OSLO. Han skulle bare være tre måneder i Oslo. Nå har 84 år gamle Gino Valente gitt oss matglede i seks tiår. Hans restaurant Valentes i Vika er verd et gourmetbesøk. Opplev italiensk mat og italienske viner – og legenden Gino og datteren Marisa.
RESTAURANT VALENTES: Da dørene åpnet til Gino Valentes osteria Italiana – Norges første italienske restaurant i 1970, var Marisa bare to år gammel. Lite visste hun, der hun stabbet mellom bordene, at dette skulle bli hennes levebrød og at luktene, maten, menneskene og stemningen i disse lokalene skulle bli selve fundamentet, kjenningsmelodien, i henne liv.
Ruseløkkveien, N-0251 Oslo
Telefon: + 47 22 17 44 44
Epost: valentesvika@gmail.com
Det var i 1970 Oslos første Italienske restaurant så dagens lys. – Min far, 28 år gamle Gino Valente, ble raskt hovedstadens mest eksotiske innslag med nyheter som pasta, pizza og cappuccino på menyen, forteller Marisa Valente.
- I over 50 år har han lært nordmenn mye om det Italienske kjøkkenet gjennom en lang karriere i restaurant og TV-bransjen. Ginos mattips på TV Norge gikk hver dag frem til 2006.
Nå er Valentes tilbake i bybildet. Sammen med sin eldste datter Marisa driver de spisestedet Valentes i Vika i Oslo.
Tilbake til Oslo på 1970-tallet. I Kirkeveien ligger Gino Valentes restaurant Valentes over tre etasjer med italienske spesialiteter på menyen og trubaduren Lamberto syngende mellom bordene.
- Her vokste jeg opp, sier Marisa Valente, Ginos datter. – Jeg er født i Norge, men med en far som bar med seg hele Italia i både stemme, ryggmarg og blikk.
- Pappa var kjøkkenets sjel: der luktet det alltid hvitløk, urter og respekt for gode råvarer. Jeg lærte tidlig at min plass ikke var ved komfyren – den var ute i rommet, blant gjester, stoler, servietter, stemning og hektisk tempo.
Aller først begynte jeg i oppvasken. Deretter vasket jeg kontoret og bar tallerkener, smilte sjenert og tok imot bestillinger med aksenten til en som både er hjemme og fremmed på samme tid. Jeg vokste opp mellom bordkanten og blikket til pappa, som fulgte med og med en slags stolt årvåkenhet: «Servicen, Marisa, den begynner lenge før gjestene setter seg».
Jeg ble en naturlig del av restauranten. Lærte meg å lese et bord før noen hadde rukket å sette seg. Visste hvem som ønsket å snakke – og hvem som ville ha stillhet.
Livet er sjelden en rett linje, så omstendighetene bar meg ut av familierestauranten da finanskrise og sykdom i bedriften og familien kom.
- Likevel hadde Valentes alltid en spesiell plass i hjertet mitt. Jeg var flyvertinne, personlig trener og mamma for tre barn på fulltid.
ed denne historien bak seg har Marisa skrevet en vakker liten historie- og kokebok med familiens oppskrifter, men også en hyllest til faren Gino Valente – hans reise og livsverk, som det nå er et privilegium å få lov til å bygge videre på.
- Av pappas tre døtre (Marisa, Gina og Stephanie) er jeg den som er absolutt likest pappa i lynne, fantasi og forretninger.
Jeg er derimot den av oss som er absolutt minst interessert i selve matlagingen og dermed den av oss som kanskje er minst begavet på kjøkkenet.
Det betyr ikke at jeg ikke vet hvordan ting skal gjøres, men derimot at jeg elsker å spise resultater mer enn jeg elsker å lage det hele. Derfor er min filosofi at det enkleste ofte er det beste.
Rene enkle retter med få ingredienser er det jeg setter mest pris på. Jeg er nøye med at råvarene skal være av god kvalitet, men retter med intrikate operasjoner og sauser som skal reduseres meg der og kokes ut meg her, er å kaste perler for svin for meg.
Sånn sett er det Italienske kjøkken og jeg bestevenner – nettopp fordi det er enkle rene smaker med ytterst lite dilldall som dominerer.
Hva er vel bedre en bruschetta al pomoro og et glass prosecco på en varm sommerdag?
Eller en lettvint og god minestrone på en hustrig høstdag?
