DRAMMEN. La meg ta deg med ut i opplevelsenes verden. Til Levi Henriksens siste novellesamling La meg få vandre i min sannhet, kinofilmen Kampen om Narvik, Det Norske Teatrets Bob Dylan-forestilling, Morten Abels siste CD, Endelig seier, romanklassikeren til Torborg Nedreaas, Musikk fra en blå brønn, den lille, men intime og eksotiske restauranten Roti Shop og Marianne Brattelis utstilling på MUNCH, Hjertebank.
KLIKKANNONSE VÆRTSHUSET BÆRUMS VERK
-----
SYV TIPS OM HVA DU BØR OPPLEVE AKKURAT NÅ: LITTERATUR, KINO, MUSIKK, TEATER, KUNST, SPISESTED – OG EN KLASSIKER. For 20 år siden debuterte Levi Henriksen med novellesamlingen Feber. Siden har det gått slag i slag og han er blitt en av våre største - og beste - storytellere, historiefortellere.
LEVIS LIVSVISDOM
Øyvind Risvik
I år kommer han ut med mimrenovellesamlingen La meg vandre i min sannhet, full av musikk og litteratur, både musikk som han selv har sunget, bøker han har skrevet og forfattere som har satt både myke og hardtslående merker i sjelen hans.
Det er blitt et glad, ironisk og litt sørgmodig tilbakeblikk på år sammen med sine mange lidenskaper. Og sterkest forankret i hjertet hans befinner gruppe Babylon Badlands seg.
I år er det 30 år siden Levi Henriksen ga ut sitt første album «Greetings from Stuckville» med Heart of Mary. Mange produksjoner har han og kameratene snekret sammen i årene som har gått, og det det vil ingen ende ta, flere kommer. Jeg ser frem til fortsettelsen.
Allerede på første side i hans novellesamling La meg få vandre i min sannhet setter han standard. For slik åpner Levi Henriksen det første kapitlet: Det er en drøm jeg stadig drømmer. Jeg er tilbake i den gule bobla mi, 1973-modell 1300-S, med registreringsnummer CC 39614, det eneste jeg noen gang har kunnet utenatt. Bilen var en gave fra faren min det året jeg fylte 18, og jeg hadde folkevogna i ti år. Jeg sov i den bobla, jeg elsket i den og i ettertid har jeg forstått hvor viktig den var for meg når det gjelder å forstå et det er bedre å være fremmed et sted som føles hjemme enn å være hjemme et sted som føles fremmed.
Det er som om han skriver direkte til meg.
Boken hans er full av onelinere, men på en forunderlig måte stoppet jeg allerede opp ved første side. Det er livsvisdom etter få linjer. Han har en enkel observasjon jeg vil leve på. Det er nesten noe bibelsitat-aktig over det hele. Selv når han skriver om fotballspilleren Georg Best, Roman Polanski og Tommy Ramone, trommeslageren i The Ramones.
HØR HER: Levi Henriksen & Babylon Badlands: Verden av i går
Håper du har forstått det. Levi Henriksen er min favorittforfatter, og ikke uten grunn. Det er sjelden noen treffer meg så midt i sjela som han.
Han er vel den forfatteren i det norske skrivende forfattervillnisset som påkaller mest oppmerksom hos meg. Vi har så mange felles referansepunkter enten det gjelder musikk eller litteratur eller barndommens kristne ståsted. Jeg har det samme på hjertet, skulle gjerne skrevet som deg, men får det ikke til.
SE HER: Levi Henriksen & Babylon Badlands: 33 1/3
Han er aldri stor i kjeften og har en forsiktig sjarm. Enten han skriver om syngende søstre på bedehuset, eller hans forhold til Elvis Presley, Bruce Springsteen, Bob Dylan, Hep Stars, Henning Kvitnes eller sangevangelistene Kjell og Odd. Eller forfatterne Hans Børli, Rolf Jacobsen, Louis Masterson, Ulf Lundell og Kurt Vonnergut. Jeg kunne nevnt i fleng hans musikalske og litterære autoriteter. Som matcher mine.
