DRANGEDAL. Knut Sputnik Storbukås må være noe av det verste som noen gang har klimpret på en gitar, hevdet jeg kjekt. Det angrer jeg på, nå er jeg fan av Sputnik. I dag, 23. april 2023, fyller han 80 år.
MINNER OG MENNESKER. Jeg har vært litt sånn hånlig overfor Knut Sputnik Storbukås og musikken hans. Jeg må innrømme det.
(Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).
Knut Storbukås må være noe av det verste som noen gang har klimpret på en gitar, hevdet jeg kjekt.
Men jeg er ikke tøffere enn at jeg kan forandre mening.
Snålt det, når du møter folk ansikt til ansikt, endrer alt seg. Nå er det tommelen opp for denne vennlige Sputnik-karen, denne storrøykende sjenerte 80-åringen med en caps full av underlige pins, og en blå treningsjakke som neppe har trimmet mer enn hundre meter av gangen.
HØR HER: Sputnik synger Skilles Johanne.
Og kjøttmeisen hans oppe i gitarkassa over Sputnik-museet, er fredet, den lille skvetten av en fugl som ingen får forstyrre, verken av Sputnik eller fansen hans. Basta. Det har Sputnik bestemt. Han liker de små fargerike outsiderne, de som gir mennesker et lite løft i livet.
Han er som kjøttmeisen, Sputnik, en liten jublende og fargerik småfugl blant selvutnevnte påfugler.
På veien hjem fra Drangedal satte jeg på CD`n og Skilles Johanne, Lukk opp din hjertedør, Gråtende sky - og Han er min sang og min glede, dundrer gjennom Toyota-kupeen lenge før jeg nådde Drangedal sentrum.
HØR HER: Sputnik synger Høstens farger.
Jeg er ikke blitt hundre prosent Sputnik-frelst akkurat, men du verden som jeg fikk sansen for denne underlige karen i Bostrak, i bygda Tørdal i Drangedal.
Sputnik og hans underlige business, gammeldagse kassetter, svære lastebiler, Sputniktruser og turistbusser i hopetall til museet sitt, er ikke noe for deg som bare liker Rolling Stones.
Men en annerledes og respektfull verden åpnet seg i møte med Drangedals store sønn.
*******
Tor Aksel er Sputniks sønn
PAPPA LIKER Å SLENGE MED LEPPA
Sputnik og pappa Knut er to vidt forskjellige personer, sa sønnen Tor Aksel Storbukås. - I Sputnikrollen er han mer åpen og kontaktsøkende. Han håndterer mennesker på en helt annen måte enn når han er privatpersonen Knut.
- Far har alltid vært tydelig på våre kjerneverdier, fortsatte Tor Aksel Storbukås. –Vi opptatt av familiens beste, sikkerheten og tryggheten. Ut over det, et ønske om at andre også oppleve den samme tryggheten.
- Jeg er stolt av alt far har gjort, sa Tor Aksel, - han har skapt et fenomen som er helt unikt, og gleden han sprer rundt seg er enormt.
HØR HER: Sputnik synger Lukk opp din hjertedør.
- Men far er ikke alltid blitt godt behandlet, fortsatte Tor Aksel, - Janteloven er et trist svakhetstegn ved samfunnet. Men det har ikke knekket ståpå-viljen hans. Han har jobbet som lastebilsjåfør fra klokken fem om morgen til elleve på kvelden. I helgene har han kjørt på med Sputnik. Jeg skjønner ikke at han har orket. Men denne viljen til å stå på med sitt, er viktig for tryggheten hans.
I utgangspunktet er pappa`n til Tor Aksel Storbukås en sjenert person. - Det er selve suksessfaktoren mellom mamma og mamma, sa han. - De er motsetninger som tiltrekker hverandre. Det er mamma som er administratoren her i huset. Far er den som utfører.
Knut Storbukås er Sputnikartisten fra Drangedal som hele Norge har hørt om. Han er den pensjonerte lastebilsjåføren som nynner uavlatelig på sangene Skilles Johanne og Lukk opp din hjertedør.
Den populære tregrepsartisten er en beskjeden mann.
- Når jeg er på ferie, er jeg ikke giret på for å prate med mennesker, spesielt når de er påvirket av alkohol, sa Knut Storbukås. - Da vil jeg bare være Knut den beskjedne. Som Sputnik kan jeg ikke gå på restaurant og kafe, jeg må bare holde meg inne på et eller annet hotell. Jeg får aldri sitte i fred.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT.
- Og når jeg har en personlighet som bare vil være sammen med mine nærmeste, ja da er det ikke lett.
For meg har Sputnik alltid vært en del av familien, sa sønnen Tor Aksel. - Jeg ville ikke vært ham foruten.
Sønnen kjenner sin far godt. - Pappa tar ikke en eneste telefon, sa han, - og han snakker sjelden med folk. Han ber som regel kona Vivian ta over når han får de kompliserte spørsmålene.
- Jeg har lurt på hvorfor det er sånn forskjell på en Sputnik og en Knut? Pappa blir en helt annen person når han går opp på scenen. Kommer det en turistbuss med femti glade personer som vil treffe Sputnik, tar han imot dem med humor, glede, sang og musikk. Sputnik er bare en rolle han spiller.
Har Knut vært en fraværende far?
- Spør du meg, må jeg si ja, sa Knut Storbukås raskt. - Jeg har sjelden vært hjemme.
- Pappa har et lite poeng der, men samtidig vokste jeg opp med alle festivalene og reisene, overtok sønnen. - Da gjorde det ikke så mye at han var borte om kveldene, vi så ham jo i helgene.
Er det noen likheter mellom sønn og far?
- Vi er like sinna, sa Knut, - det er alltid full krig.
- Jeg vil heller si at vi begge er utålmodige, sa sønnen Tor Aksel, - vi kunne ikke skru på mekaniske enheter sammen, for han stresset og jaget meg hele tiden. Han har også en ironi som kan til tider kan være vanskelig å forstå, men jeg har en ironi, jeg også, som han ikke skjønner. Der går det opp i opp. Han slenger kanskje litt for ofte med leppa.
Han har ikke såret deg?
- Nei, men det kan godt hende jeg har såret ham, sa Tor Aksel Storbukås. – En stund ville han at jeg skulle overtatt lastebilfirmaet. Jeg har fagbrev som bilmekaniker, og tenke nok selv på at jeg skulle ta over en dag, men det ble det ikke noe av. Far driver en knekjørt næring, med mye arbeid, lite utbytte og enda mindre familieliv.
Hvordan har Knut Sputnik lært deg å takle livet?
- Pappa er ikke en mann som tenker de dype tankene. Der har jeg fått mer av mor, hun er flinkere med de filosofiske samtalene.
- Det har jeg ofte lurt på, hva er meningen med livet, sa Knut Storbukås, - og jeg har aldri funnet ut av det. Jeg har aldri fått svar på dette viktige spørsmålet. Livet er helt ufattelig. Ja, det er helt ufattelig.
Den beste sangen Sputnik har lagd?
- Mors blå øyne er en sterk og tankevekkende sang, sa Tor Aksel Storbukås, - det er en hengiven kjærlighetsballade som far måtte synge til sin døende mor hver gang han besøkte sin henne ved sykehussengen. Han skrev sangen for å kunne svelge unna tårene som prøvde å sprenge seg frem. Den sangen griper meg…
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.