KARNEVALET I DÜSSELDORF AVLYST GRUNNET KRIGEN I UKRAINA: Vi var på karneval i den tyske byen Düsseldorf. Det er den dagen düsseldorferne går av hengslene og kler seg ut i de utroligste kostymer, som vampyrer, zombier og skremmende monstre. Det er den dagen hvem som helst kunne kysse hvem som helst.
REISEBREV FRA TYSKLAND. Düsseldorfs historie går helt tilbake til 1159, og byen regnes som en av Tysklands mest elegante. Enten du går nedover motegaten Königsallee, tar en leskende øl i den gamle bydelen Altstadt eller danser deg gjennom gatene i det årlige karnevalet, så opplever du at byen står på hodet og lever, lever intenst.
Gamlebyen Altstadt i Düsseldorf ble bombet til ruiner under annen verdenskrig. Bare noen få bygninger sto igjen da freden kom. I løpet av et halvt århundre er byen vokst frem til å bli både moderne, livskraftig og full av kultur og vakre opplevelser. Düsseldorf er den tyske byen som har trukket til se noen av de fremste norske kunstnerne.
Kunstakademiet og den såkalte Düsseldorferskolen, i perioden mellom 1830 og 1870, bidro til utviklingen av nasjonalromantisk malerkunst. Her ble Adolph Tidemand og Hans Gude inspirert til å male det berømte ”Brudeferden i Hardanger”.
I dag kan Düsseldorf skryte av noe helt annet, den er Tysklands moteby, har verdens lengste bar- og pubgate og Europas mest fargerike karneval. Det er lenge siden hovedstaden i Tysklands største delstat var en landsby – en ”Dorf”.
Med svært gode kommunikasjoner, det være seg flyforbindelser, motorveier og jernbane, er Düsseldorf den perfekte gateway for ”oppdagelsesreiser” i Rhinland, Ruhr-området og ikke minst i byen selv – en sjarmerende perle – som altfor lenge har ligget uoppdaget!
Hele Düsseldorf danser i gatene nå i mai. Da har karnevalet inntatt byens sjel. Innbyggerne blomstrer, hele bybildet blir snudd på hodet. Folk jubler, finner fram fargerike kostymer, spiser og drikker og er stappfulle av livsglede.
Karnevalet feires av hele befolkningen, av alle sosiale lag og aldersgrupper. Barna har sitt eget tog, og de er mest glad for alle godteriene, kamelle, som blir kastet fra togene. Det serveres mat på alle gatehjørner, og foruten Altbier serveres det tradisjonelle rhinske rettene, aller helst sursteik eller wurstpølser. Ellers blir det fortært hundretusener av berlinerboller over hele byen.
Karnevalet uttrykker düsseldorfernes sjel på en helt spesiell måte, de liker å feste, de elsker livet, de elsker Rosenmontagszuge, karnevalsopptoget på rosemandagen, som nå feires på en søndag på grunn av koronapandemien, i den flere kilometer lange dansende og fargerike folkefesten, som i løpet av en helt vanlig dag gjør Düsseldorf til Europas svar på eksotiske Rio de Janeiro.
Karnevalet i Düsseldorf er en eldgammel tradisjon. Det kan føres helt tilbake til tiden da det prøyssiske storhertugdømmet Niederrhein var en del av det romerske riket. Da feiret forfedrene til dagens düsseldorfere saturnaliene, som opprinnelig var romernes feiring av vintersolverv, festen hvor alle ga hverandre de fineste gaver.
Det var den kristne kirkene som brukte ordet Karneval første gang. Ordet betyr ”uten kjøtt” og ble en markering av tiden tett opp til fasten, som holdes en måned før påske.
Det er en fargerik figur som er ”kongen” av karnevalet i Düsseldorf. Ånden ”Hoppeditz” lever bare i selve karnevalssesongen. 11. november klokken 11.11, står han opp av graven og forbereder seg til karnevalsfeiringen. Og når tiden er inne, samler han troppene.
Der hvor hjertet av karnevalsopptoget befinner seg, på rådhusplassen i Altstadt i Düsseldorf, holder han åpningstalen. Han blir kalt den store ”narren”, og skal passe på at karnevalet feires både heftig og begeistret.
På Aschermittwoch (askeonsdag), som er den siste og den eneste triste dagen i karnevalssesongen, gravlegges ”Hoppeditz”.
Men neste år, den 11. november klokken 11.11, står han opp igjen. Da forbereder düsseldorferne på de utroligste kostymer, som vampyrer, zombier og skremmende monstre. De mer forsiktige kler seg ut som leger, sykepleiere, piloter, vaktmestere eller politimenn.
Det er også vanlig å smykke ut husene langs karnevalsruten med papirlenker og blomster. Og de forretningene som er redd for rampestreker, kler vinduene igjen med treplater.
I Düsseldorf er det vanlig at kvinnene får lov til å kysse de mennene som de synes er kjekke, vanligvis på kinnet. Det pleier ikke å skape de største problemer, men…
I Düsseldorf er det unntakstilstand under hele karnevalet. På søndag og mandag stenger butikkene og de aller fleste tar seg fri. Det er vanskelig å ha vanlig arbeidsdag når hundretusener bare har en ting i hodet: fest, fest og atter fest.
Karnevalet uttrykker düsseldorfernes sjel på en helt spesiell måte. - Vi liker å feste, vi elsker livet, vi har sans for våre tradisjoner og er veldig åpenhjertige mennesker, sier de.
Det er bare en ting som ikke går an, det er å blande Kølnerkarnevalet og Düsseldorferkarnevalet. Det er en eldgammel rivalisering mellom byene, som når sitt høydepunkt i karnevalstiden. Heldigvis fører det til mye vennlig moro, gjerne på nabobyens bekostning.
DÜSSELDORF
Düsseldorf, hovedstaden i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, er en dynamisk og moderne storby med nærmere 600.000 innbyggere. Den er kjent som messe- og kongressby, men er også full av kulturelle aktiviteter. Her finner vi både opera, teater og museer. I gamlebyen Altstadt er det eldgamle bygninger blandet med nye restauranter og moderne diskoteker. Königsallee, kongeavenyen, som til vanlig bare kalles Kö, har noen av de mest luksuriøse gallerier og eksklusive moteforretninger i byen.
Kjente personer som kom fra Düsseldorf er Anna av Kleve som ble dronning av England og dikteren Heinrich Heine som blant annet skrev Die Lorelei.
Museum Kunst Palast er et av de mest interessante kunstgallerier i Tyskland, og har verker av blant annet Rubens og Cranach.
Du kan også oppleve Düsseldorf fra en elvebåt, fra toppen av toppen av det himmelhøye TV-tårnet eller fra en kanalkafe i den moderne bydelen Medienhafen, byens svar på Aker Brygge, bare mye stiligere.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.