MARIANNE BRATTELI: Måtte ta tilbake min egen barndom

Marianne B 5

OSLO. Marianne Brattelis far, tidligere statsminister Trygve Bratteli, var krigsfange i den grusomme fangeleiren Natzweiler i Frankrike. Hvordan har det påvirket hennes liv? 29. april – 30. juli vises Marianne Bratteli utstillingen Hjertebank på MUNCH Museum. Vi møter en fargesterk, ekspressiv, rå og følsom kunstner som maler frem fremveksten av det moderne Norge sett gjennom et traumatisert sinn.

 

Marianne B 1_edited.jpg
Marianne Bratteli i sitt atelier. Foto: Øyvind Risvik.

MINNER OG MENNESKER. I sin kunst skildrer Marianne Bratteli det grunnleggende i menneskelivet: minner og familiebånd, men også avstand og ensomhet. 29. april – 30. juli har hun sin første omfattende museumsutstilling. Utstillingen er på MUNCH Museum i Oslo og tar for seg de store linjene i Brattelis kunstnerskap fra 1980-tallet og frem til i dag.

Kjøp billetter HER.

MUNCH Museum hjemmeside.

MUNCHMUSEET har skaffet seg en publikumsattraksjon med Marianne Bratteli-utstillingen «Hjertebank», skriver Lars Elton i Dagsavisen, i sin anmeldelse av Marianne Brattelis utstilling. Vi møter en fargesterk, ekspressiv, rå og følsom kunstner som maler frem fremveksten av det moderne Norge sett gjennom et traumatisert sinn. Marianne er datter av tidligere statsminister Trygve Bratteli, som overlevde nazistenes konsentrasjonsleir under krigen. Han snakket aldri om opplevelsene, og traumene preget familie. Det har fått betydning for kunstnerskapet...

Marianne B 7.jpg
I boken Marianne Bratteli har Ingvill Henmo og Terje Holtet Larsen en presentasjon av kunstneren og hennes produksjon.

Utstillingen inviterer til å oppleve vår felles etterkrigshistorie – gjennom Brattelis personlige blikk på sin barndom og samtid. I Brattelis bildeverden står barndomsminnene sterkt. Hun undersøker hvordan fortiden innhenter oss, og forplanter seg i ideologi, historier og eventyr. Med sine særegne bilder viderefører hun en ekspresjonistisk linje i maleriet med vekt på følelser og formale grep gjennom farger og strøk på lerretet.

(Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).

Marianne Brattelis far, Trygve Bratteli, satt på Grini, i Sachsenhausen, Dachau og Nacht und Nebel-leiren Natzweiler i Frankrike i årene 1942 til 1945. Hun kan ikke huske om faren, Trygve Brattelis opphold i den grusomme fangeleiren Natzweiler i Frankrike, ble forsøkt forklart for henne da hun var barn. - Det jeg vet om denne tiden, er kommet etter at jeg ble voksen, fortalte hun meg da jeg presenterte henne for Vi over 60s leser for noen år siden.

Marianne B 8.jpg
I 1942 ble Trygve Bratteli arrestert og transportert til fengsel i Trondheim, derfra til Møllergata 19, så Grini og deretter Sachsenhausen. De to siste krigsårene var han i Nacht und Nebel-leiren, sammen med 29 nordmenn. Bratteli var en av 16 som var i live da den svenske Røde Kors-bussen fant dem i 1945. Hans opplevelser disse årene skrev han ned i boken Fange i natt og tåke. Foto: BOK365.

Det var mye i barndomsmiljøet som hadde med fars krigsopplevelser å gjøre, men som aldri ble forklart, fortsatte Marianne Bratteli. Opp gjennom ungdommen skjønte jeg at det var noe helt spesielt forbundet med dette. Jeg minnes at far hadde noen besvimelsesanfall som jeg etterpå fikk vite kunne vises tilbake til hans fangeopplevelser.

