PER FUGELLI: Gi f… og slapp av

pf1_edited

OSLO. Per Fugelli døde i dag, 13. september for fire år siden. Han ble 73 år gammel. Hadde det vært noe rettferdighet her i verden så hadde han fått leve evig. Jeg møtte ham et par år før han døde.

Pf15.jpg

MINNER OG MENNESKER. Jeg traff Per Fugelli i Botanisk have i Oslo et par år før han døde. Hans store hobby og lidenskap var å slappe av med å rappe sjeldne planter. - Vi slapper av alt for sjelden. At vi er alt for mye supermenn, vi tuller og tøyser alt for lite. Tenkerne og gudene har gitt oss resepten: likevekt. Det er en jævlig vakker og viktig egenskap.

(Dette er et lite utdrag av et intervju jeg hadde med Per Fugelli for næringslivsavisen Dagens Perspektiv)

Han var nesten som en intens religiøs opplevelse. Per Fugelli, mannen som gikk så mot strømmen som det gikk an å gå, i en prat om det som skremmer og det som får fram gapskratten, forakten for alle supermennene, kjærligheten til Afrikas medisinmenn og denne sterke trangen til å rappe blomster i Botanisk hage, og skulle han være så uheldig å bli tatt av vaktene, skyldte han på diverse antall cellegiftkurer. Hadde denne karen fått leve, ville jeg uten fnugg av tvil hatt ham som president i Norge?  

gi-litt-mer-faen-plakat-883434_536x_edited.jpg
Per Fugellis livsfilosofi.

Livet er ikke perfekt, uten feil og fandenskap, var en av Per Fugellis mange spissformuleringer, - vi må godta oss selv og hverandre som medfødt feilvare.

- Jeg vet ikke om det er nødvendig for ledere å få seg noen trøkker i livet for å bli gode ledere, fortsatte han. - Det viktigste er å bry seg om den andre. Det høres kanskje bløtt ut, men jeg tror det er jævlig mye makt i denne omsorgen. Det er drivstoffet som stimulerer det som er den gode leders oppgave, å få frem det beste i folk. Da må du gi medarbeiderne følelsen av at du bryr deg om, at du legge vekt på at de får det til.

- Vi er medfødt feilvare, vi er blandet regnskap, fortsatte han. - Skjønner vi det, vil vi få et mer helsebringende samfunn, vi vil få mer livskvalitet og mer produktivitet i arbeidslivet.

Jeg tror ikke det er nødvendig å piske folk, eller bringe dem inn i forventningens tyranni.

pf3.jpg
Mitt muntre møte med en livsfilosof av de sjeldne.

- Det er en jævlig dyrking av styrke, sa Per Fugelli. - Supermannen skal være høyere, raskere og sterkere enn andre. For Guds skyld, ikke vis svakhet, er mottoet. Vær en vinner, vær nummer en. Det er en rabiat dyrking av styrke i dag. Den dyrkingen av styrke skaper dårlig lederskap. For sånn er faen meg ikke livet for mange. Det er et skuespill, en bløff. For oss andre er livet en blandet fornøyelse. Noen ganger kan vi nyte det fine, andre ganger er vi på felgen.  Noen ganger er vi trygge og stolte, andre ganger plaget av tvil.

- Vi må få oss ut av narrenes skip og forfengelighets tyranni, der hvor man løper rundt og driver skuespill for hverandre. Vi legger målene for suksess så langt borte i horisonten at vi aldri klarer å nå dem. Så løper vi på oss melkesyre og får sure liv med utbrenthet.

tumblr_p2m6bpFQNv1weiqbko1_1280.jpg

Per Fugelli hatet stress. Det er en del av livskvaliteten hans.

- Vi kan forebygge hvis vi har kloke ledere som ikke løper etter folk og pusher og forlanger og at de også skal ligne på supermenn. Vi må ha mot til lete etter vårt eget Nokpunkt.  Kroppen og sjelen sier på et tidspunkt fra, det er nok nå.

- Hvem har sagt deg at du kom til verden for å få solskinn og lykke på ferden? spør sangen.

- Det burde ingen si. Nokpunktet er for det ufullkomne mennesket og det rause samfunnet. Grunnstoffer i Nok-mentaliteten er takknemlighet, glede og måtehold - ikke med sigarer fra Cuba eller italiensk iskrem, men i krav og forventninger til liv og samfunn og kjærester og guder.

- Jeg mener ikke at vi skal legge oss i hengekøyen og være slappfisker, fortsatte Per Fugelli. - Det har ingen lyst til. Du og jeg eller barnebarna våre er født med et utviklingsgen som sier at menneske, ta deg selv i bruk, ta og gjør noe med anleggende dine, være i forbedring, vær i foredling. Det jeg er imot, er overdosen. Vi har en tidsånd som er preget av for mye prestasjon og perfeksjonisme. Det gjør mennesker triste og stive og fører mye ulykke med seg. Vi kunne hatt det forbanna mye bedre om ledere og ansatte kunne synge: det som skjer det skjer! Gi litt mer faen og slapp av. Ikke vær så krampaktig hele tiden.

En av Per Fugellis underlige tulle- og tøyse-hobbyer var å stjele blomster i Botanisk hage.

- Når jeg ser en vakker krysantemum som jeg gjerne vil ha med meg hjem, spionere jeg på vaktholdet, som har sin egen rytme, de går sine runder, med faste klokketider. Jeg vil helst ikke ødelegge noe, jeg går ikke bort å røsker blomstene opp av jorden slik at det blir et stort sår. Jeg må vise hensyn, ta blomster på baksiden av en busk eller under dem, der ingen vil merke om de er borte. I tillegg må jeg ha klær som egner seg, rause treningsdrakter, hvor jeg kan gjemme plantene på brystet.

- Jeg har bevisst fraternisert med vaktene og fått goodwill. Vil du høre mine gode unnskyldninger? Blir jeg tatt, sier jeg at jeg har vært syk i flere år, jeg har gått på cellegift, som påvirker hjernen av og til. Eller jeg har sagt at kjæresten min har bursdag, at jeg har glemt å kjøpe blomster og at jeg er så glad i henne. Tilgi meg for bare denne ene gangens skyld.

- Jeg er veldig glad i Knut Hamsun, som har spurt: hva skjer etterpå, når jeg dør? Han var atomist, han hadde nok ingen Gud, men trodde at når vi dør går molekylene tilbake til universets felleskapsbank, hvor de blir de hentet ut igjen, og blir til nye skapninger.

- Hvis atomene til Per skulle finne på gå inn i en blomst i Botanisk hage, ville jeg bli en peon, den er så flott, den er så potent, kraftfulle og vitale. Det hadde vært så deilig å være en peon.

TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.

Address

  • Adresse:
  • E-post:
  • Tlf.:

Our company

Our services

Pellentesque habitant morbi tristique senectus et netus et malesuada fames ac turpis egestas.