KRØDEREN. Nå skjer det endringer ved Ringnes Gård ved Krøderen. Etter en grundig vurdering har Morten Leite og Kenneth K. Tangen valgt å ikke utløse opsjonen på nye 5 år ved den vakre herregården under Norefjell. Nå er det like vakre Rjukan Admini Hotel som skal nyte godt av deres entusiasme og kompetanse.
MORTEN OG KENNETH SKIFTER HERREGÅRD. De hadde en avtale om å leie Ringnes Gård, den vakre og historiske herregården under Norefjell, i fem år med opsjon om nye fem år. - Om vi ønsket å drive i nye fem år måtte vi utløse opsjonen innen midten av januar i år, forteller de til DittNorden. - Vi varslet gårdeier før jul om at vi ville fullføre kontrakten om de første fem årene og derfor avslutte driften senest i desember 2022. Det har vært både spennende og krevende, spesielt med tanke på to år med en pandemi. Men vi har levert overskudd i selskapet i alle årene.
Nå retter Morten Leite og Kenneth K Tangen fokuset på det flotte og ærverdige hotellet Rjukan Admini Hotel. Vi ønsker dem all lykke på den nye ferden. - Vi har verdens beste Kaia Dokka som hotellsjef på Rjukan Admini Hotel, sier de.
Sølvvoldveien 3, N-3660 Rjukan
Telefonnummer: + 47 908 94 909
Innbyggerne i Tinn er blitt godt kjent med det hyggelige, sympatiske og energiske paret som tok over driften av Rjukan Admini Hotel først i 2016, så etter en liten pause, fra juli 2019, etter å ha drevet Rjukan Admini Hotel og Ringnes Gård samtidig. Begge har lang erfaring fra hotell- og servicenæringen der Morten bl.a har vært salgsdirektør for Rica hotellene, salg- og markedsdirektør for SeaDream Yacht Club og hotellsjef for Gaustablikk Høyfjellshotell – for å nevne noe. Kenneth har hatt daglig ansvar for storslåtte Theatercafeen i over ti år og var med Morten siden dag en som hotellsjef på Ringnes Gård. Nå har de altså valgt å konsentrere seg om Rjukan Admini Hotel.
Rjukan Admini ble reist av Hydros grunnlegger Sam Eyde i 1908 – og var frem til 2015 utelukkende brukt av Hydro til styremøter og ramme ved fine og viktige besøk.
Kongelige gjester har bodd på Admini når de har besøkt Rjukan. Kong Haakon bodde her da han åpnet Rjukanbanen i 1909, Kong Olav overnattet her mens han ennå var Kronprins. Sjahen av Iran og Farah Diba besøkte Rjukan i 1961 og bodde på Admini. Også Dronning Margrethe av Danmark og Dronning Sonja har flere ganger overnattet på Rjukan Admini Hotel etter fjellturer på Hardangervidda.
I dag kan du som hotelgjest, få oppleve dette historiske huset i sentrum av Verdensarvsbyen Rjukan.
Rjukan er sammen med Notodden på UNESCOs verdensarvliste! Rjukan-Notodden industriarv er unik i verdenssammenheng. Historien om Norsk Hydro med pionerene Sam Eyde og Kristian Birkeland er mangfoldig og fascinerende. Som verdensarv kan regionen fortelle om industrieventyret der vannet blir gjort om til elektrisk kraft, og der kunstgjødsel ble produsert for en voksende befolkning i verden.
Det er et like spennende sted sted Morten og Kenneth forlater.
Ringnes Gård er en av Norges beste og vakreste herregårder. Her kan vi la blikket hvile ut over fjellet, naturen, himmelen og dyrelivet.
Blant grønnkledde åkrer og skoger, under Norefjells skiparadis, langs Krøderfjorden, liggerherregården. Ringnes Gård ligger ved elva Ringnes som har sitt utløp i Krøderfjorden, rett under Norefjell.
Familiegården fra 1325 er en av Norges eldste middelaldergårder og odelsgods, og har gått i arv i familien i over 700 år.
Her er noe av historien til Ringnes Gård.
Den første eieren av dette vakre stedet var Erik på Ringnes som er nevnt i et "skinnbrev" fra 17. oktober 1325.
Ringnes Gård har vært i familiens eie i 700 år og er en av Norges eldste slektsgårder,
Det var en Anders Knutsen Ringnes som overtok den vakre trebygningen i 1837, men maktet ikke å drive gården, og solgte gården i 1858, til sin svoger Anders sønner, Ellef og Anders.
Anders Ringnes, faren til bryggeristifterne Amund og Ellef, måtte etter flere mislykkede forsøk på å forvalte eiendommen, overdra eiendommen til sin svoger i år 1855. Sønnene måtte derfor forlate farsgården, og bosette seg hos en slektning i Drammen. Her fikk de formell utdannelse ved en videregående skole.
Videre gikk veien for guttene til Oslo i år 1860, dette skulle vise seg å bli starten på en av Norges største bryggerihistorier. Vi kjenner det i dag som Ringnes Bryggeri.
Ellef ble kontorist på Christiania Bryggere. Og om ikke lenge begynte den andre sønnen som bryggerilærling. I 1896 kjøpte brødrene tilbake gården og det var ingen tvil om hvem som skulle drive gården. Ellef hadde 14 barn mot Amunds seks. Med andre ord, den som har flest barn er berettiget å drive en herregård.
Siden har gården stått der akkurat som på Ellef Ringnes tid.
Brødrene holdt et gjestfritt hus for venner og forretningsforbindelser - ja, endog for kongelige gjester, i forbindelse med sin blomstrende bryggerivirksomhet.
Både norske og svenske kongelige har besøkt Ringnes Gård. Kong Oscar, arveprins Gustav Adolf, senere kong Gustav VI Adolf av Sverige har besøkt herregården. Både vår egen kong Haakon og hans kjære dronning Maud, besøkte gården rundt 1010. Kong Olav kom på besøk i forbindelse med de alliertes skimesterskap i 1947.
Dessverre brant bygninger og løsøret ned under en storbrann i år 1618.
All bygningsmasse bortsett fra låven brant til grunnen, og alt fra skylddelingsforretninger, eiendeler og inventar gikk i oppløsning. Det eldste objektet som i dag befinner seg på gården, er en herskapelig eikekiste fra år 1682.
Eiendommen og gården er fremdeles i familiens eie, Knut Erik Ringnes har som sine forgjengere overtatt gården etter sin far, som har gått i arv i samme familie i over 700 år.
På herregården finner man i dag historie i alle rom og vegger. Ikke noe annet sted kan du oppleve den ekte "Ringnesfølelsen" som på Ringnes Gård.
Nå er Ringnes Gård er på utkikk etter noen som har erfaring med å bygge opp herregården med fokus på konferanser, familiebegivenheter, mat, øl og vin. Kravet er at de nye drifterne av Ringnes Gård kan arbeide med kravstore kunder, som stiller høye krav til mat, servering opplevelser og service.
Det skal bli vanskelig å finne gode erstattere for Morten Leite og Kenneth K. Tangen.
TEKST: ØYVIND RISVIK.