FREDRIKSTAD. Husker du barnestjernen Lille Eris? For 55 år siden ble hennes sang Jeg vil ha en liten hund en landeplage. - Heldigvis gikk ikke suksessen til hodet på meg, foreldrene mine var veldig jordnære. Eris Elisabeth Larsen-Magnussen er kjent som artisten Lille Eris fra Fredrikstad.
MINNER OG MENNESKER. Eris Elisabeth Larsen-Magnussen vokste opp i en familie med mye sang og musikk. - Tante var entertainer, gjøgler og stand up-komiker, mens far, broren min og jeg hadde små oppdrag hvor vi spilte og sang. Da tante ble syk, tipset hun Stabbur-Nilsen om oss, og vi stilte opp. Dermed var min karriere i gang.
(Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).
Etter et innslag på NRK, fikk Eris Elisabeth kunstnernavnet Lille Eris, og platekontrakt. - Jeg ble en slags barnestjerne, som man kaller det.
Lille Eris` suksess «Jeg vil ha en liten hund» er 55 år i år. Det første året var ikke platesalget noe å skryte av. Først da den ble spilt på Ønskekonserten i 1967, tok det av.
Hvor ble egentlig Ønskekonserten av? Ønskekonserten har gått på NRK Radio siden 1950. Programmet spiller radiolytternes musikkønsker. I tillegg formidles gratulasjoner og hilsener mellom slekt og venner. Programmets kjenningsmelodi har siden starten vært Bojarenes inntogsmarsj. Ønskekonserten ble sendt første gang lørdag den 28. januar 1950.
HER lever Ønskekonserten i beste velgående og du kan bringe hilsener til noen du er glad i. Ønskekonserten finner på NRK P1+. Programmet sendes hver søndag kl 17.03.
«Jeg vil ha en liten hund» er en sang skrevet av Thore Skogman og Kicki Oscarsson.
Lille Eris spilte inn sangen og ga den ut på singel i 1964. Den norske teksten er skrevet av Lind-Arnold Solstad. Singelen lå 12 uker på VG-lista og fikk 6.-plass som beste plassering. Tre år etter tok det helt av da sangen ble spilt første gang i Ønskekonserten.
Jeg ønsker jeg hadde en liten venn
En liten snill og lurvete en
Jeg synes at en liten hund er fin
Men det synes ikke pappaen min
Og mamma hun sier du må forstå
At slik en ting kan du ikke få
Du har jo så mye fra før og den
Er ikke noe for oss min venn
HØR HER: Lille Eris og Jeg vil ha en liten hund.
- Det ble sangen jeg er husket for, fortalte hun, - og som har blitt nyutgitt flere ganger. Siden har både Vazelina Bilopphøggers, Bjelleklang og De Lillos lagd sine egne morsomme versjoner.
Mange tror at det var Anita Hegerland som sang «Jeg vil ha en liten hund», men det skyldes nok en underlig misforståelse. - Det har hun aldri gjort, sa Lille Eris.
- Anita fikk æren, og jeg gjorde jobben, lo hun. - Heldigvis har vi fått ryddet opp i det nå.
- Nesten hver eneste helg var jeg på scenen, fortsatte Lille Eris, - fra jeg var åtte år til jeg sluttet å underholde i trettenårs-alderen. Da ble det ble barnslig og flaut å synge barnesanger. Jeg begynte å bli forfengelig, og jeg ville ikke skille meg ut fra gjengen.
- Men det var veldig moro de årene jeg reiste rundt. Jeg elsket å synge og opptre, og jeg hadde ikke vett på å være nervøs.
Barnekarrieren førte mye godt med seg. - Jeg tror jeg tidlig fikk ganske god innsikt i menneskesinnet, sa hun, - Allerede som barn fikk jeg se bak fasadene til den tids kjendiser. Tror det kan ha bidratt til at jeg som person har blitt mer tolerant, forståelsesfull, inkluderende, veldig nysgjerrig og glad i mennesker.
- Jeg valgte imidlertid familie, trygghet og stabilitet foran artistlivet.
HØR HER: Terje Tysland og Jeg vil ha en liten hund.
HØR HER: Bjelleklang og Jeg vil ha en liten hund.
Eris Elisabeth Larsen-Magnussen var lærer på Begby skole i Fredrikstad da jeg intervjuet henne for magasinet Vi over 60, hvor hun underviste i musikk, naturfag og engelsk. Da hun nærmet seg femti, tok hun etterutdanning i Newcastle. - Jeg tok med meg yngstedatteren, og bodde der borte ett år. Eldstedatteren min hadde allerede flyttet til Bergen, og sønnen min var i militæret samme år. Det var en god erfaring og en flott opplevelse. Jeg følte meg også mye tryggere i rollen som engelsklærer etter det oppholdet.
Fredrikstad kjenner Eris bare som Lille Eris. - Jeg er vant til å bli gjenkjent, men har også blitt veldig ydmyk, sa hun. - Jeg ser hvor kort vei det er mellom fiasko og suksess, topp og bunn. Heldigvis gikk ikke suksessen til hodet på meg. Foreldrene mine var veldig jordnære, og både broren min, familien og vennene mine holdt meg godt plassert nede på jorda.
HØR HER: Lille Eris med Min lille pa-papegøye.
- Jeg ble litt forskrekket da jeg merket Janteloven første gang. Jeg hadde ikke tenkt tanken på at noen ikke likte meg, eller kanskje var misunnelige. Jeg hadde kloke foreldre som fortalte at noe slikt kunne skje om jeg stakk hodet frem, men likevel var jeg uforberedt og ble veldig lei meg i begynnelsen. Etter hvert ble jeg mer rustet og hardhudet, og sluttet å ta meg nær av ondsinnet sladder.
Som voksen har Lille Eris aldri brydd seg om hva folk sier om henne, eller blitt sår for kritikk. – Det er bortkastet energi. Lærte du noe av innholdet i «Jeg vil ha en liten hund»?
- Hvis man maser lenge nok så for man viljen sin, smilte Lille Eris. - Men det er vel egentlig ingen bra livsfilosofi. Jeg tror heller det ligger en kime av håp i teksten…
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.