OSLO. Konserndirektøren i Thon Hotels, Morten Thorvaldsen, ventet på grønt lys. Da smalt en bil rett i ham bakfra. - Jeg overlevde den kraftige kollisjonen, og lærte at livet ikke er en selvfølge.
KLIKKANNONSE VI OVER 60.
-----
MINNER OG MENNESKER. Morten Thorvaldsen har fått bransjens høyeste utmerkelse. Gjennom 35 år har han ledet Thon Hotels med stø hånd til stadig nye høyder. Konserndirektør for Thon Hotels, Morten Thorvaldsen (66), er tildelt Horecabransjens Ærespris 2023.
Olav Thon er en person jeg kan snakke med om alt, sa Morten Thorvaldsen. - Det beste rådet han kom med, var da jeg lå i sykesenga og var lam fra livet og ned: kunne Roosevelt lede USA fra en rullestol, må vel du også klare å lede mine hotell fra rullestolen, sa han.
(Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Dagens Perspektiv, er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).
Morten Thorvaldsen ventet på grønt lys. Da smalt en bil rett i ham bakfra. – Jeg ble først kastet forover, deretter bakover, med voldsom kraft, fortalte han.
- Jeg fikk en brist i korsryggen og ødela en nerve. Det underlige var at jeg kom meg ut av bilen og gikk rundt den. Plutselig kjente jeg at kroppen begynte å visne. Det viste seg at jeg hadde en blødning i ryggen som klemte på en nerve. Da ble alt mørkt. Det var som å skru av bryteren.
Morten Thorvaldsen kom i en tøff situasjon da han ble skadet i en dramatisk bilulykke. Takket være Olav Thon sitter han som konserndirektør i Olav Thon Gruppen. Livet hans gikk helt i sort på sykehuset. Da kom en raus og romslig hallingdøl på besøk. Det første han fikk sagt var: Olav, du må finne en ny person i direktørstillingen. Jeg kan ikke drive en hotellkjede og være lam fra livet og ned. Da svarte Olav Thon: kunne Roosevelt lede USA fra en rullestol, må vel du også klare å lede mine hotell fra rullestolen. - Han hadde tro på meg, at selv om jeg var lam kunne jeg likevel komme meg videre og drive butikk. Jeg fikk et skikkelig spark bak.
Det er ingen hemmelighet at Morten Thorvaldsen syntes veldig synd på seg selv. - Jeg var langt nede, bare tenk deg selv våkne opp og ikke kunne røre en tå?
- Jeg var på sykehuset i tre måneder, deretter bar det til Diakonhjemmet og syv måneders beinhard trening. Svømmebassenget ga meg både styrke og bevegelighet tilbake. Vannterapeuten sa: nå må du slutte å sutre, Morten, du kommer ingen vei med det. Da tenkte, helt enkelt, søren, det har du rett i. Da begynte med å få frem smilet igjen. Jeg kunne ikke gjøre noe med situasjonen, men jeg kunne gjøre noe med humøret.
- Jeg lærte meg å være positiv. Fremdeles må jeg trene hver eneste dag, det kan være slitsom. Men det er ikke slitsom å ha godt humør. Det håper jeg aldri svikter. Har du et godt humør, har du et greit liv.
Morten Thorvaldsen bestemte seg for å komme tilbake på jobben så fort som mulig. Han er lammet i det ene benet, og må bruke skinne. Han fikk prolaps i nakken, ødela høyre hånd og er plaget med spasmer i benet. - Når benet blir slitent, skjer det noe med muskulaturen, sier han. - Det har vært en utfordring å få leger til å forstå situasjonen min. Jeg har kjempet veldig for å få den riktige behandlingen. Doktoren ville ikke tro at jeg ikke har følelse i benet. Da tok jeg en operasjonssaks, satte den i foten så blodet rant: Nå ser du, det er ingen følelse her.
- Det som irriterer meg mest, er at jeg ikke klarer å skrive formskrift lenger. Jeg må skrive blokkbokstaver. Jeg får ikke med meg fingrene.
Familien betyr alt for Morten Thorvaldsen, han er tett på både kone og datter og øvrig familie. - Det er limet i tilværelsen, sier han. - Min svigermor er det sterkeste limet. Hun er en typisk storfamiliemor, som tar seg av alle, og bryr seg om alle. Alle vil til henne og snakke med henne, enten vi er barn eller voksne. Hun deler av sin kunnskap, og er flink til å involvere. Hun er på godt norsk et likandes menneske. Alle bør ha en slik svigermor.
- Det er sant det som sies at når du har det dårlig hjemme, har du det dårlig på jobben. Jeg prøver å ha det bra begge steder. Problemet at kona heier på Rosenborg og jeg på Lillestrøm.
Ulykken har lært Morten Thorvaldsen at livet ikke er en selvfølge, noe han gjentar til seg selv hver eneste morgen. - Jeg prøver å være bevisst i forhold til familien, sier han. - Vi skilles aldri med en diskusjon. Jeg vet aldri om jeg får gjort noe med den diskusjonen i ettertid. I tillegg er jeg blitt bevisst hvordan jeg skal behandle andre mennesker. Jeg ble nok et annet menneske etter ulykken. Jeg hadde ikke samme forståelsen når folk kom til meg og sa de hadde utfordringer.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT.
Morten Thorvaldsen har vært innom det meste yrkesmessig. Fra Forsvaret, som endte med garnisonen i Sør-Varanger – og et «magaplask», til hovmester- og barstilling på Spåtind Høyfjellshotell, ansvar for matserveringen på Oslo Konserthus, lakei på Slottet, leder av Hotel Cecil og nestleder ved selskapsavdelingen på Hotel Bristol til nåværende direktørjobb i Olav Thon Gruppen. - Underveis har jeg lært utrolig mye, sa han. - Tre fantastiske gründere lærte meg å se mulighetene, Olav Thon og ekteparet Barbro og Stig Johansen, som drev Spåtind høyfjellshotell. De lærte meg kunsten å ta lederansvar, til å utvikle mennesker rundt meg og ikke minst, evnen til å se muligheter i det meste.