- Jeg hadde en del angst som barn, og mener at det lå over meg indirekte lærdom om helt forferdelige hendelser. Jeg hadde mye fantasier som barn, om fangeleire og jødeutryddelse, selv om jeg ikke klarer å knytte det til fars opplevelser. Da jeg gikk på folkeskolen var jeg et alvorlig barn, som voksen har jeg tenkt at det skyldtes nok at jeg visste om dramatiske og fæle ting.

Marianne B 6.jpg

- Vi barna var forsiktige hjemme. Den som hadde vært fange hadde lav terskel for ungdomsbråk, vi barna gikk derfor forsiktig i dørene. Vi var ikke så flink til å leke, og jeg var mye for meg selv, og lite sammen med andre barn. Jeg var nok ekstra avhengig av foreldrene mine, kanskje mer enn andre barn.

Marianne Bratteli begynte i terapi da hun hadde fylt tyve år. Jeg trengte det, sa hun. - Noe av det terapeuten sa til meg var at jeg var preget av fars krigserfaringer. Og av morfars opplevelser, han hadde også sittet i fangeleir,

- Jeg var et alvorlig barn, og kunne ikke leke med andre barn. Min måte å takle dette på, var at jeg tegnet, og fikk dermed kontakt med barnet i meg. Den ”leken” jeg nå driver, er å ta tilbake en barndom jeg ikke hadde. Jeg maler først og setter titler til slutt. Jeg hadde kanskje ikke tenkt å male det som hadde med krigen å gjøre, men når jeg etterpå så på bildene, var det noe ødslig og rart og sårt over dem. Flere av mine bilder henviser til krigen, som Krystallnatten med jødestjerne i sentrum, en konsentrasjonsleir med skittengrå leire og mennesker i fangedrakt.

Marianne B 2_edited.jpg
Marianne Bratteli i sitt atelier. Foto: Øyvind Risvik.

- Det er underlig at vi søsknene har snakket så lite om fars opphold i fangeleir, sa Marianne Bratteli. - Dette var jo så store hendelser, så veldig spesielle hendelser, og så spesielt at det ikke var så lett å finne de rette ordene. Jeg har snakket med andre utenforstående om dette, men blir nesten sjenert når jeg skal snakke med min søster, jeg blir sjenert av det store omfanget.

- Som følge av at jeg vokste opp i et politisk hjem, gikk jeg til venstre i min politiske overbevisning. Som kunstner er jeg opptatt av at hvert menneske er unikt, noe man aldri riktig kan forstå. Mennesket er en stor rikdom, og ikke en samfunnsbrikke, men det er også noe mye større.

Det tok en del år før Marianne Bratteli leste farens bok, ”Fange i natt og tåke”. - Jeg hadde så mye inntrykk fra barndommen og var opptatt av å finne min egen vei, jeg leste ikke bøkene til verken mor og far før jeg ble voksen.

- Når jeg første gang ble fortalt om fars lidelser? - Jeg var 12 år gammel. Plutselig hadde mor bestemt seg for at hun skulle fortelle oss om krigen, fortalte Marianne Bratteli. – Jeg husker at jeg bare ristet på hodet over at mor ikke forsto at vi visste. Det første jeg tenkte var at hun måtte jo forstå at det var det barndommen handlet om, jeg opplevde henne som naiv.

TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.

 

DittNorden.no

  • Adresse: Visit Drammen, Grønland 57, 3045 Drammen
  • E-post: post@VisitDrammen.no
  • Tlf.: 32 23 40 70

I samarbeid med VisitNorway og Visit Drammen

Annonsering

VisitDrammen / DittNorden er et destinasjons-byrå i samarbeid med VisitNorway. Vi publiserer artikler og omtaler på en rekke kanaler og mobile apper. Demografisk fordeling blant våre lesere er 46% kvinner og 54% menn. For info om innholdsproduksjon og annonsering, kontakt oss på telefon 32 23 40 70 eller e-post