KNUT BJØRNSEN: Lyngørs fiskesuppe og Najadens forlis

116339113_3310082659044563_1817999286997041997_n_edited

LYNGØR. Knut Bjørnsen ble født for 90 år siden 26. juli, 1932. Han døde i 2008. Et par år før Knut døde, dro jeg til Lyngør for å få ham til å fortelle om en av de mest dramatiske krigshistoriene i Norge. Forliset til fregatten Najaden i Lyngør Havn. Det ble en imponerende og skremmende dag med Knut Bjørnsen.

Knut 1.jpg
Knut Bjørn i Lyngørs havn. Foto: Bo-Aje Mellin.

MINNER OG MENNESKER. Det var en fest å være sammen med legendariske Knut Bjørnsen. En vennligere sjel fantes vel ikke, alltid villig til å fortelle en god historie og nyte en god fiskesuppe. Sist gang vi var sammen, etter en sommersval båttur til Den Blå Lanterne i Lyngør, hvor vi sukket henført over verdens dyreste og deiligste fiskesuppe, nøt vi livet, sommerkvelden og en av Norges mest dramatiske historier.

Knut 2.jpg
For rett utenfor brygga skjedde et drama uten sidestykke. Her ble fregatten Najaden senket 6. juli 1812.

Knut Bjørnsen hadde skrevet en bok dette ukjente kapitlet i norsk historie: ”Jakten på Najaden”. - Det var en sommerkveld full av kaos og forvirring, fortalte han, - og det endte med at 127 unge menn omkom.

Det må ha vært et imponerende og skremmende syn.

Knut 4y.jpg
Knut Bjørnsens bok "Jakten på Najaden".

Knut Bjørnsen sukket da han la hodet bakover og myste opp mot den duggvåte junihimmelen. - Først kom fregatten Najaden inn for fulle seil, sa han. - Bare noen hundre meter etter kom det engelske krigsskipet Dictator - 62 meter langt,

70 meter høyt og med skrog som var svartmalt og truende. Det var et skip som ingen i tidligere hadde sett maken til.

Og hadde jeg sittet her 6. juli 1812, kunne jeg nesten berørt skroget når det kom sigende inn det trange løpet på Lyngør havn.

Nå er Lyngør en av Norges flotteste naturperler. For vel tyve år siden ble den kåret til et av Europas best bevarte tettsted. Her dufter syriner og saltfriskt hav. Her er ingen biler, her bruker man sjelden klokke.

Om vinteren. For da bor det bare 120 fastboende på denne helt spesielle perlen utenfor Tvedestrand. Men så fort sommeren melder sin ankomst øker det til hele 3000.

Knut 3.jpg
Det smalt fra både Digernes Batteri og fra små kanonsjalupper som stakk snuten frem bak øyene, levere en fulltreffer og så trekke seg tilbake. Det ble med bare noen få vepsestikk. Helt fra starten var det en håpløs kamp og ingen ting kunne stoppe engelskmennene fra å fortsette jakten på ”Najaden. Foto: Bo-Aje Mellin.

Den legendariske skøytekommentatoren Knut Bjørnsen hadde Lyngør som sitt lille pusterom i tilværelsen. En raskt liten båttur unna hadde han sitt vakre sommersted og på den lille bryggerestauranten Den Blå Lanterne nøt han med jevne og glade mellomrom sin fiskesuppe.

Skøytetider, lange spydkast og vanskelige spørsmål i Kvitt eller dobbelt, var tilbakelagte opplevelser. Nå var han opptatt av et drama få kjenner til. Den dansk-norske marinen mistet sitt eneste større fartøy, fregatten Najaden. På Lyngør havn gikk den til bunns som et brennende vrak, senket av fienden, Dictators 37 nådeløse kanoner.

Det var bare å sette seg til rette i Den Blå Lanternes sommerstol og la Knut Bjørnsen ta oss med tilbake til slaget i Lyngør: Ute i Europa raste Napoleonskrigene og i Norge var det hungersnød, fortalte han. - Kornlagrene var på vei til å ta slutt og lille Norge var kommet på feil side av krigen, med Danmark mot Napoleon, mot England og dets allierte.

KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT.

Annonse 2b.jpg

- Kysten langs Norge lå åpen og sårbar og forsvaret var bare en håndfull orlogsbrigger og noen få kanonbåter. Oppgaven var å beskytte kysthandelen og de våget seg knapt utenskjærs. Ute i Skagerak og Kattegat krysset den britiske marinen.

- Det fantes ett unntak, fregatten Najaden, et hypermoderne, hurtigseilende og slagkraftig fartøy. Det var den dansk-norske flåtens store stolthet.

- 28. februar 1812 fikk alle britisk skip langs norskekysten grei beskjed: Senk ”Najaden”.

- Fem måneder senere lå det staslige krigsskipet i skjærgården utenfor Tvedestrand, i Hagefjorden mellom Sandøya og Borøya.

- De var uforberedt på at denne dagen skulle bringe død og ødeleggelse.

slag1.jpg

- De engelske skipene som krysset i fjorden utenfor gjorde et imponerende syn. Det hadde to kanondekk med 74 kanoner og tre enorme tårn av seil og det var over 70 meter til toppen av mastene. Om bord var det 700 mann. Siden tidlig på morgenen hadde kaptein James Pattison Steward på det enorme linjeskipet vært på sporet av Najaden.

- En liten fiskebåt var blitt bordet øst for Risør. Og med trussel om å bli kastet i ”prisonen”, og mot belønning i form av penger og noen flasker rom, røpet fiskeren at Najaden holdt til lenger vest langs kysten.

Jakten var i gang. Om bord på Najaden var kaptein Holm sjefen. Han visste om et trygt sted ikke langt unna: ”hvor det ikke var mulig å innseile for et linjeskip”. Losene om bord hadde enstemmig anbefalt Lyngør, men var redd for at vinden skulle være for sterk for å komme gjennom det trange Store Svalsund.

Knut 5x.jpg
Jeg hadde gleden av å jobbe med Knut Bjørnsen en rekke ganger. Her under et OL-på-skøyter-arrangement på Bardøla Høyfjellshotell for noen år siden. Vi ser fra bakerste rekke: Sten Stensen, Roald Aas, Kurt Stille, Per Willy Guttormsen, Fred Anton Maier, Svein-Erik Stiansen og foran Knut Bjørnsen og Kuppern Johansen. Dessverre har Fred Anton, Roald og Knut gått bort etter at bildet ble tatt. Foto: Øyvind Risvik.

- Men kaptein Holm måtte bare la det stå til, fortsatte Knut Bjørnsen. - Fienden var for sterkt til å ta opp kampen. Han hørte allerede kanontorden i det fjerne og gjennom havdisen skimtet han toppseilene på de britiske orliogsskipene. Tvilte han på at Najaden kunne komme inn på Lyngør havn, så var det i hvert fall sikkert at Dictator ville få problemer.

Kursen ble satt mot det han trodde var en sikker havn…

Lyngør.

Ute i fjorden forsøkte den trauste skipsfører Axel Jensen å senke Dictator og de andre krigsskipene som kom sigende innskjærgården. ”.

- Om bord på Dictator var ”Mad Steward” sjefen, fortalte Knut Bjørnsen. - Han var kjent for hasardiøse manøvreringer og dumdristige beslutninger. Men han kom alltid ned på beina: Jeg er der hvor Vårherre har bestemt at jeg skal være! Og der gjør jeg min plikt! Var villmannens valgspråk.

- Det ble en dramatisk jakt i den vakre sommerkvelden. Det var et skremmende syn der den seg mellom øyene. Om bord var stemningen spent.

