OSLO. Odd Kåre Rabben døde i dag for 30 år siden, 18. februar 1993. Han var 16-åringen som var blant de første som ga hiv et ansikt i Norge. Hans mor, Vigdis Åse Rabben Vik, var en svært viktig bidragsyter i arbeidet med å spre informasjon om hiv.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT.
-----
MINNER OG MENNESKER. Jeg møtte Odd Kåre Rabben en rekke ganger. Både i intervjuer i TV-programmene til Egil Svartdahl på TV 2 og som solist i Oslo Gospel Choir. Etter hans død, sto Programbladet i spissen for et fond med fokus på HIV-rammede. Et viktig arbeid som så dagens lys etter hans død.
(Denne artikkelen sto på trykk i Vi over 60, er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. Odd Kåre Rabben døde i 1993 og moren Vigdis i 2019).
Vigdis Rabben døde i september 2019. Hun var mamman til Odd Kåre Rabben, som ble født 4. mars 1976 og døde 18. februar 1993. Han ble kjent i Norge som en av de første som sto frem som hiv-positiv etter at han hadde blitt smittet gjennom et infisert blodprodukt som han trengte fordi han hadde hemofili.
Både Odd Kåre og moren Vigdis engasjerte seg aktivt i offentligheten med å spre informasjon om hiv, noe Vigdis fortsatte med etter Odd Kåres bortgang.
I forbindelse med at det var 20 år siden Odd Kåre gikk bort, intervjuet jeg Vigdis Rabben i Vi over 60.
Odd Kåre Rabben hadde tre eldre brødre og to av disse var også blødere. Det fantes ingen medisiner mot hiv/aids på denne tiden. Odd Kåre Rabben ble diagnostisert med hiv i mai 1985, og i september 1989 hadde han fullt utviklet aids. 18. september 1990 sto Rabben offentlig frem som hiv-positiv. På denne tiden ble hiv vanligvis forbundet med homofili. Den 6. februar 1992 ble Rabben invitert på besøk til kongen og dronningen på slottet.
Rabben døde før han fylte 17 år.
Da Odd Kåre døde, var det forferdelig, men jeg følte styrke og trøst i at hele Norge var med meg, fortalte Vigdis Rabben Vik.
- I ettertid følte jeg at jeg kastet meg i hodestups ut i det som skjedde, uten å bearbeide sorgen, sa hun. - En konsekvens var at jeg hadde det vondt i mange år etterpå. Sorgen og savnet var som et åpent sår. Men etter som årene gikk, endret sorgen karakter. Nå er det heller savnet som er tungt å bære. Jeg savner Odd Kåre, han var den yngste gutten mitt.
Odd Kåre Rabben var bare 16 år da han døde av aids, 14 dager før han fylte 17.
- Odd Kåre fikk aldri mulighet til å bli voksen, og jeg kan ikke forestille meg hvor han skulle ha vært i dag, verken av utseende eller væremåte, sa Vigdis Rabben Vik. - Det hadde vært godt å vite hva slags vei han hadde slått inn på. Når jeg møter andre på hans alder, som har stiftet familie og fått både barn, er det veldig sårt. Jeg føler jeg har mistet så veldig mye.
- Jeg har likevel så mye å være takknemlig for, jeg er ikke syk, jeg har andre sønner, svigerdøtre og barnebarn, fortsatte Vigdis Rabben Vik. - Jeg føler ikke utakknemlighet, det jeg føler på, er savnet. Jeg vil liksom aldri bli hel mer. Jeg bærer på noe som jeg ikke våger å vise frem. Savnet ligger der inne i hjertet mitt et sted. Noen ganger er det sterkt og andre ganger er det som en god og myk bomullsdott.
Fremdeles så Vigdis Rabben Vik det for seg at Odd Kåre kom hjem fra skolen, at det lyse hodet hans stakk inn døren og at han sang av hjertens lyst.
- Odd Kåre er lys levende og jeg snakker fremdeles med ham, sa hun. - Han er ikke død for meg. Vi skal alle fare herifra, vi skal alle dø, det er like sikkert som å bli født. Likevel snakker jeg med ham. Når det er på det sterkeste, har vi god kontakt. Da sier jeg: Odd Kåre, du er sola mi! Det er naturlig for meg å si noe slikt.
Odd Kåre Rabben ble hyllet for sitt mot og sin åpenhet. I mange år måtte mamma skjule hvorfor han alltid måtte på sykehus med ham. Ingen vet når han ble smittet av HIV. Men da han var ni år var sykdommen et faktum. Han var tolv år da mamma fortalte hva slags sykdom han hadde. - Han var bløder og jeg får aldri vite om det var jeg som satte den ulykkelige sprøyten eller om det var sykehuset.
- Det var urettferdig at Odd Kåre skulle ble syk, jeg kommer ikke utenom det, fortsatte hun. - Jeg tenker veldig mye på hvorfor, hvorfor skulle det skje meg, hvorfor skulle det skje Odd Kåre? Jeg vet det er litt feil å tenke slik, det virker veldig egoistisk. Han var aldri opptatt av et hvorfor, det var et ikke-tema hos ham. Han sa bare: Mamma, husk at jeg er syk!
Vigdis Rabben Vik syntes det var mer enn urettferdig at Odd Kåre ble syk. - Gud kan være veldig urettferdig, sa hun. - Jeg sier ofte til meg selv: Se på alt som skjer rundt oss, se på nyhetene på TV-skjermen, gjør noe med det. Det er ikke alt man skal og kan forstå, livet er som en gåte.
Mamma er fremdeles en sterk beundrer av sønnen Odd Kåre. Det var hun da, og det er hun nå, over tyve år etter.
- Han var en utrolig gutt, han var så lys og lett, så blid og omsorgsfull. Han var alt. Han var et stort lyspunkt i hverdagen. Men selvsagt hadde han temperament, også.
- Det skjærer meg i hjertet, er når folk sier at jeg har tre barn, jeg har tross alt fire, selv om Odd Kåre har gått foran. Han er fremdeles «lisjeguten min».
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.