JAN ANDERS ARNEBERG: Må leve med Åsta-ulykken resten av livet

Åsta 10 (2)_edited

HAMAR. 4. januar 2000. Kl 13.12.35 ved Åsta stasjon mellom Rudstad og Rena. En av tidenes verste ulykker i Norge. 19 mennesker omkom, tre av dem NSB-ansatte. 69 mennesker overlevde. En av dem var konduktør Jan Anders Arneberg.

Åsta 2.jpg
Jan Anders Arneberg.

MINNER OG MENNESKER. 4. januar 2000 var en helt vanlig dag. Klokken 07.45 om morgen forlot tog 2302 Trondheim. Det var i rute og skulle til Hamar. Ved avgang fra Røros stasjon var toget 21 minutter forsinket på grunn av forsinkelser med kryssende tog underveis.

Tog 2369 forlot Hamar i rute klokken 12.30, med 10 passasjerer ombord.

(Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Vi over 60, er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).

Togene kolliderte kl 13.12.35 ved Åsta stasjon mellom Rudstad og Rena. 19 mennesker omkom, tre av dem NSB-ansatte. 69 mennesker overlevde. En av dem var konduktør Jan Anders Arneberg.

Det er få som kjenner togstrekningen Hamar- Røros bedre enn Jan Anders Arneberg. I førti år hadde han jobbet på jernbanen – og overlevd tre store ulykker og fire kollisjoner med bil. - Alle ulykkene har satt dype spor, sa han. - Støtten jeg har fått fra kolleger, venner, barna og konen Sonja har betydd mye i den kompliserte tiden etterpå.

KLIKK på bildet og se NRKs dokumentarprogram om Åsta-ulykken.

Åsta 13x.jpg
Togulykken ved Åsta.

- Jeg husker ikke mye av den tragiske ulykken, fortsatte Jan Anders Arneberg. - Alt forløp normalt til det smalt. Jeg serverte lokføreren kaffe på Alvdal før jeg hentet vann til en ung gutt lenger bak. På vei fra kjøkkenet i bakerste vognen kolliderte vi med motgående tog, også et passasjertog. Mer husker jeg ikke, jeg fikk hjernerystelse og var borte i flere minutter.

- Jeg husker veldig godt det som skjedde da jeg våknet. Jeg kikket ut og så det brant noe forferdelig. Flammer sto opp fire-fem meter. Jeg møtte dramatikken på nært hold. Jeg var skadeleder til det kom andre folk, og måtte begynne å hjelpe folk som var skadet. Jeg måtte trøste folk som satt fastklemt. De fleste var veldig rolige.

- I etterkant gikk vi gjennom fæle bilder. Vi har pratet og pratet og pratet om det som skjedde. Det var vår terapi. Det er fremdeles min terapi. Mannfolkene var flinke til å prate med hverandre, og det er jo ikke så vanlig.

Åsta 4.jpg
Jan Anders Arneberg.

1993 kjørte Jan Anders Arneberg og toget på en kalkbil på Solørbanen, på en usikret planovergang. - Ti tonn kom inn i førerrommet, fortalte han. - Det smalt forferdelig, og alt ble mørkt. Jeg husker togføreren skrek: Jan, lever du? Og jeg kunne svare: Ja, jeg lever! Jeg har aldri vært så glad.

- For tre år siden sporet vi av nord for Rena. Regnværet hadde vasket vekk seks meter under skinnegangen. Vi kom kjørende i 106 km/t og hoppet ni meter med togsettet. Det var en alvorlig heisatur. Vi ødela 16o betongsviller.

- Det var viktig å sette ord på det som skjedde, sa Jan Anders Arneberg, - det er derfor jeg klarer å jobbe videre. Det har gått bra med meg. Det har nok vært verst for kona og datteren da jeg skulle på jobb igjen. De var alltid redd for meg. Men jeg er så glad i jobben min at jeg bare måtte om bord igjen. Jeg treffer så mye hyggelige folk.

- Det gikk lang tid etter Åstaulykken før vi kranglet her i huset. Filleting betydde ikke noe lenger. Jeg må ikke glemme, samtidig må jeg heller ikke dyrke det som skjedde meg. Det er likevel noe jeg må leve med meg resten av livet. Jeg overlevde, men det er vanskelig å være glad.

TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.

Address

  • Adresse:
  • E-post:
  • Tlf.:

Our company

Our services

Pellentesque habitant morbi tristique senectus et netus et malesuada fames ac turpis egestas.