- ”Mad Steward” studerte kartet nøye. Innseilingen til Lyngør var tydelig merket. I farvannsbeskrivelsen het det at ingen fartøyer som stakk dypere enn 16 fot kunne ta seg inn her. Og havnen var så grunn at man kunne gå tørrskodd tvers over, fra vrak til vrak. Da ”Mad Steward” som senere i karrieren skulle få plass i Overhuset og i det lokale menighetsrådet. I jakten på Najaden var han bare sjøkrigeren.

- På Lyngør skjønte folk hva som var i ferd med å skje. I panikk rømte de fra hjemmene sine for å legge seg i skjul på øyene. Inne på Lyngør havn var det kaos og full forvirring. Det var som om tiden sto stille da de enorme Dictator gled inn på havnen.

- Innerst i havnen lå Najaden, håpløst til med baugen mot den engelske fienden. Av sine 82 kanoner kunne bare 6-7 brukes. Dette ville bli den rene slakten.

- ”Mad Steward” om bord på ”Dictator” droppet ankeret midt i sundet og lot baugen gli opp i fjæresteinene, slik at baugspydet spiddet taket på et par av de nærmeste husene. 28 kanoner ble ladet. Avstanden var ikke mer enn 60 meter.

Om bord på Najaden slet folkene desperat for å få kanonene i posisjon. Noen få skudd ble avfyrt uten virkning. Kaptein Stewards kraftige stemme trengte seg gjennom all larmen. Det var som om hele Lyngør stivnet.

FYR!

- Det var et øredøvende brak, fortalte Knut Bjørnsen. - En kullsvart sky la seg over havnen. Lyden for skrallende fra åsrygg til åsrygg. Nå hørtes nye lyder, menn som ropte i redsel og smerte.

Kaptein Holm sto fortsatt oppreist på dekk, rundt ham lå det døde mennesker.

Det lød et jubelrop fra Dictator da den ødelagte fienden kunne skimtes gjennom røyken. Igjen ble det ropt FYR!

- To bredsider til og Najaden var et brennende vrak. Så sto en ildsøyle til værs da kruttlageret gikk i luften. Det var som om trommehinnene skulle sprenges. Det som var igjen av skipet sank raskt på seks meters dyp. Bare mastetoppen og en del av skansekledningen kunne ses over de urolige bølgene.

Det gikk hun til himmels, sa en av løytnantene om bord i Dictator.

Eller kanskje tvert om! Sa kaptein Steward kort.

Tapene under slaget på Lyngør havn var store, avsluttet Knut Bjørnsen sin dramatiske fortelling. - I alt døde 127 offiserer, underoffiserer og matroser bare på Najaden. De 75 som blr funnet omkommet like etter slaget, ble gravlagt 9. juli 1812 på en gresslette nord på Askerøya, der terrenget åpner seg mot Lyngør havn.

- Det lønte seg ikke å hente opp Najaden, vraket var stygt skadet og forbrent. De litt over 100 mannskapene som var usåret og arvbeidsdyktige ble satt til jobben og holdt det gående til langt ut i oktober. Da hadde de greid å hente opp i alt 28 kanoner. Ennå var det igjen 14 i mudderet på bunnen. Det sies at Lyngørs befolkning i månedene etter slaget nesten utviklet gjeller og at de etter hvert fikk en temmelig god økonomi…

Amatørdykkere kunne så sent som i 1992 hente opp en 6-punds kanon. Den befinner seg i dag på Sjøfartsmuseet i Oslo.

TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: BO-AJE MELLIN.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i ukebladet Familien.

DittNorden.no

  • Adresse: Visit Drammen, Grønland 57, 3045 Drammen
  • E-post: post@VisitDrammen.no
  • Tlf.: 32 23 40 70

I samarbeid med VisitNorway og Visit Drammen

Annonsering

VisitDrammen / DittNorden er et destinasjons-byrå i samarbeid med VisitNorway. Vi publiserer artikler og omtaler på en rekke kanaler og mobile apper. Demografisk fordeling blant våre lesere er 46% kvinner og 54% menn. For info om innholdsproduksjon og annonsering, kontakt oss på telefon 32 23 40 70 eller e-post