DRAMMEN. Vi tenker kanskje ikke over det, men vennlighet er noe av det viktigste vi kan fylle livene våre med. - En vennlig handling kan være en håndsrekning, et støttende ord, et lite smil, en gave eller hjelp til noe du selv ikke er så god på, sa professor i psykisk helsearbeid, Marit Borg. - Vær aller helst vennlig når livet er et eneste stort slit.
MINNER OG MENNESKER. Jeg kom på et intervju jeg hadde for magasinet Vi over 60 da jeg møtte en mann her om dagen som var så grinete, uvennlig, tverr, uhøflig, fiendtlig, gretten, avvisende, likegyldig og utilnærmelig at jeg nesten ikke finner ord. Han var direkte slem. Da kom jeg på dette intervjuet jeg hadde med professor i i psykisk helsearbeid, Marit Borg.
(Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Vi over 60 og er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).
- Du reiser deg for en gravid på bussen når du er vennlig, sa hun. - Du hjelper en gammel dame over lyskrysset. En kvinne stor bak deg i Kiwikøen. Du har kurven full av varer, men slipper henne forbi, hun som bare skal betale for en liter melk. Du låner bort mobilen, eller lar naboen sitte på i bilen til jobben. Du klapper en kollega på kinnet og sier et vennlig ord, selv om dere er totalt uenig. Du tar oppvasken og lar kona legge benene på bordet og bare nyte det å gjøre ingenting.
Her om dagen så jeg en kvinne som oppdaget at skolissene til en gammel mann hadde løsnet. Hun bøyde seg ned og slå en knute, midt på Karl Johan.
De færreste av oss tenker ikke over hvor viktig vennlighet er i hverdagen. Den gjør oss glad, den smelter kalde hjerter og får oss til å smile og le. Vennlighet kan forandre mennesker.
Andre ganger er ikke vennlighet det første du møter. Det kan komme brått på om vi ikke møter vennlighet på institusjoner, sykehjem - og sykehus. Dessverre er ikke alltid den egenskapen en del av grunnutdannelsen i helseutdannelsen. Det er ikke vitenskapelig nok å være vennlig. Alt for ofte er vennligheten blitt vitenskapens største fiende. Og alt for ofte ofres vennligheten på tidsøkonomiseringens alter.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT
Du verden hvor mye friskere jeg føler meg om jeg får et vennlig smil av min fastlege. Da er jeg overbærende, selv om konsultasjoner bare tar noen korte hektiske minutter. Jeg er blitt sett. Og møtt med vennlighet.
Den dagen jeg ikke har fått fingeren av en irritert bilist, ikke er blitt kjeftet på av sjefen, har fått en god klem av barnebarnet eller blitt invitert på en middag sammen med gode venner, er gull verd. Vi suger det til oss når vennligheten renner i strie strømmer.
Men det er de andre dagene som er de viktigste. De dagene en god venn ligger på sykehuset med en alvorlig sykdom, eller når skilsmissen har nådd de vi er glade i, eller når bussjåføren slår igjen døren rett foran nesen min. Når livet er et eneste stort slit. Det er da vennlighet skal innhente oss, og gjøre livet lyst og lett.
Hverdagen er full av valg. Overser vi de vennlige og benytter oss av de uvennlige valgene? Vi spør Marit Borg, som er professor i psykisk helsearbeid ved Høyskolen i Buskerud. Hva er egentlig vennlighet?
– Jeg er blitt økende opptatt av begrepet vennlighet, sa Marit Borg. - Jeg har bodd i England noen måneder, og det er slående hvor vennlige engelskmenn er i det daglige. De sa ”love” og ”darling” og ”dear” når de snakket til meg.
- Jeg som var en ukjente for dem, og sikkert kunne se lettere forvirret ut, fikk stadig spørsmål om det var noe jeg trengte hjelp til når jeg vandret rundt i gatene.
I butikkene tok engelskmennene seg gjerne god tid. Personen som satt i kassen småprater litt med henne, og spurte om hun trengte hjelp til å pakke varene ned i posen. - Det var en helt annen ro enn jeg kan oppleve hjemme i Norge.
- Det er likevel et område hvor jeg merket at de ikke var så vennlige i England, smilte hun. - Det var forholdet mellom fotgjengere og bilister. Her stopper de ikke om jeg krysser gaten i fotgjengerovergangen.
