STATHELLE. Palmesøndag, 10. april. Den splitter nye sesongen av suksesserien Wisting får du servert som årets påskekrim. William Wisting står overfor et av de mest groteske drapene i karrieren, og FBI-etterforsker Maggie Griffin returnerer til Larvik for å bistå teamet. Mens jeg tok med meg Jørn Lier Horst på besøk til mamma Hildur i Stathelle.
MINNER OG MENNESKER. Jørn Lier Horst er Norges desidert mest leste krimforfatter. Han har skrevet bøker om førstepolitibetjent William Wisting i hopetall. Den ene mer spennende enn den andre.
(Deler av denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).
- Det sies at det er alt for mye vold og spekulative sexscener i dagens krimbøker, sa Jørn Lier Horst. - Da pleier jeg å si at mor også skal kunne lese mine bøker.
SE HER: Wisting 3 - trailer.
GRENSELØS (2021)
JEG HAR LEST GRENSELØS - JØRN LIER HORSTS SISTE WISTING-ROMAN
Det forundrer meg hvor gode de er, Jørn Lier Horsts krimbøker om krimetterforskeren William Wisting. 17 bøker har han skrevet om den litt slitne krimetterforskeren. De kan virke litt gammeldagse, kanskje, men er suverene i stil, plot og fremdrift.
Og uten så mye blod og perverse tilbøyeligheter som så mange andre krimbøker søler i for tiden. Nei, hvorfor skal jeg lese dagens særdeles blodige og lett uforståelige krimforfattere, hvor jeg burde ha vært psykolog for å klare og henge med i svingene, når jeg har Jørn Lier Horst?
.jpg)
Det som er Jørn Lier Horsts styrke, er hans kunnskap om hvordan det daglige livet på en politistasjon leves. Dette er ikke et heseblesende liv som i en amerikansk detektivroman, eller svensk for den sakens skyld. Her rusler det av sted i et tempo som gjør at leserne kan henge med uten å bli vettaskremt. Vi er med på etterforskningen i stedet for å stå på sidelinjen og føle oss litt utenfor det som skjer.
Jørn Lier Horst tar ikke på intrigen med en slapp harelabb. Han er grundig - og forberedt. I boken Grenseløs blir tatt med inn i et litt amatørmessig miljø på nettet hvor mennesker forsøker å samarbeide om å løse krimgåter, helt på siden av politiets eget arbeid eller mangel på engasjement. For den som er ukjent med begrepet, kalles det «crowdsolving».
William Wisting får en E-post fra Spania, med forespørsel om å hjelpe til med å løse en drapsgåte i den lille turistbyen Sant Joan de Palamos og samtidig spore opp en kvinne fra Stavern, Astri Arcander, med kallenavnet Astria. Hun blir funnet drept, ikke langt unna familiens sommersted i Stavern.
Astria forteller om sitt miljø på nettet, at hun er i ferd med å nærme seg en løsning på drapet på Ruby Thompson. Så blir det brått stille fra henne. Litt uvillig setter William Wisting kursen mot Spania for å forta en uortodokse etterforskningen. Han blir trukket inn i det som skal vise seg å være en kriminalsak der forbindelseslinjene er mange, men vage.
Og dermed er altså William Wisting, datteren Lena og kollegaen Maren i gang med å nøste opp i forsvinningens hemmelige bakteppe, i en norsk families grumsete fortid.
Som vanlig er, binder Jørn Lier Horst trådene sammen før boken avsluttes, etter at leserne er blitt tatt med gjennom noen hektiske dager i en krimetterforskers hverdag. Sakte og stille kommer løsningen, uten dramatikk og heseblesende konklusjon. Mord er mord, mysterium er mysterium og etterforsking er ettforsking. All ære til Jørn Lier Horst for at han klarer å formidle det på en troverdig måte.
Jeg blir mer og mer fan av Jørn Lier Horsts krimgåter.
MITT MØTE MED MAMMA HILDUR OG SØNNEN JØRN
- Du spør ofte om det kan bli for mye av det gode, sa mamma Hildur Lier Olsen, - men jeg synes det er akkurat passe. Du har fingerspissfølelse for hvordan jeg vil reagere.
- Jeg har lest hver eneste bok Jørn har skrevet, fortsatte mamma Hildur, - de er flotte, spennende og full av overraskelser. Selv er jeg overrasket over at det går an å ha hode til å tenke ut alle mysteriene. Mitt hode henger nemlig ikke alltid med deg, Jørn...
Jeg intervjuet Jørn Lier Horst og moren Hildur for magasinet Vi over 60, i en prat om oppveksten, lørdagsbarnetimen, spøkelseshistorier, den snille gutten Jørn, rettferdighetssansen hans, det levde livet – og mamma som krimkonsulent.
