LEVI HENRIKSEN: Mor og far lærte meg å gå den ekstra mila

Levi 6

KONGSVINGER. Da Levi Henriksen kom ut med boken Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor, intervjuet jeg ham om oppveksten i en pinsemenighet, om søndagsskolen, om foreldrene Herman og Thora og om meningen med livet. Med sin nye bok, Som vi forlater våre skyldnere, utforsker han det tiende bud. Jo mer vi har, jo mer begjærer vi, sier han.

KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT

Annonse 23x.jpg

-----

LeviH 4.jpg
Levi Henriksen. Foto: Øyvind Risvik.

MINNER OG MENNESKER. Mamma har lært meg om det å tro, og det å be, far hadde en utrettelig arbeidsmoral. Faren Herman og moren Thea, som begge er døde nå, lærte forfatteren Levi Henriksen virkelig å leve.

I år heter en av Levi Henriksens bøker Som vi forlater våre skyldnere. Tittelen er hentet fra bønnen Fadervår, men er skrevet med utgangspunkt i det tiende bud: Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, hans arbeidsfolk eller andre som hører din neste til. I et intervju med Vårt Land sier han: Begjæret er nok ikke blitt mindre siden budene ble skrevet. den gangen begjærte man sin nestes okse og esel. Nå begjærer vi materielle ting, status og opplevelser. folk driver en intens jakt på anerkjennelse. det å være vanlig er ikke bra nok lenger. det er så mye staffasje og sludder at jeg tar meg selv i å savne den enkle oppveksten i en pinsemenighet.

Forlaget Vigmostad Bjørke startet for tre år siden en serie der ti kjente forfattere skriver ti romaner basert på de ti bud. Levi Henriksens siste bok er en av disse.

Våre skyldnerex_edited.jpg

LEVI HENRIKSEN

Som vi forlater våre skyldnere

Vigmostad Bjørke 2023

Enok og Seth er to brødre fra Skogli som utfyller hverandre på alle områder og er så nære som brødre kan være gjennom hele oppveksten. De deler interesser og har raushet når ting lykkes for den andre. Men hva med når den ene forelsker seg i den andres kjæreste?  

Menighetsforstander Melkior Forfang har et forhold til en ulykkelig gift kvinne. Da hun dør av hjertestans i senga hans, er gode råd dyre. Melkior finner en vei ut av uføret, men innser snart at den leder inn i et nytt.

Begjær er en av livets store drivkrefter. I barndommen kan den vise seg i misunnelsen av en venns Apache-sykkel. Men livet kan fort bli komplisert når du blir eldre, og når du begjærer noe forbudt, som fører deg på kollisjonskurs med andre. 

Levi Henriksen forteller med sprudlende overskudd i Som vi forlater våre skyldnere. Forvent deg det uventede.

-----

Jeg intervjuet Levi Henriksen for et par år siden, for Vi over 60, om oppveksten i en pinsemenighet, om søndagsskolen, om foreldrene Herman og Thora og om meningen med livet. Da hadde han nettopp kommet ut med romanen Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor.

Akkurat som Elvis er jeg en mammagutt. Ikke til forkleinelse for min far, men alt som hadde meg følelser var det ikke far jeg snakket med om. Jeg har alltid hatt et ekstremt forhold til mamma, jeg snakket med henne om alt, selv seksuelle ting.

For fem år siden skrev Levi Henriksen om morens pinsevenn-miljø i den vakre boken Harpesang (2014) og i fortsettelsen Her hos de levende (2017).

Levi Henriksen 7.jpg
Levi Henriksen og mamma Thea.

Siden er det blitt flere bøker, spunnet om samme tema, familie, nærmiljø og kvinner og menn som har betydd noe for ham. Siste boken heter Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor (2019). En novellesamling som handler om familie, men kanskje først og fremst om menn. «… snur man ryggen til familien, er man ikke mye til mann», skriver forlaget på omslaget.

