DRAMMEN. For nøyaktig 50 år siden hadde jeg Per Hafslund som uforglemmelig biologilærer på Drammens Gymnas. Vel 15 år etter hadde jeg et halsbrekkende intervju med ham hjemme på Frogner i Lier. 30 år senere intervjuet jeg barna hans, Trine, Truls og Øyvind. Jeg blir aldri kvitt minnet etter Per Hafslund.
MINNER OG MENNESKER. Per Hafslund (født 20. juni 1918, død 2. mai 1990) var en norsk zoolog, lærer, fotograf og formidler, kjent som programleder i NRK og av flere kalt landets første TV-kjendis. Han ble tilknyttet NRK radios skolekringkastingen (1952) og lagde flere programserier.
I dag er det 104 år siden min store helt, Per Hafslund, ble født. Han fikk oss elever på Drammen Gymnas til å gjøre de utroligste ting, stikke handa ned i en maurtue, spise meitemark og gumle i oss sleipe torskeøyne.
Selv var han lykkelig for å være i live. Han hadde overlevd på bare flaksen.
SE HER: En grevling i studio.
Han fortalte nemlig i et intervju jeg hadde med ham for vel 60 år siden: Jeg skulle studere salamandre i en uttappet dam utenfor Drammen. Det var myrlendt rundt meg og jeg hoppet fra tue til tue. Det gynget og sprutet, men jeg tok det som et resultatet av min litt omfangsrike korpus.
Da jeg skulle hoppe bort på den siste tua, og trodde jeg hadde fast grunn under meg, ja, da forsvant jeg, rett ned i gjørmehavet, bare hårfestet stakk opp. Jeg kjempet som en desperat i flere timer.
SE HER: En tigerphyton i studio.
Møkkete, gjennomvåt og skjelven sto jeg til slutt på kanten av myra. Hadde det ikke vært for min gode venn Karsten Edvardsens livreddende grep, hadde jeg forsvunnet ned mot jordens indre, og blitt der. Heldigvis reddet jeg salamanderne...
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT.
Per Hafslund hadde vært 100 år i dag om han ikke hadde levd så risikofylt. Han døde allerede som 72-åring, full av de utroligste dyreopplevelser. Jeg takker ham for at jeg sjøl er blitt så nysgjerrig. - Han var overhode ikke noe A4-menneske. Han var ikke tam. Måtte jeg ha noe av dette i meg.
Det var få som kunne temme Per Hafslund når han fikk fjerten av natur, enten det var under bruene i Drammen, langs bekkefar, i maurtua, langs strandkanten, i tjernet eller myra. Han var zoologen og naturmannen som fikk befolkningen til å benke seg nysgjerrig – og forskrekket - foran radio- og TV-apparatet i nesten fire tiår.
SE HER: Syn og fjernsyn.
- Forskjellen på ham og de andre forskerne, var at han brød seg ikke om de «valgte sannhetene», om det var professor den eller den som hadde sagt det, han skulle være hands on, han ville oppleve og selv finne ut om ting stemme eller ikke.
Per Hafslund var ikke stueren, han fulgte ikke reglene, han var mer opptatt av hoggormen selv, enn det som sto i læreboka. - I tillegg hadde han et unikt formidlingsbehov, fortalte barna hans, Trine, Truls og Øyvind meg. - Egentlig lagde far norsk fjernsyns første reality-show.
- Jeg fikk etter hvert den samme interessen som ham, sa Truls Hafslund. - Jeg ble interessert i småkryp, det som andre ikke så. Jeg kikker under alt som er for å finne småkryp. Jo mindre jo mer interessant.
Det var kjempespennende å vokse opp med en så spesiell person som far, sa Trine Hafslund Wang, - det var aldri en dag som var lik. De utroligste ting flakset rundt hjemme. Mor var meget tålmodig. Jeg husker far hadde TV-sending hjemmefra, om flaggermus. Hos oss var aldri dyrene stengt inne i bur. De hang i gardiner og krabbet og fløy over alt. Da programmet var ferdig skulle jeg legge meg, og våknet av at noe flakset rundt inne på rommet. Da jeg åpnet øynene så jeg rett inn på de skarpe tennene til en flaggermus. Jeg hylskrek.
- Far kom farende. Men det var ikke hjelp å få hos ham. Han satte seg heller på sengekanten, og så måtte jeg klappe flaggermusen. Typisk far det, vi skulle ikke være redde for noe slags dyr. Vi var redd likevel.
- Fellesnevneren for oss barna er gener, fortsatte Øyvind. – Og disse genene har med genuin nysgjerrighet å gjøre. Vi klarte ikke stoppe entusiasme hans. Han glemte alt annet rundt seg på grunn av fascinasjonen for alt som kunne krype og gå.
Per Hafslunds TV-program gikk på direkten. Plutselig fikk han et innfall, og da kunne man bare glemme alle andre planer.
SE HER: Rolf Just Nilsen parodierer Per Hafslund.
- Etter at far hadde vært i studio måtte alle være forsiktig, for ingen visste hva som lå igjen etter ham, sa Truls. – En gang svermet det massevis av veps i studio. En annen gang ødela en grevling alt utstyret. Men far ordnet opp. Han var så oppslukt av dyr at han ble dyrene selv.
- Vi måtte ofte hente far på sykehuset, fortsatte Trine. - Dette må dere ikke gjøre, sa han ofte. En gang stakk han armen ned i en sjøanemone. Den har nesleceller, sa han, så dere kommer til å brenne dere. Han fikk en kjempehevelse, og så var det rett på sykehuset.
- Jeg er ekstremt takknemlig for å ha arvet nysgjerrigheten og entusiasmen, sa Truls. – Jeg er glad jeg har arvet en far som led av den sjeldne sykdommen Curiosa chronica, han var kronisk nysgjerrig, og ekstremt opptatt å fortelle om det han var opptatt av. Jeg tror han villa ha betalt for å være på TV, istedenfor selv å bli betalt.
- Far hadde mange ukjente sider, sa Øyvind. – Han hadde musikkgehør og spilte meget godt piano. Han var rå til å tegne, og kunne tegne med den ene handa og skrive med den andre, samtidig, og skrev like fint med venstre som med høyre. Få av oss visste at han var rå på skøyter og suveren i bandy, han var et idrettstalent.
- Vi er kjempestolte av far, sa Trine, Truls og Øyvind Hafslund, - og vi blir mer og mer stolte jo eldre vi blir. Han lever fremdeles, minnene bare forsterker seg.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK. NORSK UKEBLADFOTOS: ALLAN IVERSEN.