Jeg leser om Levi Henriksens forkjærlighet for Leonard Cohens sang Suzanne, hvor den rolige gitarklimpringen får ham til å se bildene som blir manet frem like klart for ham som når mamma brukte flanellografen til å fortelle historier på søndagsskolen.
HØR HER: Levi Henriksen & Babylon Badlands: Pilegrim Måne.
Levi fikk sin sterkeste religiøs opplevelse da Cohen sang Suzanne og mamman la små figurer på flanellografen
- Jeg vet fortsatt ingen musiker som har skildret tro vakrere enn Cohen når han synger at Jesus var en sjømann da han gikk på vannet, forteller han i La meg vandre i min sannhet, og at han ønsket at hele menneskeheten skulle bli sjømenn fordi det var de som holdt på å drukne som kunne se Jesus klart nok til å bli reddet.
HØR HER: Levi Henriksen og Babylon Badlands med Erlend Robstad.
Levi Henriksen, som har vokst opp på Zion, med Aage Samuelsen, de 10 søsknene Kolbjørnsrud og Kjell og Odd, har fremdeles en haug med bibelske bilder med seg i sine bøker og minner.
- Når det er sagt, jeg har lært mye om medmenneskelighet og det å forsøke å fange opp folk som faller utenfor, fortalte han meg en gang jeg intervjuet ham. - Samtidig var det helt klart en oppvekst med begrensning på hva man kunne gjøre og hva man kunne bli. Ikke minst har jeg hatt stor interesse for musikk. For Levi Henriksen var det å høre rockemusikk ensbetydende med å ikke komme til himmelen.
SE HER: Levi Henriksen i programmet Veien hjem.
Stor eller liten, profesjonelle eller amatører, verdensmusiker eller lokal rocker, han behandler dem alle med aller største respekt, med selvrespekt. Eller kanskje mer presist sagt, han behandler sine egne minner rundt omkring dem med den aller største respekt.
Jeg har tidligere skrevet, og jeg tror jeg har skrevet det hver gang jeg har lest en av Levi Henriksens bøker, og jeg gjentar det gjerne når jeg nå har lest La meg få vandre i min sannhet. Han tilhører absolutt det toppskiktet av norske forfattere. Ikke fordi han skriver så godt, han skriver presist og har så godt grep på skrivefaget.
Jeg identifiserer meg med hans miljø, hans verden, med hans mange personer og gjenkjennbare minner.
PÅ KINO
Kampen om Narvik
Premiere 25. desember
April 1940. Den gryende krigen i Europa virker fjern for nordmennene, men verdens øyne er allerede rettet mot Narvik som skiper ut jernmalmen Hitler er avhengig av for å holde det tyske krigsmaskineriet i gang. Natt til 9. april krenkes Norges nøytralitet og tyske soldater går i land. Bykommandanten overgir Narvik uten kamp, men ikke alle er villige til å legge ned våpnene. Et kompani på 200 norske soldater bløffer seg ut av byen og tar opp kampen. Blant soldatene finner vi den unge korporalen Gunnar Tofte, som får sin ilddåp i kamp mot de profesjonelle, tyske alpejegerne i fjellene. I Narvik blir Royal Hotell, der hans kone Ingrid Tofte jobber som stuepike og tolk, tyskernes nye hovedkvarter. Fra skyttergraven er det enkelt å vite hvem som er venn og hvem som er fiende. Fra den sivile siden er bildet mer komplisert.
PÅ TEATER
Vikla inn i blått
Siste forestilling er 9. mars 2023.
Vikle inn i blått er ingen teaterforestilling eller musikal. Her er det null replikker, bare et utdrag av Bob Dylans Nobelpristale, ingen tekst som utdyper Bob Dylans tekster. Det er en konsert, en intens konsert med teatrets skuespillere som coverartister.