Vennlighet handler både om en stemning og væremåter oss mennesker imellom, og konkrete handlinger, slik jeg ser det, fortsatte Marit Borg. - En vennlig handling kan være en håndsrekning, et støttende ord, et lite smil, en gave eller hjelp til noe jeg selv ikke er så god på. Men det må jo oppleves som ekte – ikke som noe påklistret.
Hvordan påvirker vennlighet vår psykiske helse?
- Psykisk helse er noe vi alle har. Det handler om hvordan vi opplever å ha det, om trygghet og velvære. I perioder går det opp og ned for oss alle. Overganger i livet kan oppleves krevende – som å slutte i jobben, eller at barna flytter ut eller at noen rundt oss kan slite. Alle slike forhold påvirker også oss selv. Psykisk helse handler, slik jeg ser det, like mye om trygghet og forutsigbarhet i omgivelsene som følelser inni oss selv. Her kommer vennlighet inn. Vi får det jo alle det bedre i vennlige omgivelser, i motsetning til krenkende og uvennlige. Det er mye hyggeligere å bli invitert inn i ulike sammenhenger enn å føle seg satt utenfor.
Hvordan skal vi bli flinkere til å være vennlig mot hverandre i hverdagen?
- Det gode med vennlighet er jo det at det er helt gratis og trenger ikke planlegges, sier Marit Borg. - Kanskje må vi arbeide litt for å bli mer bevisste de småtingene det fleste av oss gjør, og som vi kan gjøre mer av. Jeg tror de fleste av oss trives med å være litt hjelpsomme. Det gjør godt å gjøre godt for andre. Det trenger ikke være store krevende handlinger. Forsøk å hjelpe noen som kan trenge det når de skal over gaten, slipp andre fram på bussholdeplassen, gi et smil i ny og ne. Og humor er jo strålende for å skape god stemning. Humor og vennlighet er jo smittende.
Marit Borg har i mange år jobbet med mennesker som sliter med langvarige rus og psykiske problemer. – Her er det mange som har opplevd å få mangelfull hjelp, sa hun, - og som et resultat har de mistet troen på helsevesenet. Om jeg skal møte noen som har mistillit til det systemet jeg representerer, er vennlighet og tålmodighet vesentlig,
Helsevesenet har ikke alltid vært så opptatt av vennlighet?
- Jeg tror vi alle husker godt situasjoner hvor vi ble møtt med vennlighet i helsevesenet. Og vi husker de gangene vi ikke ble det. De av oss som har jobbet innenfor dette systemet, kan også sikkert huske med ubehag situasjoner da vi selv ikke var spesielt vennlige. Mer vennlighet i hjelpesystemene vil selvfølgelig være et gode. Men vi må huske på at fagfolk også bare er mennesker. Det er ikke enkelt å arbeide innenfor helsesystemene, med sine effektivitetskrav og stadige omorganiseringer. Jeg tror ikke helsebyråkratene har vennlighet høyest på deres agendaer - det er nok snarere produksjonsmål og effektivitet.
Har legeutdannelsen undervurdert vennligheten?
- Vennlighet blir vektlagt i utdanninger og i praksiser, men det må minnes om i det daglige. Og vi må ta tilbakemeldinger og kritikk fra pasienter og pårørende på alvor. Vi må ta dette imot med vennlighet, og se på det som en spore til endring.
- Fagfolk skal kunne sitt profesjonelle arbeid, men jeg mener det er et poeng å bruke sin kompetanse ved hjelp av vennlighet, i et vennlig samarbeid med den som skal hjelpes. Det er viktig å formidle at man er interessert og være åpen og vise raushet. Fagfolk må også ha et system for å hjelpe hverandre innenfor krevende og stressende systemer. Vennlighet fagfolk seg i mellom. og vennlige hjelpesystemer. gir bedre grobunn for et godt møte med pasienter og brukere.
Ord om vennlighet
De vennlige ord som sies i dag, kan bære frukt i morgen., Mahatma Gandhi.
Et vennlig ord koster ingenting og er allikevel den skjønneste av alle gaver., Daphne du Maurier.
Vennlige ord kan være små og enkle å uttale, men de gir gjenlyd for alltid., Mor Teresa.
Vennlighet er et språk som de døve kan høre og de blinde se., Mark Twain.
TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: PRIVAT.