For meg er gleden av et godt måltid uslåelig. Ingen samtaler blir bedre enn nå de foregår rundt et hyggelig dekket bord med deilig mat.
Det er selve livet – og livet er som kjent ikke det verste man har. Livet er for kort til å spise dårlig mat, og dekke med stygge servietter.
Jeg stjeler sitatet til Sophia Loren, som sier: I`d rather eat pasta and drink win than be a size 0.
Da vi atter en gang åpnet dørene til Valentes, nå i Vikaterrassen i Oslo, var det bare som å gjenoppdage en gammel kjærlighet og børste støvet av en kjær skatt.
Gino er den samme. Han styrer sitt kjøkken om bare med litt krummere rygg og hvitere hår. Han lar sine kokker gjøre det tungste arbeidet nå, men kontrollerer sine sauser og oppskrifter daglig.
Selv etter at han trakk seg litt mer tilbake fra kjøkkenet, sitter han nesten alltid ved det lille hjørnebordet, med ryggen til veggen, med blikket ut over hele lokalet. Ikke for å kontrollere – men for å være der.
Ofte vinker han meg til seg og spør: Hvordan smakte det for bord tre? De spiste ikke opp – er alt bra?
De gangene jeg lurer på om noe skal endres, eller vil modernisere for mye – minner han meg på: Vi er ikke her for å imponere. Vi er her for å gi dem noe ekte. Ikke vær en kopi, vær en original. Det er ingen sak å skape en suksess, men å beholde den – det er hardt arbeid.
Vil du også lage Marisa Valentes favorittretter? Her finner du to enkle oppskrifter.
BRUSCHETTA AL POMODORO
4 stk. plommetomat
2 ss olivenolje
1 båt hvitløk
2 ss finhakket frisk basilikum
4 skive brød
0,5 dl olivenolje
3 båt hvitløk
8 blad frisk basilikum til pynt
Slik går du frem: Dypp tomatene i kokende vann i 30 sekunder for at skinnet skal løsne. Ha i iskaldt vann og trekk av skinnet.
Del tomatene i fire og fjern tomatkjernene. Del tomatkjøttet i terninger og bland med olje, finhakket hvitløk og basilikum. Smak til med litt salt og pepper.
Sil av all ekstra væske for å unngå at bruschettaene blir bløte.
Pensle fire skiver brød med olivenolje og finhakket hvitløk. Ha over på en stekeplate med bakepapir og stek dem svakt brune midt i ovnen på 200 °C.
Fordel tomatfyllet på skivene og pynt med basilikumblader.
MINESTRONE
Minestronesuppe med bønner og parmesan
1 stk. løk
2 båt hvitløk
2 stk. gulrot
2 stilk stilkselleri (stangselleri)
150 g pancetta eller salsiccia (italiensk pølse) bacon i terninger
1 dl tørr hvitvin (kan erstattes med buljong)
6 dl grønnsakbuljong (utblandet)
1 boks hermetiske tomater , gjerne cherrytomater (á 400 g)
2 stk. laurbærblad
1 ts tørket oregano , eventuelt frisk finhakket oregano
0,5 ts tørket basilikum , eventuelt frisk finhakket basilikum
1 boks hermetiske limabønner (butter beans)
150 g kokt pasta (sløyfer, makaroni eller andre små pasta)
Topping: 2 ss friske urter (persille, basilikum e.l.) til pynt
2 ss revet parmesan eller annen vellagret ost
Slik går du frem: Finhakk løk og hvitløk. Skrell gulrot og rens stilkselleri, og kutt dem i små terninger.
Skjær bacon/pancetta eller salciccia i små terninger, og fres til det er gyllent i en gryte med litt olje.
Ha løk, hvitløk, gulrot- og selleriterninger i gryten og fres til løken er myk og blank.
Tilsett vin og la den fordampe litt før du tilsetter grønnsaksbuljong, hermetiske tomater, laurbærblad og tørkede krydderurter.
La suppen småkoke under lokk i ca. 10 minutter.
Skyll bønnene i en sil, og ha dem i suppen sammen med kokt pasta. La alt bli gjennomvarmt. Smak eventuelt til med salt og pepper.
Dryss gjerne friske urter og revet parmesanost over ved servering.
Server gjerne også et godt stykke brød til.
ET SAMARBEID MELLOM ØYVIND RISVIK OG MARISA VALENTE.