Levi Henriksen vet på klokkeslettet da tanken om å skrive om moren kom. - 28. april 1996 kl 14.00, sa han. - Det var rett etter at vi hadde fått faren min i jorda. Etterpå sang mamma og onkel og tante sangen När du går över floden:

När du går över floden går du ensam.

När du går över floden lämnas allt.

Inga vänner följer dig,

rikedomen räknas ej.

När du går över floden lämnas allt.

Levi Henriksen 8.jpg
Levi Henriksen og pappa Herman.

- Jeg sitter der og har nettopp mistet faren min og hører mora mi og hennes søsken synge rustne gamle søskenharmonier. Da tenker jeg at en gang måtte jeg bruke disse harmoniene i en bok. Det tok sin tid før jeg de fikk sin plass, men for fem år siden kom boken om sangen og musikken i en pinsemenighet.

- Ikke det at jeg hadde et komplisert forhold til far, men jeg har alltid være en mammagutt.

- Mamma er pinsevenn, og var 41 år gammel da jeg ble født, sa Levi Henriksen. - Jeg pleier å si at hun er en av mine største helter, hun er rett under Johnny Cash, som var min desiderte største helt.

- Hun er en uhyggelig klok dame, fortsatte Levi Henriksen. - Hun hadde noe salomonsk over seg når hun løste ting. Måten hun var på, har ført til mange sterke kvinneskikkelser i mine bøker. Hun var høvdingen i familien.

Harpe 7.jpg
Hvordan var mamma, spurte jeg Levi Henriksen: Hun forsøkte å være et menneske i hverdagen, som regel med gitaren på lur, svarte han.

- Jeg var i et hard core pinsevennmiljø, og det var mange pekefingre og lang smørbrødlister over ting jeg ikke kunne gjøre. Men moren min evnet en ting som mange andre i dette miljøet ikke evnet, det var å være en hverdagskristen, ikke bare en bedehuskristen.  

- Mange var flinke til å være kristne inne på bedehuset og rope fordømmelse og opphøyde seg selv. Men mamma gjorde som Jesus, hun gikk rundt blant tollere og syndere. Hun forsøkte å være et menneske i hverdagen, som regel med gitaren på lur.

- Hun tok sparken vinterstid, det var nesten å mishandle en gitar og ta den ut i kulda, eller bak på sykkelen. Hun gikk inn til folk med rusproblemer eller menn som var blitt enkemenn eller kvinner som var blitt enker eller hadde nerveproblemer. Hun gikk ditt som et medmenneske. Det er nok mye av dette som gjør at jeg skriver om folk som faller litt utenfor. Det er hennes fortjeneste. Hun lærte meg at disse folka er mennesker akkurat som henne.

Levi Henriksen la ikke skjul på at han alltid har vært stolt av sine pinsevennvenner.

Levi Henriksen 9x.jpg
Lille Levi Henriksen på Skogly. Privat bilde.

- I hjertet mitt vil jeg alltid være pinsevenn. Jeg liker å si at jeg er ikke praktiserende pinsevenn, men jeg ser på meg selv som et kristent menneske og troen kommer fra pinsevennene. Jeg går i kjerka rett og slett fordi jeg kan slappe litt mer av der. Jeg føler meg mer som på utstilling som pinsevenn.

- Når det er sagt, jeg har lært mye om medmenneskelighet og det å forsøke å fange opp folk som faller utenfor. Samtidig var det helt klart en oppvekst med begrensning på hva man kunne gjøre og hva man kunne bli. Ikke minst har jeg hatt stor interesse for musikk.

Levi Henriksen 12x.jpg
Mitt intervju med Levi Henriksen i magasinet Vi over 60 i april 2021.

For Levi Henriksen var det å høre rockemusikk ensbetydende med å ikke komme til himmelen.

- Jeg har et sterkt bilde av meg som en fem åre gammel gutt, sa han. - Min eldre bror kom hjem og hadde med «Animaltracks» med The Animals.

