seynabou til Norge for bryllup. – Norge, nei, nei det er ikke noe for meg, det er kjempekaldt, ropte jeg til ham. Vi snakket mye på telefonen i tiden som fulgte. Det var ikke kjærlighet ved første blikk, men plutselig var jeg glad i ham. Han fylte hjertet mitt med noe godt. Og selvfølgelig, jeg svarte ja da han fridde.
Seynabou ble godt mottatt av venner og familien. – Jeg har aldri opplevd rasisme eller motvilje, og håper jeg aldri vil oppleve det. Og aldersforskjellen betyr ingen ting. Det viktigste er å være glad i hverandre.
Det gikk ikke lang tid før bryllupet ble planlagt. - Ansiktsuttrykket hennes da hun skrev under vielsespapirene, kommer jeg aldri til å glemme, sier Inge Stamsvik. - Det var som hun fikk lottogevinst for livet. En lottogevinst uten penger, men med muligheter i livet. Hun var endelig fri som fuglen. Det var morsomt for meg å se.
- Det var likevel en hake ved det hele, sier Seynabou Stamsvik. - Jeg husker at da jeg fortalte pappa at vi skulle gifte oss, spurte han: er han muslim? Svaret var nei.
KLIKKANNONSE VÆRTSHUSET BÆRUMS VERK
Dermed ble det familieråd. Nå er forholdet slutt, tenkte Seynabou fortvilet. - Da tok mor affære og meglet med far. Dermed snudde han. Det var en unik situasjon, muslimske fedre pleide ikke å gjøre slik. Jeg kjente likevel en varme i hele rommet da han fortalte meg om avgjørelsen. Det kom 140 gjester i bryllupet og det ble slaktet seks lam.
- Jeg måtte riktignok kaste innpå en stor medgift, ler Inge Stamsvik - en sum som tilsvarer nesten fire års vanlig lønn i Senegal. Jeg ble nok en god investering for dem, ler han.
- Du hører masse rart om det å treffe damer i Afrika, fortsetter han. - Alle skal ha medgift, enten det er en fiskebåt, traktor eller kameler, og de har lett for å mase om penger hver måned. Jeg synes det er en flott plikt til å hjelpe familien, og det har jeg gjort i alle de åtte årene vi har vært gift. Jeg gir pengene med et varmt hjerte. Men etter at Seynabou har begynt å tjene penger selv her i Norge, har det lettet på pengetrykket.
Jeg har aldri mistenkt henne for at hun skulle ha en økonomisk baktanke med giftemålet. Hun har aldri mast om penger, aldri tatt seg til rette. Vi har en gjensidig respekt og kjærlighet.
Jeg har en datter som er 30 år i dag, og som synes det er rart at pappa har giftet seg med en afrikansk prinsesse og at hun har fått en lillesøster. Hun er veldig stolt, men litt forsiktig.
Seynabou kom til Norge 25. september 2005. Hun var ikke lenge her før hun sa at hun ville gi Inge et barn. - Og Marieme kom til verden, sier hun stolt, - hun er en nådegave, så uvirkelig og så fantastisk. Hun er som en åpenbaring. Dåpen hadde vi her i Drammen, med huset fullt av katolikker, muslimer, kristne – og bare afrikansk mat på bordet.
- Å leve med to kulturer er en styrke i livet, og en utfordring, sier Inge og Seynabou Stamsvik - Jeg skulle ønske mor hadde levd og fått oppleve at jeg har fått ei flott kone, fortsetter han, - at jeg har fått en like flott datter og at livet er blitt meningsfylt.
TEKST: ØYVIND RISVIK. PRIVATE BILDER.