Forestillingen viser Bob Dylan som poet, fra balladesiden. De intime og poetiske låtene som får sjelen til å sitre. Med noen rocka innfall innimellom, i Langsmed heile vakttårnet/All Along The Watchtower nærmer de se Jimi Hendrix eminente utgave. En tolkning som Bob Dylan må elske, han også.
På scenen er bandet til en av Norges dyktigste jazzmusikere, Håvard Stubø, som er broren til regissøren, på gitar, Erik Nylander på trommer, Steinar Sønk Nickelsen på tangenter og Espen Reinertsen på saksofon. Som er en tøff jobb, det å formidle Bob Dylan på et instrument vi sjelden hører i sangene hans. Det funker best, særlig i de mer neddempede låtene.
Jeg var litt skeptisk til at legenden Bob Dylan skulle tolkes på nynorsk. Der tok jeg grusomt feil. Forestillingen var som et sjelens jordskjelv. Uten å fornærme hovedpersonen selv, de nynorske tolkningene gjorde sitt til at jeg forsto låtene hans enda bedre. Det sitrer i kroppen ennå, så sterk var opplevelsen. Hvilke skuespillere/sangere teatret har.
Høydepunkt: Heidi Gjermundsens Brochs sterke innlevelse og nesten litt overjordiske tolking av One more Cup of Coffee fikk frem tårene hos en ellers nøktern Dylan-fan.
I MUSIKKEN
Morten Abel
Endelig seier
Morten Abels sekstiårsgave til oss, Endelig seier. En sekstiåring som på ingen måte har søkt plass på geriatrisk avdeling, men er full av vitalitet, rockegod beat og ørlite banal pop. Det er råsterke gitarriff og romantiske drømmer i svært så allsidig Abel-form parret med både nostalgi og selvbiografisk snacks.
Endelig seier løfter meg opp, selv om jeg ikke alltid skjønner meg på ham. Publikumsfrier kan jeg ihvertfall ikke kalle ham.
For å fullføre sin visjon hentet Abel nemlig inn en annen ruvende skikkelse innen norsk rockehistorie som produsent, nemlig bysbarnet Janove Ottesen fra Kaizers Orchestra. Resultatet er et mer kantete og referansetungt album enn de de tre foregående norskspråklige platene til Abel.
Albumet omfavner mine musikalske referanser både fra tidligere år, akkurat nå og fremover. Fra den gang jeg ble introdusert for George Jones av mine foreldre, via The Beatles, T.Rex, The Rolling Stones, Bowie, Queen og Lez Zeppelin til prog-rocken og punken, forteller Morten Abel, som heller aldri slutter å lure på hvorfor sangene blir som de blir.
Selv beskriver Abel det som et politisk album, i den grad oppvekstvillkår, familieforhold, skolesystem og samfunnsinnordning er politisk. - Jeg er vel over gjennomsnittet interessert i hvordan samfunnet drives og virker og hvordan demokratiet og kapitalismen utvikler seg», forteller han.
KLASSIKEREN.
Torborg Nedreaas.
Av måneskinn gror det ingenting
Ragnhild Hilt dramatiserte Torborg Nedreaas' Av måneskinn gror det ingenting på Det Norske Teatret. Her spilte hun selv den eneste rollen.
Samme rollen gjentok hun tilsammen tre ganger, første gang i 1982, deretter i 1996 og til sist ble det hennes avskjedsforestilling i 2014.
Der var vi, på rad fire. Vi var så nære henne at vi nesten kunne ta på henne.
Ikke lenge etterpå døde Ragnhild Hilt, 25. juni 2014.
Av måneskinn gror det ingenting ble en skremmende høytidsstund sammen med Ragnhild Hilts tilstedeværelse på scenen og Torborg Nedreaas` sterke roman.
I romanen forteller en kvinne i løpet av en natt om sitt langvarige, ulykkelige kjærlighetsforhold til en mann, noe som resulterer i gjentatte illegale og selvpåførte aborter, skildret realistisk og i blodig detalj.