Jeg var vant til Lapplisa og det ti syngende søstrene Kolbjørnsrud og Kjell Odd, som poserte på pinsevennoppslag. Hos min bror poserte The Animals med patronbelter, gevær og militærhjelmer.

- Bror min vil gå fortapt, tenkte jeg fortvilet. I ettertid har jeg tenkt at det var nesten som om Judas kysser Jesus i Getsemane. Jeg viste plata til mora mi og sa: se hva boren min har kjøpt?

- Jeg trodde jeg at rockemusikk ville føre til at han gikk fortapt. Og stemmer det, har vel det toget gått for meg for lengst.

Har du ikke egentlig falt litt utenfor?

- Har du ikke vært utenfor, har du ikke vært menneske, sa Levi Henriksen. - Ikke sånn at jeg har hatt rusproblemer eller begått underslag. Men jeg har hatt meget mørke perioder i livet mitt, slik det føles etter et samlivsbrudd. Jeg hadde min tyngste periode rundt 1990. Da var det slutt med dame, og jeg fikk sparken fra bandet mitt. Plutselig var alt som betydde noe borte. Dette er nok den mørkeste perioden i livet mitt.

KLIKKANNONSE VI OVER 60.

800x400_Viover60qqu.jpg

- Mamma har lært meg om det å tro, og det å be, fortsetter Levi Henriksen. - Jeg har hatt evne til å folde hendene slik at det blir to hender som blir en vegg jeg har kunnet reise meg mot. Troen er grunnleggende i livet mitt. Og far hadde en utrettelig arbeidsmoral. Dessuten kunne han fly, han var i yngre dager en meget dyktig skihopper. Men det jeg først og fremst har arvet er hans evne til å være utrettelig og jobbe til jeg stuper.

Levi Henriksen 10.jpg
Sammen med pappa Herman på telttur. Privat bilde.

- Skal du lykkes som forfatter så må du være villig til å gå den ekstra mila, de ekstra meterne når andre folk gir seg.

- Mamma har alltid hatt tro på meg. Hun fortalte meg at i første klasse nektet jeg å være med å plukke poteter, fordi jeg skulle bli forfatter da jeg ble stor, og forfattere trengte ikke å gjøre slike ting. Men som nevnt broren min var 14 år eldre, jeg endte ute på jordet likevel…

Levi Henriksen har ikke kommet lett til forfatterskapet sitt.  Det ble hele 87 refuseringer før han debuterte. - Jeg har ikke involvert henne mamma mye her, sier han.

- Men stolt har hun vært, selv om hun er ikke av den typen som har så mange menneskelige helter. Dessuten har vi hatt et spesielt forhold siden jeg var så mye yngre enn søsknene mine. Vi har vært avhengig av hverandre.

Hva med ulikheten du har med mor?

- Det må være den voldsomme troen, rett og slett. Jeg er mye mer verdslig menneske enn henne. Jeg har hatt lengselen ut i verden enn det hun har hatt. Erik Bye skrev i minnediktet til Hans Børli om at han hadde reist verden rundt, for så å si at Børli har opplevd mer enn ham ved å gå frem og tilbake over gårdsplassen hjemme.

- I blant tenker jeg det samme om meg og moren min.

Digitalcover-Levi-Henriksen.jpg
Levi Henriksen har gitt ut en rekke plater med gruppa Babylon Badlands. «190 desibel kjærlighet» er deres fjerde albumet. - Det startet så smått samme dag Ari Behn døde. Sangen «Så jeg lot det brenne» handler om ensomheten de fleste kunstnere har kjent på når man stiger ned av scenen, skritter ut av rampelyset, og ikke lenger kan skjule seg i den offentlige versjonen av seg selv.