Morten Thorvaldsen har en egen evne til å stå på. Helt fra barndommen har han tatt ansvar. – Jeg var ikke mer enn elleve år da jeg jobbet på gård i Fetsund, forteller han. – Alene tok jeg ansvar for hele fjøset, jeg melket og stelte dyrene, jeg var ute på jordene, jeg plukket høymole, det vi også kalte møkkstokk, ugresset som jeg måtte plukke ut av høyet før kuene og hestene ville spise det.
- Farfar har jeg vært mest sammen med, og så mest opp til. Han lærte meg å ta ansvar. Han lærte meg også at det ikke nytter å sitte med hendene i fanget. Jeg måtte gjøre noe for å få til noe. Folk kommer ikke automatisk til deg. Du må vise interesse og at du har lyst til å gjøre ting. Den lærdommen har drevet meg frem dit jeg er i dag.
Det er utrolig viktig å få et tidlig grunnlag, fortsatte Morten Thorvaldsen. – Vi blir alle gitt muligheten. Vi er alle født med muligheter. Det gjelder hva vi gjør med den, hvordan vi utvikler oss. Noen utvikler seg godt, noen ikke så godt. Summa summarum er det en verdi i begge retningene.
Som leder er Morten Thorvaldsen med på det meste i Olav Thon Gruppen. – En god leder skal kunne gjøre alt, sa han. - Stig Johansen på Spåtind vasket alle rommene. Han sto i oppvasken og feide gårdsplassen. Han viste meg at en leder må ta ansvar, selv i det små. En leder må bry seg, både om jobben og medarbeiderne.
Selv går Morten Thorvaldsen langt ned på detaljnivå. Faktisk helt ned til den enkleste brosjyre. - Er det tilstelning står jeg i manesjen og styrer det meste. Jeg plukker opp søppel og skifter lyspærer. Jeg kaller ikke på noen for å få gjort den jobben. Jeg finner lyspæra selv. Hvis resepsjonistene ikke ser det, synes jeg de burde være mer våkne. Er jeg våken, bør de også være det.
Han er en konserndirektør som vil være tett på de han jobber med, og ikke minst, hotellgjestene. Derfor kan det nok være litt av en av utfordringene med å jobbe med Morten Thorvaldsen. - Jeg ønsker å være tett på, være hands on hele tiden. Jeg stoler på folk, ja. Men likevel ønsker jeg å være på og vise at jeg er interessert i de som er rundt meg og som jeg jobber sammen med.
- Jeg prøver å vise tillit ved å gi ansvar og å bry meg. Jeg spør ofte: hvordan går det? Jeg kan kanskje på enkelte områder ta litt for mye plass. Hvis jeg synes det går for seint og ønsker fortgang, tar jeg tak i oppgavene selv. Jeg setter store krav til de som er rundt meg. De må stå på.
Hotellbransjen er for lite raus, sa Morten Thorvaldsen. - Du skal selvfølgelig ikke gi bort alt du eier og har, men du skal være stor og vise raushet. Jeg selv er raus med å gi komplementer. En hotellgjest er som å få en gjest inn i ditt eget private hjem. Hvordan ønsker jeg at de skal tas imot her?
Morten Thorvaldsen bestreber seg på å se medarbeidere med problemer. – Mennesker rundt meg skal ha det bra, og jeg ønsker å møte de som har det vondt med forståelse. De som har problemer prøver både jeg og organisasjonen å hjelpe. Det er vi pliktige til. Det viktig å se medarbeiderne, slik at de føler seg både hørt, sett og forstått.
Hva gjør du selv når livet blir for komplisert?
- Hotelldrift er en bransje som krever mye av deg. Et hotell er ikke noe du kan lukke. Det krever fokus hele tiden. Jeg er heldig fordi jeg har en forståelsesfull kone som også har jobbet i denne bransjen. Når livet byr på utfordringer, snakker jeg med henne og mine nærmeste. Jeg prøver å ikke bære ting inni meg. Jeg prøver å få det ut. Blir jeg forbannet så blir jeg forbannet. Og sinnet går på sak og ikke person. Det går heldigvis fort over.
Er det noen sider hos Morten Thorvaldsen som kan forbedres?
- Jeg kan bli fort sint, jeg kan være litt for krass. Spesielt hvis jeg blir irritert, men det går fort over. Hvis jeg synes det går for sakte, når beskjeder ikke blir utført eller når medarbeidere ikke har tenkt gjennom det de legger frem, kan jeg bli irritert. Det er nok disse situasjonene jeg kan forbedre meg. Da kan jeg nok oppfattes som litt usympatisk der og da. Ingen leder er helt strømlinjeformet. Den lederen vil jeg gjerne se i øynene.
Når har du det best med deg selv?
- Når jeg er mest til sted i eget liv, svarer han, og innrømmer at det kan høres litt egoistisk ut. - Det er når jeg får tilbakemelding om at hotellene går bra, jeg trives best, når alle sammen er stolt over det vi har oppnådd. Det er toppen. - Jeg er også glad i naturen. Jeg elsker å se at det spirer og gror, spesielt i egen hage. Laksefiske er toppen, det å stå i min egen verden, kaste med fluestang, høre elva suse forbi og kanskje være så heldig å få en laks, er rekreasjon, det er ikke noe som er bedre enn det…
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.