DOKKA. Ola Ødegård er død, 81 år gammel. Nå kan du endelig hvile, du hedersmannen Ola. Du har gjort en kjempeinnsats for de som er grovt utnyttet, de som er feilplasserte som evnesvake, de mishandlede – for taperne i dette ofte kompliserte livet. Han ble symbolet på de utstøtte. Dette er hans sterke og dramatiske historie.
MINNER OG MENNESKER. Den gode hjelperen, og Norges dårlige samvittighet, er død, 81 år gammel.
- Han grunnla stiftelsen Rettferd for taperne i 1993, med formål om å hjelpe enkeltpersoner.
- Ødegaard jobbet blant annet for å sikre erstatning til tidligere barnehjemsbarn og andre grupper og enkeltpersoner som hadde blitt utsatt for overgrep og mishandling.
- Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 2005.
Ola Ødegaard ble sendt ut på tiggerferd som 6-åring, grovt utnyttet i fosterhjem og til slutt feilplassert som evneveik. På tross av overgrep og mishandling ga han aldri opp. Han tok skritt for skritt igjen det forsømte.
Ola Ødegård var fram til 2014 generalsekretær i Rettferd for taperne. Arbeidet i denne stiftelsen består hovedsakelig i å hjelpe enkeltpersoner overfor privat og offentlig helse- og sosialforvaltning i Norge. Ola Ødegaards historie og erfaringer fra en vanskelig oppvekst ble gjort kjent gjennom boka Ingen barndom.
(Jeg intervjuet Ola Ødegård i magasinet VI OVER 60. Her er et lite utdrag av samtalen jeg hadde med ham).
Ola Ødegaard var fram til 2015 generalsekretær i Rettferd for taperne, en stiftelse han startet i 1993. Arbeidet i stiftelsen består hovedsakelig i å hjelpe enkeltpersoner overfor privat og offentlig helse- og sosialforvaltning i Norge, og blant annet sørge for billighetserstatning til tidligere barnehjemsbarn og andre grupper og enkeltpersoner som har blitt utsatt for overgrep og mishandling.
Ola Ødegaard fikk flere utmerkelser for arbeidet for «tapere» i Norge, blant annet Kongens fortjenstmedalje i gull i 2005, John Ingolf Alvheims ærespris i 2007 og Velferdsprisen i 2012.
Det var først da Ola Ødegaard satte ord på sin fortid at selvbildet og selvtilliten kom skikkelig på skinner. - Endelig følte jeg meg som et helt menneske, fortalte han. - Nå er jeg ikke lenger taperen som tapte alt i hjem og på skole. Nå er jeg ikke lenger skolehjemsgutten som måtte lyve seg fra jobb til jobb. Jeg slipper å være skuespiller som bløffer seg fra engasjement til engasjement. Livet har vært en eksamen jeg har bestått med sånn noenlunde karakter. Denne vissheten er min største seier over livets brutalitet. Livet har gitt meg mange sår og arr. Men staheten min, optimismen og troen på et verdig liv har hjulpet meg til å mestre det meste i livets motbakker.
Ola Ødegaards barndom er en fortelling om råskap, incest, mishandling og alkohol. Tidlig ble han tvunget til å stjele penger og mat av sine foreldre. Ni år gammel ble han utvist av skolen fordi han hadde stålet 33 øre av lærerinnen Jenny. Han havnet på Ekne offentlige spesialskole for evneveike. I følge ekspertene var IQ`en hans på bare 74.
- Jeg ble utskrevet fra Ekne i 1960, fortalte han videre. – Da jeg sto utenfor porten, med kofferten ved siden av meg, og skulle ut i verden, hadde jeg vært innestengt i syv år. Jeg var forvirret og usikker på min identitet. Jeg trodde jeg var homofil, at det var noe galt følelsesmessig. Jeg ble seksuelt misbruk, fra vaktmester til bestyrer. Og det gjorde at siden det var bare menn som hadde misbrukt meg seksuelt, måtte jeg jo være homofil. Men etter hvert vokste jeg det av meg.
- På Ekne sa de at jeg aldri kunne jobb, de ville uføre meg da de skrev meg ut av skolen. Frem til 1967 hadde jeg aldri fortalt hvor jeg kom fra, jeg løy i alle søknader. Det som har gitt meg styrket har vært at jeg var journalist i tretti år. De årene viste jeg at jeg kunne skrive, at jeg kunne noe, at gjorde en verdifull jobb. Jeg Ola, ble verdsatt.
4. februar 1967 snudde Ola Ødegaards liv seg. Han hadde kommet i kontakt med Dagbladet-journalisten og forfatteren Arne Skouen. - Jeg fortalte ham hele min historie. Han var invitert til Studentsamfunnet i Oslo for å holde et innlegg om handikappedes situasjon i Norge. Du blir med meg, sa han myndig, så skal jeg fortelle din historie og du skal være mitt vitne. En fullsatt sal hørte på temaet: har vi konsentrasjonsleire for barn? Dagen etter var jeg på det beryktede TV-programmet Åpen Post med Kjell Arnljot Wiig. Jeg hadde bakgrunn fra en slik konsentrasjonsleir, Ekne spesialskole for evneveike.
Ola Ødegaard ble tapernes talsmann. I 2009 fikk han erstatning på 300.000 kroner. - En familie kan jeg takke for at det gikk så godt. Biskop Kristen Kyrre Bremer og hans kone Hanna har støttet og gitt meg styrke til å se at jeg var verd noe. Du skal tro du er noe, sa han. Alt for mange sier når de kontakter Stiftelsen Rettferd for Taperne at de ikke er verd noe. Min jobb er å hente frem deres selvtillit og selvbilde.
- Innerst inne har jeg alltid visst at jeg ikke var dum eller evneveik. Jeg tok et par brevkurs og kom meg inn på arbeidsmarkedet. Samtidig begynte jeg å interessere meg for politikk, og i 1977 ble jeg ansatt i Opplandsavisen SamholdVelgerens Dokka-kontor.
I 1978 giftet Ola Ødegaard seg med Anne Marie Svegården, som arbeidet som faglærer i ungdomsskolen. - Det er jo litt originalt det at en lærer faller for et menneske som er skoletaper uten folkeskoleeksamen. Med henne kom tryggheten inn i mitt liv.
- Jeg snakket mye med henne om hva livet mitt har inneholdt. På tross av det giftet hun seg med meg. Det var til og med hennes forslag. Selvtilliten min er blitt meget god, kanskje litt for god, ifølge kona mi. Jeg må ha selvtillit og et godt selvbilde når jeg skal kunne løfte andre mennesker frem. Jeg har god grunn til å være stolt. Jeg er verd noe i meg selv, og jeg er verd noe for andre. Når jeg leser i bibelen var det taperne Jesus tok vare på, han forsto de som falt utenfor.
Det ble sagt da jeg ble født at det ikke var meningen at jeg skulle leve. Men mitt liv har i store trekk vært et verdig liv, et godt liv. Når jeg engasjerer meg for noe, står jeg løpet ut. Meningen med livet er å gjøre noe for andre. I 2005 ble jeg tildelt kongens fortjenestemedalje i gull hvor jeg har stått i en tjeneste som har løftet mennesker. Stoltheten ble ikke mindre etter dette. Jeg kan vært stolt med rette. Jeg ser på meg selv som en vinner i dag. Og jeg håper den dagen vil komme da ordet taper blir strøket fra vokabularet.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.