JULEMINNER: Julegaven som dukket opp i en termos

Julepakker 1_edited

DRAMMEN. For vel 30 år, vi besøkte Skansen i Stockholm. Fristelsene var mange og da vi kom tilbake til Drammen fikk jeg det for meg at jeg skulle kjøpe julepresang til kona. Greit å få sånt unnagjort før julemaset satte inne. Julaftens morgen, da jeg skulle lure pakken inn under det pyntede treet, skjønte jeg at jeg var i trøbbel. Jeg fant ikke julepresangen.

Julepakker 6x.jpg

JULEMINNER. Det var den julen jeg rotet det skikkelig til. Vi bodde i et fire etasjers hus i Drammen. Fire etasjer skulle et hus med respekt for seg selv ha, det var mange rom og mange skap. Det var så mange rom og gjemmesteder i huset at jeg mistet helt oversikten.

Men det var et gammelt hus som innbød til tradisjoner og gjentagelser. Det skal det ha...

Ta julegaven til kona for eksempel. Den ble kjøpt i august og jeg hadde samme gjemmested hvert år. Trodde jeg.

Det var de samme hemmelighetskremmeriene når gavene skulle pakkes inn. Samme romantiske til og fra-merkelappene hvert år. Samme tidspunkt for å legge dem under juletreet. Samme glade overraskelsen når barna tidlig julaftens morgen fikk lov til å åpne en pakke hver etter å ha orget i julegodteriene i julestrømpa. Samme julenissen som kom for å dele ut julegavene. Samme setningene: er det noen snille barn…?

Julepakker 3x.jpg

Det året kom julenissen på besøk, akkurat som han pleide å gjøre hver julaften. Same procedure as the last Year, som hovmesteren pleier å si.

De samme gjentagelsene hvert år, noe som gjorde at det var vanskelig å skille de forskjellige juleaftene fra hverandre.

Forsøk å huske selv. Hva fikk du i julepresang i fjor eller for fem år siden. Eller hvordan var de i 1990? Du husker det kanskje godt?

Julepakker 5_edited.jpg

Selv husker jeg julaften samme året. Det var den gangen jeg rotet bort den før nevnte julegaven til kona.

Jeg hadde kjøp en vakker ring, en bladring med oval zirconia gullblomst. Jeg husker det som det var i går.

Pakken var ikke større enn en tommelfingernegl. Den var pakket inn med rødt papir og gull silkebånd.

Julaftens morgen, da jeg skulle lure pakken inn under det pyntede treet, skjønte jeg at jeg var i trøbbel. Jeg fant ikke julepresangen. Den var som sunket i jorden, som forsvunnet fra jordens overflate.

Situasjonen var typisk og likt meg. Hvor mange ganger hadde jeg ikke gjemt bort saker og ting for å finne dem igjen årtier etterpå.

Men det var første gangen jeg rotet bort julegaven til kona.

Julenissen kom, i en pappas skikkelse, og delte ut pakkene. Barnas øyne tindret av forventning. Kona sukket da sekken var tom: Julenissen har visst glemt meg i år?

Nei, mumlet julenissen, han kunne bare ikke finne den.

Hele romjulen lette jeg mens kona mismodig fulgte med. Jeg forsto at hun trodde det ikke fantes noen julepresang i det hele tatt.

Julepakker 4y.jpg

I juni neste år skulle familien på søndagstur til konas bror på Hvasser i Vestfold. Og da jeg skulle fylle kaffe i en overvintret termos, skramlet det så rart.

Tenk dere. Der oppe i termosen lå den lille røde pakken med gullbånd. Hvorfor hadde jeg gjemt den der? Ett av livets små underligheter. Noe fornuftig svar har jeg ikke kommet på ennå.

Da vi kom hjem fra Hvasserturen dekket jeg bordet med juleduk med røde nisser og dompaper. Tente stearinlysene, satte på en plate med Glade jul og serverte ribbe med surkål, svisker, medisterkaker, julepølse – og juleøl.

På konas tallerken la jeg julegaven. Hun forsto med en gang og satte ringen på fingeren. Den var vakker og kona var vakker og ungene like vakre. De lo godt av faren sin.

Og juninatten, ja den ble enda vakrere…

TEKST: ØYVIND RISVIK

Address

  • Adresse:
  • E-post:
  • Tlf.:

Our company

Our services

Pellentesque habitant morbi tristique senectus et netus et malesuada fames ac turpis egestas.