Romanen har lenge vært en kultbok, både fordi den skriver om en kvinnes seksuelle begjær og om den til da uhørte skildringen av blodige aborter. Den er riktignok ofte blitt feillest.
Bokens budskap er ikke først og fremst «fri abort», men at kvinner må ha rett og mulighet til å få de barna de har unnfanget og ønsker.
Den gangen for syv år siden var teaterstykket så midt i dagens debatt som det går an å komme. Og den er der fremdeles.
Ragnhild Hilt imponerer som en storyteller av rang. Det er kraft og intensitet over hennes alenehet på scenen. Jeg er glad jeg tok meg tid til å se teaterstykket – og leste boken.
Takk Ragnhild Hilt og Torborg Nedreaas for opplevelsene dere har gitt meg, både på scenen og i bøker.
UT OG SPIS
Dronningens gate 8b, Oslo
Eksotisk mat og et lite og intimt lokale. Mer skal det ikke til for å få en unik matopplevelse. Restauranten har en kokk som vet hva han gjør. Kunnskap om råvarer og tradisjoner er ikke å forakte. Kokken på Roti Shop ha kanskje mest intimt spisested, med bare 14 sitteplasser.
Det er lurt å være sulten når vi kommer til Roti Shop.
Det kan dessuten, ifølge restauranten, være lurt å ikke drikke kaffe/te de siste fire timene før besøket.
For best mulig smaksopplevelse, anbefaler de også å ikke tygge tyggegummi, snus og røyk den siste timen før gjestene skal spise hos dem.
Roti Shop har et slagord de lever etter: Krydder er ikke «bare» krydder. Og de beste krydderne kommer fra sør-Asia.
I ayurveda, indisk tradisjonell medisin som er antatt å være det eldste helhetlige helsesystem praktisert i utstrakt grad, ble krydderne brukt som medisin.
Roti Shop har tatt i bruk de mest smakfulle krydderne i maten. På denne måten lover de ekstra tilskudd til kroppen. Og kanskje noen av oss føler oss friskere etter et besøk på Roti Shop.
PÅ UTSTILLING
Marianne Bratteli
Hjertebank
MUNCH - 9. etg
29.04.2023 – 30.07.2023
På lerretet skildrer Marianne Bratteli det grunnleggende i menneskelivet: tilknytning, familiebånd og barndomsminner. I utstillingen Hjertebank får publikum oppleve hvordan etterkrigstiden har satt spor i kunstnerskapet til Bratteli.
I Brattelis bildeverden står minnene fra oppveksten sterkt. Hun undersøker hvordan fortiden innhenter oss, og hvordan den forplanter seg i ideologi, historier og eventyr.
– Den svarte verdenen fylte meg, og jeg ble et mørkt og alvorlig barn, har Marianne Bratteli en gang sagt. Hun var yngste datter av Trygve Bratteli – en far som satt i konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig, og som senere ble en epokedefinerende statsminister i Norge for Arbeiderpartiet. Marianne vokste opp i et hjem der farens grufulle opplevelser fra konsentrasjonsleirene la seg som et fortiet og mørkt slør over barndommen.
Hjertebank er Marianne Bratteli (f. 1951) sin første omfattende museumsutstilling. Utstillingen tar for seg de store linjene i hennes kunstnerskap fra 1980-tallet og frem til i dag. Tidlig begynte hun å eksperimentere med ulike teknikker og materialer i bildecollager, tresnitt og maleri. Hun er en pioner innen norsk videokunst, og en våre virkelig store malere. Brattelis kunst er uttrykksfull, og ofte på grensen til det abstrakte. Utstillingen viser frem det humoristiske og til tider burleske, men også det mørke alvoret som finnes i Brattelis kunst.
Hjertebank inviterer oss til å se både vår egen samtid og våre egne relasjoner gjennom Brattelis kunst. Det eksistensielle og eksperimentelle står side om side i utstillingens avdelinger, som tar for seg ulike tematikker i Brattelis kunstnerskap.
TEKST: ØYVIND RISVIK.