LES OGSÅ: Anne Karin Elstad: Sorgen ble en del av mitt unge liv.
- At jeg valgte å bli politimann, var et verdivalg jeg hadde med meg hjemmefra, sa Jørn Lier Horst. - Jeg har en velutviklet rettferdighetssans, et menneskesyn som passer godt med det å være politimann. De bøkene jeg skriver har også et blikk på urettferdigheten og skjevheten i samfunnet. Bøkene er summen av et levd liv, og alt som har påvirket meg til den jeg er i dag.
Med sine bøker om politiførstebetjent William Wisting regnes Jørn Lier Horst som en av Nordens fremste krimforfattere.
- Første budet hjemme var at vi skulle være arbeidsomme, nøysomme og ærlige, sa mamma Hildur Lier Olsen. - Jørn arvet masse klær i tillegg til både sykler og ski.
- Det ble spart på mye hjemme, men det ble ikke spart på lesestoffet, sier Jørn Lier Horst. - Det begynte med Donald, fortsatte med mysteriebøker, Hardyguttene og Frøken Detektiv. Deretter dukket Den sorte serien opp, krimgrøsserne til Andre Bjerke og Jernvognen til Stein Riverton. Disse bøkene kan du finne spor av i bøkene mine i dag.
- Og så var det lørdagsbarnetimen, fortsatte Jørn Lier Horst. - Det var slik jeg begynte å skrive. Jeg lå på gulvet og hørte på skuespillet, men hadde ikke tid til å vente på fortsettelse. Derfor lagde jeg min egen historie. Ofte syntes jeg den var bedre enn barnetimen neste lørdag.
- Jeg hadde ikke noen drøm om å bli politimann eller forfatter. Det var journalist jeg ville bli. Pappa var mekaniker, karosserimaker, og skrudde på biler og busser. Det var ikke meg i det hele tatt.
- Selv var jeg eldst av ni søsken, og da kunne man ikke være mye egoist, sa Hildur Lier Olsen om sin egen barndom, - det vi var opptatt av, var rettferdighetssans. Det var ikke mye trette i mitt hjem. Her hjemme var heller det ingen som kranglet.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT
- Jeg husker aldri at mor og far kranglet eller hevet stemmen, sa Jørn.
Jørn var en snill og grei gutt, og utrolig flink til å skremme. Spesielt kusinene når de var på skolevei.
- Jørn og kusinene skulle en natt ligge i telt i hagen, sa Hildur. - I løpet av natta kom jentene løpende livredde hjem fordi han fortalte så mange spøkelseshistorier.
- Jeg lever av kreativiteten fra barndom og ungdom, og må nok innrømme at jeg skremte vettet av de fleste, smilte Jørn.
Hele familien elsket å være ute i Guds frie natur. - Jeg har sett mye snø, fjell og fosser, ler Jørn.
- Vi dro ham med oss på både to og tre timers skiturer, sa Hildur. - Det var en gang kladdeføre, og så sa han: Når jeg kommer hjem skal jeg hugge skiene til småved. Lever han som fant opp skiene? Det er bra, for han skulle jeg gjerne tatt livet av.
- Det var noen kriminelle tendenser hos ham allerede i barndommen, ler mamma.
Det var tilfeldig at Jørn Lier Horst ble både forfatter og politimann. - Jeg jobbet som nattevakt på et hotell, og satt en natt og leste avisen. Jeg veltet en kopp og kaffeskvettet rant ut over avisen, og la seg rundt en annonse hvor Politiskolen søkte etter elever. Slagordet deres var: Mennesker som har evne til å tenke annerledes når andres tanker har låst seg. Den slags mennesker de ville ha, appellerte til meg.
- Jeg har sans for mennesker som ikke er A4, fortsatte Jørn Lier Horst. - Jeg har møtt mennesker som kalles både mordere og ranere og voldtektsmenn. Det er navn vi setter på dem ut fra de gjerningene de har gjort. Jeg har sett at det er noe mer hos dem enn handlinger. Det som interesserte meg er motivene og årsakene til at et mennesker begår drap. De har følelser, som også jeg kjenner meg igjen i, jeg har også hatt begjær eller vært hevnlysten. Så hva er den tynne linjen som skiller oss og dem? Den dobbeltheten har alltid interessert meg
Jeg kan ha empati for mennesker som har begått forbrytelser, som er noe annet enn sympati.
Da Jørn Lier Horst gikk på Politiskolen, leste han Henning Mankells bok Morder uten ansikt, den første boken om Kurt Wallander. - En slik politimann vil jeg også være, tenkte jeg. Men jeg ville ikke være en gammel sur og kranglete politimann som ham. Det jeg misunte ham, var engasjementet. Jeg tror Henning Mankell staket ut min forfattervei. Han og Sjöwalls politimann Martin Bech. Dette er svenske krimforfattere av beste slaget.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.