- Mamma har på sitt hvis opplevd mer enn meg, bare at det kan ikke måles med antall priser eller antall spaltemeter hvor jeg er blitt omtalt i aviser. Hun er et fyrtårn i livet for veldig mange mennesker, på en måte som jeg aldri kan bli, i kraft av sin medmenneskelighet i motsats til det jeg har fått til som kunstner.

- Både mamma og pappa syntes det var rart at jeg kunne si opp fast jobb for å forsøke å leve av det å skrive bøker og spille musikk.

- Verdisynet mitt er sterkt preget av mamma, fortsatte Levi Henriksen, - ikke nødvendigvis hennes åndelige og kristne syn, men forsøket på å se det beste i alle. Der er jeg ikke så flink til som henne. Men jeg streber etter det. Muligens er det noe genetikk der. Hun var søndagsskolelærer og hennes far var flink til å fortelle historier. Jeg vokste opp med historiefortellinger.

- Et av mine første minner av mamma er fra søndagsskolen der hun bruker flanellografen og forteller om den barmhjertige samaritan. Om jeg har klart å være det tror jeg ikke selv om jeg prøver det innimellom. Men det er en av de første bibelhistoriene jeg husker.

Harpe 3.jpg
Levi Henriksen. Foto: Øyvind Risvik.

- Det er to historier som har bitt seg fast, og som dukker opp i det jeg skriver. Det er historien om den barmhjertige samaritanen og Daniel i løvens hule. Han som hadde så sterk tro at når han ble kastet i løvehulen, så var han uskadd dagen etter. Det er litt koketteri men det er sant også, jeg har gått verdens beste litteraturskole. Og da kan min kollega Karl Ove Knausgård sitte der. Jeg har gått på søndagsskolen.

Har du funnet ut hva meningen med livet er?

- Å gjøre det så bra som mulig for barna mine, det er meningen med livet, sa Levi Henriksen. - Aksel Sandemose hadde snudd seg i grava når jeg sier det. Jeg fikk ikke gitt ut en linje før jeg fikk barna mine. Det gjorde at jeg fikk en balanse i livet jeg ikke hadde før, et slags ankerpunkt. Kanskje det var det jeg trengte for å lære å bli en bra forfatter. Å få andre mennesker i sentrum av livet mitt, kanskje det på et mystisk vis satt i gang en prosess som gjorde at det å skrive for meg lysnet.

- Det hadde jeg aldri trodd jeg ville si i yngre dager, men det er viktig med både mine søsken og min mor, men først og fremst barna og kona. Skal jeg forsøke å beskrive lykke må jeg involvere dem. Men jeg må også si at jeg føler meg rimelig blessed, tross alt at jeg har jeg vært klar til å skrive historier som folk liker og at jeg kan gjøre det uten å sulte i hjel. Har jeg samtidig en familie rundt det, trenger jeg ikke så mye mer i livet for å føle at det har vært greit.

- Jeg skylder mor å fortsette med å prøve å være et godt og oppriktig menneske, fortsatte Levi Henriksen. – Jeg forsøker å være sann og rettferdig. Jeg har lett for å avfeie en del mennesker og dømme folk. Jeg forsøker å overvinne mine egne fordommer. Jeg skylder henne å forsøke å leve et liv som ikke er alt for fjerne fra det Jesus gjorde.

- Jeg tror ikke jeg klarer det, men jeg prøver…

TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK. PRIVATE BILDER.

 

 

DittNorden.no

  • Adresse: Visit Drammen, Grønland 57, 3045 Drammen
  • E-post: post@VisitDrammen.no
  • Tlf.: 32 23 40 70

I samarbeid med VisitNorway og Visit Drammen

Annonsering

VisitDrammen / DittNorden er et destinasjons-byrå i samarbeid med VisitNorway. Vi publiserer artikler og omtaler på en rekke kanaler og mobile apper. Demografisk fordeling blant våre lesere er 46% kvinner og 54% menn. For info om innholdsproduksjon og annonsering, kontakt oss på telefon 32 23 40 70 eller e-post